Lyd/bilde/hjemmekino, er dere opptatt av det?

Digre skjermer er ikke noe særlig å se Dagsrevyen eller andre typiske TV-programmer med "talking heads" på, men vi bruker bare TV-en til film (og TV-serier) og spill, og da synes jeg det er bra å ha den så stor som mulig.

Jeg ser også mest film, og store skjermer egner seg selvsagt best til dette. Det er jeg enig i.

Hattifnatten skrev:

Jeg synes gammeldagse TV-er er litt sjarmerende, men som sagt så er det skjermstørrelsen jeg får litt hetta av.
Flatskjermer på noen og tyve er greit nok, men når de nærmer seg 50 og man har stue som er mindre enn vår (60 kvm) så synes jeg skjermen blir voldsomt dominerende.

Den ser jeg. Men jeg synes allikevel en tv som feks. Phillips 32" widescreen er MYE mer dominerende enn en LG 42" LCD, fordi Phillipsen buler sånn utover og tar mye mer plass i en liten stue. LCDen blir stående mer i bakgrunnen, selv om den er større.

Stor skjerm er visst kult til spill også, har jeg hørt. Selv blir jeg bare svimmel av bilspill på 150" lerret, men Buzz og slikt går fint. I stua vår har vi 42" Panasonic plasma, og serier og slikt ser vi der.

Vi spiller for øvrig ikke høyt på kveldstid, det hender det blir film utover 22.00 i helgene, men da har vi lyden lavt på. De nærmeste naboene våre har voksne barn og lager mer leven enn oss. Mannen ser av og til film med lyd på øret hvis han står opp før meg, så vi overlever vel på den måten etter at babyen kommer også.

Den største utfordringen ved å ha en sånn hobby er egentlig å finne et nytt sted å bo - vi kjøpte huset vi bor i nå fordi det har ei stor, ekstra stue, og det har vist seg å ikke være like lett å finne andre hus med så store rom her ute på bygda. Vi ender nok med å bygge nytt hus ...

Nei, aldri får slikt komme inn i min stue. Det holder med en, i mine øyne, svær tv om vi ikke skal ha masse høytalere osv. i tillegg. Estetisk sett er det blodharry med slikt, synes jeg

Om vi noen gang får oss stor enebolig med rom til overs kan selvsagt sambo få kjøpe seg hva han vil av hjemmekinoutstyr og ha på gutterommet, men jeg har ikke inntrykk av at det er noe han ønsker seg. Han er langt mere opptatt av tv/dataspill og en TV som er flotters til slikt det har han allerede investert i.

Vi har noen venner med sånn supersuper hjemmekinoanlegg, men jeg ser ikke sjarmen heller jeg, det er titusen ganger bedre å dra på ordentlig kino. Men, så klart, vær sin lyst

Her må jeg nesten skryte litt og si at vi foreløpig har trådens største tv på 70". En fra Sony, jeg aner ikke resten av spesifikasjonene. Men det er i allefall med alt av HD og så videre. Som dere skjønner er denne tven ikke mitt verk, men mannens. Vi har også bra anlegg med 5 høyttalere rundtom. Tven ruver i stua ja, men det er verst når tven er på. Det går faktisk an å slå den av og da blir den ikke spesielt interessant å se på og jeg legger ikke merke til den lenger. Vi ser ikke mye på dagsrevyen og andre "hodeprogrammer", men bruker den mest til film, tv-serier og for mannens del - playstation og xbox. Jeg synes det er genialt med stor tv til film og tv-serier, men det går ikke an å ha tven på under besøk eller sånt som jeg vet noen har - da blir alle veldig ukonsentrerte. Så da har ikke vi det. Ikke noe problem.

Jeg synes fordelene med å se film hjemme i stedet for på kino blir stadig flere. Jeg liker det å gjøre en film til en "happening", noe man drar et sted for å gjøre, og å komme seg ut av huset, men selve filmopplevelsen blir i de fleste tilfeller egentlig bedre hjemme. Ofte minst like bra lyd, skarpt bilde, og ikke minst ingen forstyrrende teksting. Pluss at det gjerne er billigere, man trenger ikke barnevakt, og kan starte filmen akkurat når det passer en selv. 🙂

Helt enig med deg, Skilpadda.

Bedre stoler, øl i kjøleskapet når man vil ha, og ingen som snakker med sidemannen eller tekster kjæresten underveis er også store fordeler. 😀

Ja, viktige ting du nevner.
Jeg har ingen mann, så jeg har stua helt for meg selv når jeg ser film, ingen forstyrrelser, med mindre barna våkner da.

Herlig. 😀

Vi har et veldig bra stereoanlegg, men har ikke investert noe i hjemmekino. Jeg synes opplevelsen blir så tam på slike hjemmekinoanlegg (av den typen som det er mulig å forsvare å bruke penger på) at det kan være det samme. Det faller så grundig gjennom i forhold til kino uansett at det er ikke bryet eller pengene verdt for meg.

Derfor har vi en ti år gammel B&O-TV og går på kino så ofte som mulig i stedet.

Hva man foretrekker kommer jo veldig an på hvilke elementer man synes er viktigst i filmvisningen/filmopplevelsen. Det er såpass mange forskjeller på en kinoopplevelse og det å se en film hjemme at jeg godt kan skjønne at folk foretrekker ulike ting. Jeg synes både teksting og publikummere som snakker sammen er så forstyrrende at det irriterer meg aktivt hver gang jeg er på kino, men følelsen av å være "omsluttet" av filmen, og det å se den sammen med mange andre, er fremdeles noe jeg ikke får hjemme. Og så er det som sagt hyggelig å gjøre en tur ut av det.

Det aller viktigste når jeg skal se film er nå forresten uansett selve filmen. Og der har hjemmevisning den kjempefordelen at jeg har mange flere filmer å velge i, og at jeg kan se akkurat den filmen jeg vil, nesten uansett hvilken det er, og akkurat når jeg vil. Det er også en stor medvirkende årsak til at jeg ofte foretrekker å se film hjemme.

Skilpadda skrev:

Jeg synes både teksting og publikummere som snakker sammen er så forstyrrende at det irriterer meg aktivt hver gang jeg er på kino

Det med publikummere som prater er jeg helt enig i, det er ingenting som er verre enn det. Men tekst synes jeg er ok, fordi jeg av og til går glipp av viktige poeng om det ikke er tekstet. Feks. så mumler kanskje skuespillerne, de snakker en dialekt jeg ikke skjønner så mye av eller jeg sitter og spiser potetgull og hører ikke noe over knasingen. Men jeg foretrekker alltid engelsk tekst, får flass av norske oversettelser.

Vianne Rocher skrev:

Nei, aldri får slikt komme inn i min stue. Det holder med en, i mine øyne, svær tv om vi ikke skal ha masse høytalere osv. i tillegg. Estetisk sett er det blodharry med slikt, synes jeg

Det er derfor man har kjellerstue med plass til sånt. Jeg hadde ALDRI hatt fullt hjemmekinoanlegg i stua, med mindre det var et sånt lekkert sett til 100.000,- som jeg så i et elektroblad en gang. Nei, alt slikt skal ned i kjellerstua.

Brenda skrev:

Naboen har vel ikke barn da regner jeg med.

Korrekt.
Hadde vi hatt hus/tomannsbolig/rekkehus/veldig lydtette vegger kunne jeg kanskje vurdert det. Det er selvsagt ikke dumt å kunne ha en skikkelig filmkveld hjemme, med god lyd, varmt popcorn og kald øl rett fra kjøleskapet.. Men i en høyblokk fra 60-tallet, hvor man hører ALT naboen foretar seg? Ikke faen.

Skilpadda skrev:

Jeg synes fordelene med å se film hjemme i stedet for på kino blir stadig flere. Jeg liker det å gjøre en film til en "happening", noe man drar et sted for å gjøre, og å komme seg ut av huset, men selve filmopplevelsen blir i de fleste tilfeller egentlig bedre hjemme. Ofte minst like bra lyd, skarpt bilde, og ikke minst ingen forstyrrende teksting. Pluss at det gjerne er billigere, man trenger ikke barnevakt, og kan starte filmen akkurat når det passer en selv. 🙂

Det er jo en del av det fantastiske med å stikke på kino etter at man har fått barn da- at man kan gjøre det til en "happening" med en tur på cafè først og så kino, bare jeg og sambo. Vi er kanskje heldig som har barnevakter som gjerne sitter i ukedager for å passe poden imens vi gjør sånne ting, men deilig er det uansett.

Jeg har alltid elsket kino og før vi fikk barn var vi sikkert på kino en gang i uka, popcorn og full pakke. Hjemmekino kan da aldri måle seg med det. Flere av kinosalene i Trondheim er nå utstyrt med skinnstoler, som man kan legge ryggen tilbake på ett stykke og lyden og ikke minst stemningen er utmerket. Jeg synes hjemmekino er litt stusslig i forhold jeg altså- selv om det koster mye med slike anlegg.
Sånn sett kan de jo ikke bli så mye billigere heller- de virkelig bra anleggene er jo kjempedyre og man får mange fine turer på kino for de pengene. I tillegg kommer jo filmene som må kjøpes inn.

Hjemme er det så mye annet man kan gjøre samtidig, fordi man ikke forstyrrer andre enn seg selv, konsentrasjonen blir alltid brutt av dobesøk, en tur til kjøleskapet, barn som våkner etc.
På kino er de timene filmen varer viet helt og holdent til å sitte i setet og se på filmen

Åh, enig med Vianne. Jeg og mannen gikk også på kino 1-2 ganger i uka før vi fikk barn. Nå får vi sjelden barnevakt men vi pleier å stikke annenhver gang med venner. Jeg ELSKER å gå på kino.

Det går fint an å ha kino i kjellerstua til 100.000 + også da.

Vi går bare på kino når vi ikke klarer å vente på at filmen skal komme på dvd/blu-ray. Og vi er skjønt enige om at film er best hjemme, hver gang. Jeg er veldig på linje med Skilpadda, men jeg klarer fint å la meg omslutte av filmen hjemme. Det hjelper jo å ha muligheten til et dedikert rom. Ingen som snakker eller tygger popcorn, jeg slipper åndenød over sidemannens parfyme og i tillegg er lyd og bilde ofte bedre enn på kino. Mannen er for øvrig veldig kresen på hvilke kinosaler han gidder å gå i, det har jeg begynt å bli også.

Kvaliteten på kinosalen er viktig ja, og også seteplasseringen. Jeg går ALDRI i Stavanger Kino, den er elendig. Sandnes Kino er suverén.

Matilda skrev:

Det går fint an å ha kino i kjellerstua til 100.000 + også da.

Det gjør det absolutt; det eneste hjemmekinoanlegget jeg noen gang har opplevd som var av en slik kvalitet at jeg syntes det hadde en hensikt, kostet omtrent det. Selv da syns jeg skjermen var i minste laget (ca. 50 tommer), men lyden var fabelaktig og surround-effekten virkelig overbevisende.

Jeg velger dog å prioritere mindre penger på hjemmekinoanlegg enn det (ikke minst fordi vi ikke har kjellerstue, og det får klare seg at høyttalerne til stereoanlegget er 1,8 m høye om vi ikke skal putte et kinoanlegg i stua også).