Åssen

Cuyahoga skrev:

Jeg ser ikke helt problemet i at åssen er en lovlig skriftform. :dukker: Er ikke det bare fint da?

Fornuften tilsier at du har helt rett i det. Jeg bare takler ikke ordet åssen - i verken muntlig eller skriftlig form. :irrasjonell:

Jeg visste det.

Men jeg har også bare pleid å bruke åssen sammen med andre fine ord som ække og sjæl. :østlending:

Det visste jeg ikke!

Men jeg ble her om dagen klar over at jeg har begynt å si åssen - den opprinnelige dialekten min har "kors[e]n", og den er normalisert vekk forlengst, men jeg føler det veldig unaturlig og knotete å si "hvordan" (unntatt i visse sammenhenger, sammen med folk som snakker dårlig norsk, for eksempel), og dermed har jeg tydeligvis landet på "åssen". Uten at jeg var klar over det. Tenke seg til.

(Men skrive det? )

Luftslottet skrev:

Jeg visste det.

Men jeg har også bare pleid å bruke åssen sammen med andre fine ord som ække og sjæl. :østlending:

Du kan jo skrive sjøl da, så da er du et godt stykke på vei. 😀

Input skrev:

Du kan jo skrive sjøl da, så da er du et godt stykke på vei. 😀

Det jeg mente å si var at jeg bare bruker åssen skriftlig når jeg skal være litt breial østlending. Da duger det ikke med sjøl, altså.

Sjøl funker overhodet ikke. Det heter sjæl.

Skilpadda skrev:

Det visste jeg ikke!

(Men skrive det? )

Det er veldig fremmed for meg også. Og til tross for at jeg bor i et område hvor ordet er i bruk, er det ekstremt sjelden jeg ser det skrevet - da kun i elevtekster, men selv der er det svært sjeldent.

Cuyahoga skrev:

Jeg ser ikke helt problemet i at åssen er en lovlig skriftform. :dukker: Er ikke det bare fint da?

emm skrev:

Enig med deg her, jeg synes at variasjonsmuligheter i språket er flott!

Jeg måtte tenke litt mer på dette. Jeg vet ikke om det er sånn at jo flere muntlige varianter som er tillatt i skriftspråket, jo bedre? Hva synes dere? I norsk språkpolitikk er det et prinsipp at skrift og tale ikke skal ligge så veldig langt fra hverandre, men det er vel også naturlig at språk brukt i ulike sammenhenger varierer. Jeg tror ikke jeg ville arguemetere for å innføre f.eks "ække" som en tillatt skriftlig form fordi den i stor grad brukes i muntlig form og fordi det er fint med så stor variasjon i skrftspråket som mulig.

Jeg visste det (men lærte det ikke før for noen år siden), og bruker det av og til. Jeg bruker ofte åssen muntlig, og synes det er fint at jeg kan velge det skriftlig også.

Kva med kossen og koffår? Det seier eg nemlig. Syns det er fryktelig høgtideleg å skrive korleis og kvifor.

Zoë skrev:

Jeg måtte tenke litt mer på dette. Jeg vet ikke om det er sånn at jo flere muntlige varianter som er tillatt i skriftspråket, jo bedre? Hva synes dere? I norsk språkpolitikk er det et prinsipp at skrift og tale ikke skal ligge så veldig langt fra hverandre, men det er vel også naturlig at språk brukt i ulike sammenhenger varierer. Jeg tror ikke jeg ville arguemetere for å innføre f.eks "ække" som en tillatt skriftlig form fordi den i stor grad brukes i muntlig form og fordi det er fint med så stor variasjon i skrftspråket som mulig.

Jeg er ikke helt konsekvent i hva jeg synes, er jeg redd. Jeg synes valgfrihet er fint, også innen språk, men er samtidig ikke for full frislipp av klammeformer og sideformer eller hva det når heter. Kanskje fordi jeg er synes godt språk skal være konsekvent, og det blir det gjerne ikke når man kan velge mellom mange former?

simone skrev:

Kva med kossen og koffår? Det seier eg nemlig. Syns det er fryktelig høgtideleg å skrive korleis og kvifor.

Jeg sier for eksempel karless og kaffer for disse ordene. Kvifor er et ord jeg aldri ville ha brukt i eget talemål. Men skal man tillate alle de muntlige variasjonene som finnes i talemålet er det jo ikke noe poeng i å ha en skriftnorm i det hele tatt? En begrensning må man ha, og så får man diskutere hvor denne skal ligge? Jeg vet fryktelig lite om sånt, så det hadde vært fint om noen med peiling forklarte hva som er tankegangen bak skriftnormene og endringer i disse.

Simone skrev:

Kva med kossen og koffår? Det seier eg nemlig. Syns det er fryktelig høgtideleg å skrive korleis og kvifor.

Det sier jeg også, men tror nok (og håper) det kun er forbeholdt dialekt.
Jeg lærte også noe nytt nå. Åssen er et ord jeg aldri bruker, verken muntlig eller skriftlig. Og det kommer jeg aldri til å begynne med heller.

Jeg kommer aldri til å skrive det for fullt alvor, men jeg sier det hele tiden og syns det er helt kurant at det er "lov" å skrive det.

smilefjes skrev:

Heretter skal jeg alltid bruke det. Alltid! Hittil har jeg følt meg som en ramp når jeg har brukt åssen, heretter skal jeg være ramp med rett!

Åssen har alltid vært et av mine protestord. De jeg bruker for å plage mamma. Nå skal jeg jammen fortsette med det.

Åssen har jeg visst om at kan brukes, men jeg ser sjelden at elever benytter ordet. De må gjerne bruke det, f.eks i replikker, men de bør være obs på at det indikerer muntlig språkstil, synes jeg. Åssen passer ikke godt i saktekster, særlig ikke om du ellers skriver dukken og boken.

emm skrev:

Skal jeg forklare deg åssen du bruker Word?

Pliis, kanke du fortelle meg åssen jeg bruker det!

Og så mange ganger jeg har rettet på ungene og norskleksene deres. Denne tråden skal jeg ALDRI vise dem.

Teflona skrev:

Åssen har jeg visst om at kan brukes, men jeg ser sjelden at elever benytter ordet. De må gjerne bruke det, f.eks i replikker, men de bør være obs på at det indikerer muntlig språkstil, synes jeg. Åssen passer ikke godt i saktekster, særlig ikke om du ellers skriver dukken og boken.

Ja, det passer vel ikke akkurat inn hvor som helst selv om det er lov å bruke det? Jeg hadde i hvert fall reagert om jeg så "åssen" i et saksbrev. Eller er det gammeldags av meg å tenke sånn? Det skjer jo stadig forandringer på dette området, om noen år vil vel kanskje ingen reagere.

Ja, det visste jeg. Åssen det?

Språkgud skrev:

Ja, det visste jeg. Åssen det?

Vakkert.