Juste skrev:
Når det gjelder spørsmålet om ytringsfrihet så er jeg personlig av den mening at den overhodet ikke skal begrenses på noe vis. Et hvert menneske har rett til sine meninger, og til å ytre dem i plenum. Det være seg om de er nazister, rasister, kommunister, hedninger, kristne osv. Et hvert sivilisert samfunn er basert på åpen meningsutveksling uten sensur. Dersom man er uenig med det som blir sagt, så argumenter imot. Og nei, det og foreslå at Staff tar livet av seg er ikke noe godt argument.
Dette var en veldig god argumentasjonsrekke.
kie skrev:
Jeg mener at vi faktisk trenger urokråkene våre også. Viktige tema blir diskutert. Man blir mer bevisst egne holdninger og standpunkt. Og midt i provokasjonen så kan det også hende at det er en kjerne av sannhet. Når vi først kommer over de første reaksjonene, så hender det at det er et viktig poeng som dukker opp. Staff er god på å peke på problemer i samfunnet. Uansett hvor ville hans løsninger og virkelighetsforståelse kan virke, så har han det med å sette fingeren på samfunnets ømme punkter.
I denne saken har det i mine øyne vært et viktig poeng dette med "ødelagt for livet" og andre ting overgrepsofre kan bli fortalt og hvordan dette bidrar til å gjøre situasjonen verre for dem. I tillegg har man altså et nesten enstemmig samfunn som erklærer sitt syn på overgrep og bagatellisering av disse. Staff sier høyt det mange overgrepsofre møter av holdninger i egne familier. Ved at han sier det høyt, så får også overgrepsofre høre et rungende motsvar fra alle oss andre.
Og så er jeg veldig enig i denne her.
Å ha mennesker som brøler i motvind er viktig for samfunnet. Jeg kan være så eitrende forbanna på folk som mener ting jeg mener er helt på jordet. Men samtidig får jeg tenkt gjennom ting og testet mine egne holdninger og argumenter. Det er ikke til å stikke under en stol at Staffs siste krumspring nå diskuteres overalt - på jobb, på kafé og på bussen. Og det er viktig. Selv om jeg nødvendigvis ikke er enig med han, så blir saken diskutert.