[spinnoff] Hva føler du «alle andres» barn får?

Og lørdagsunderholdning på TV. Det er litt kjipt at vi ikke gjør mer sammen på kveldene, faktisk.

Mine får ikke: masse sunn hjemmelaget mat, påske på fjellet, gode minner med fettere og kusiner og tante og onkel som bryr seg, mange hytteturer med kjernefamilien, pappa som er ivrig på friluftsliv og leking ute og kjæledyr.

Det de får er Syden, teltturer, litt slalom og ski, hytteferie med besteforeldre, Danmark, litt brettspill, besteforeldre tilstede, pappa som spiller tv-spill med dem, høytlesning, spise hva de vil til frokost på bursdagen sin og take away.

Særlig oppvekst med søskenbarn og påskefjell skulle jeg gjerne ha ordener, men vi har isteden funnet våre egne vennefamilier og Danmark.

Eg tenker at for mine to barn har dei ulike ting eg ikkje har gitt dei. Pragmatiske og materialistiske 02 har nok savna meir åpen lommebok frå mor til å kjøpe dyre, fine ting Utenom det trur eg han er fornøgd. 05 har eg derimot meir "dårlig samvittighet" for. Henne skulle eg gjerne gitt telttur i skog, søndagar i slalåmbakken, overnatting på verandaen, brettspel på kveldane og generelt meir friluftsliv. Ho er en friskus og eit ja-menneske som ELSKE at det skjer noko.

Rent og ryddig hus.
iPad. Vi har faktisk ikke en eneste iPad.

Ski - Både bortover og nedover. De hadde hver sin skipakke fra Obs som de fikk til jul for noen år siden. Thats it. Ingen går på ski i vår familie, ikke har vi hytte på fjellet eller tilgang til hytte, i det hele tatt.

Det er også dårlig med fjellturer etc, generelt ganske lav friluftsfaktor.

De har derimot ikke hatt en eneste sommerferie uten en tur til varmen. Vi reiser en del resten av året også.
De har også begge dyre og ressurskrevende hobbyer.
Og så har de en stor familie som er veldig glad i dem. 🙂

Spør du ungene; Fri flyt av spilletid.

De får ikke hund (men onkelen har tre, så de lider ingen nød) eller katt eller andre dyr. De får ikke charterferie med all inclusive (med mindre besteforeldrene spanderer ...) og det blir neppe noe Disneyland eller tur til USA.

De får så mye annet at jeg ikke egentlig har tenkt så mye på hva de ikke får. Vi har tilgang på to hytter på fjellet, vi bor ved sjøen, vi går og står på ski, vi har vært på campingferie, byferie og øyhopping, vi har et arsenal av brettspill (riktignok med mye støv på) og både mannen og jeg spiller gjerne Playstation med og uten ungene. De har ett sett besteforeldre nært og et sett lengre unna, de har onkler og tanter og små kusiner.

Jeg vokste opp med kusiner (og fettere) nære meg i alder, og vi var alle veldig mye sammen. Det får ikke ungene mine, og det får vi heller ikke gjort noe med.

Mine får ikke:
Tradisjonell sydenferie (vi er utenlands hver sommer, men jeg får neller ved tanken på å tilbringe mer enn fem minutter på en strand)
Nedoverski (d.v.s. jeg skal gjerne punge ut for utstyr og opplæring om de skulle ønske det når de blir eldre, men det blir ikke sammen med meg )
Fri fra barnehage og SFO i den stille uke, vinter- og høstferier og alt sånt. Dette er det eneste jeg kjenner på litt dårlig samvittighet for, men sånn blir det nå når besteforeldrene befinner seg i ulike landsdeler, sånn at vi må prioritere feriebruk for både å få besøkt dem og ta en liten tur ut av landet om sommeren.

Av det som er vanlig rundt oss så må det være familiehytte å reise til i helger og ferier. Enebolig med utsikt over vannet, fin hage og et rent og ryddig hjem.
Kjæledyr.

Det kan godt være flere ting som burde vært en del av barndommen, som vi ikke driver med, men det kommer jeg ikke på i farten. Korps og ballspill har de så langt valgt bort selv. Et par ting jeg tenker savner, er fra min egen barndom, men jeg tror ikke ungene tenker på det som et savn. Det måtte i tilfelle være hytta.

Mine får ikke sydenferie, med mor som av medisinske grunner må holde seg unna sol og far som smelter i mer enn 23 grader så blir det ikke det. De får ikke blitt med på alle konserter, vglista og slikt, men besteforeldrene sørger for teater og bibliotek. Telttur får de gjøre når de kan dra alene, og vi har en gammel iPad på deling som ikke blir erstattet når den snart tar kvelden..

Vi bryr oss lite om hva andre finner på, men det er en ting jeg kjenner på; at jeg har mindre kapasitet enn normalt pga sykdom og at det går utover eldstemann som helst har lyst til å være kreativ eller ute på tur med mammaen 24/7. Dette bedrer seg nok om noen år.

Mine barn får ingen dyr. De har heller ikke hver sin ipad, men en gammel på deling. De har ikke hytte. De har aldri vært på bamseklubb eller "all inclusive" og de får aldri dra på cruise.

Det er best å tenne et lys umiddelbart.

Sånn bortsett fra syden og Disney Land, har vi lite kontakt med deler av min familie. Den delen vi har kontakt med bor langt unna. I tillegg er de sjeldent hos besteforeldrene på farsiden, så de går glipp av overnattinger hos bestemor med kakao og eventyr, slik vi hadde når vi var små.

Og de får ikke spille fotball, det har far bestemt etter nok en regnfull cup for størstemann (som etterhvert sluttet frivillig). Nevner de små fotball er far framme med hundre andre forslag tvert.

Min får ikke en høyst etterlengtet hund, ikke søsken, mindre turer i skog og mark enn mange andre, og endel færre reiser enn noen, men flere enn andre. Jeg tror ikke han savner noe sånn egentlig, bortsett fra hund. Han er heldigvis veldig lite opptatt av hva alle andre får og har, så det er lite misunnelse og lengten etter ting vi ikke tilbyr.

Det er vel vanlig å ønske barna sine det man har savnet selv, eller hatt glede av selv.

Vi prioriterer opplevelser og reiser og våre barn har det greit materielt selv om de akkurat nå slåss om en knust iPad.

Det de ikke har eller får er hytta der barndomsminner kan skapes sommer som vinter, de har ikke besteforeldre som bor nært nok til å delta i hverdagslivet, de mangler søsken tett i alder og egentlig mangler tredjemann i flokken også. De har passe stor familie og mange som bryr seg, men ikke så mange som er veldig tett. Litt fordi de har en mamma som ikke orker å henge så mye med familie. Mine barn elsker sommerferie hos besteforeldre mye høyere enn atter en Sydenferie.

Vi er ikke så gode på fellestid med TV på helgekveldene. Det er ytterst sjelden at begge ungene har interesse av det samme. Vi har heller ikke venner med barn på samme alder. (Ikke nødvendigvis så negativt - det er jo ikke gitt at ungene hadde funnet hverandre, ei heller er vi så glade i intens sosialisering over flere dager. )

Dessuten er vi noen rotekopper.

Her hvor vi bor føler jeg at "alle andres" barn har:
- Familie i nærheten
- Hytte

Vi bor i et område med mye gammel bebyggelse og en god del av foreldrene har gått på samme barn- ungdomsskole som barna. Ellers er det et rimelig homogent strøk og jeg og mannen passer inn her med tanke på det: Utdannelse, jobb, antall barn, engasjement i fritidsaktiviteter, boligtype, ferier etc

Ah, slalom og kjæledyr. Og Amerikatur. Det glemte jeg. Stakkars unger!

De får ikke en mamma med masse energi som finner på mange fysiske aktiviteter, for det må jeg velge bort. Heldigvis har de en far som er litt mer aktiv

Med 6 i familien blir også det meste av reiser osv fort ganske dyrt, selv om vi ikke drar så langt. Så de får ikke tur til USA eller Thailand sånn helt uten videre.

De får heller ikke hjemmestrikket klær Eller hund.

Men jeg lever fint med alt over her, for de får mer enn nok.

Mine barn har blitt lest altfor lite for. Det er sammensatte årsaker til det, og helt forskjellige årsaker for de to barna mine.

Knerten har faktisk ikke ønsket at jeg skulle lese for ham fra han kunne lese selv, og det gjorde han jo så innmari tidlig.

Sikkert mye.

Viktigst: en helt frisk mamma.
Ellers: fjellturer, hjemmestrikk, fisketurer, ligge i telt (de har gjort det med meg tre ganger), hytta hver helg (vi hadde hytte, gutta kjedet seg), kjæledyr, lange skiturer, ferie i høstferien og vinterferien, ryddig og striglet hjem ...

De får ikke særlig med opplevelser i vinter/påske/høstferier, vi arbeider som regel og de må som regel være hjemme alene. (12 og 10 år gammel) Dette føler jeg mange andre barn får oppleve.

De har ikke besteforeldre som tar de med på ting, ei heller som kan eller vil ha dem på overnatting. De har aldri overnattet hos besteforeldre, de skal sove borte hos søsteren til mannen for første gang i livet sitt nå i april. Jeg kjenner på et savn for barnas skyld når det gjelder engasjerte besteforeldre, men barna har heldigvis aldri etterlyst eller snakket om at det er noe de ønsker mer av.

Vi bruker som regel og ta livet med ro på hverdagsettermiddager, jeg tror andre barn får oppleve og gjøre mer på sine ettermiddager.