Krimlesere - hvorfor leser vi krim?

Jeg, bibliotekarstudenten, er i gang med juleeksamen. Jeg skal se på hvorfor krim har en så stor andel av både salgs- og utlånsstatistikken og skrive en artikkel om det. Jeg skal selvfølgelig ha med en hel masse teori og henvise til seriøse leserundersøkelser, men jeg tenkte at for eksempel i et avsluttende avsnitt kunne det vært moro å si noe om hva "folk flest" tenker om saken i dag, jeg skal blant annet nevne kommentarer i noen blogger som omhandler akkurat dette.

Derfor tenkte jeg å høre litt uhøytidelig her inne hos alle bokelskerne: Hva er det som fenger akkurat deg med krimbøker?

Bill.mrk: "3000 ord innen 18. desember" ...

De fleste krimbøker er lettleste, man slipper å tenke så mye. (Leser mye krim om sommeren, f.eks) Litt vil jeg tenke, altså, må jo gruble litt på hvem morderen er. Er de godt skrevet, er de også spennende, skikkelige page-turnere liker jeg!

Krimbøker er lettleste, har en gjenkjennelig oppbygging og er for meg avslapping. Leser krim inni mellom tyngre bøker.

Så slipper jeg å kverke noen selv.

Teflona skrev:

Så slipper jeg å kverke noen selv.

Supert, svarene over her reflekterer det jeg ellers ser og hører rundt meg. Det kan bli en fin motvekt til teoriene jeg skal jobbe ut fra. Kanskje blir dette et poeng i seg selv: Vi kan mene og analysere alt vi vil, men det er ikke sikkert leserne selv har så mye analytisk tankegang og teoretisk tilnærming når de velger seg en krimbok til sofakosen.

keep it coming!

Noen ganger vil man slappe av med ren underholdning.

Men jeg leser nesten ikke krim da, jeg er lei. Det blir som regel for oppskriftsmessig, og jeg glemmer bøkene med en gang de er lukket.

De er som regel lettlest, man kan gruble litt på hvem morderen er og man trenger ikke tenke så mye på en "dypere mening".

Alle liker vel litt spenning i hverdagen. Ikke så mye at man sitter neglebitende igjen under teppe med full blære og skjelvende knær, men akkurat passe lettelest spenning?

Spenningen, enkelt og greit. Elsker hårreisende spenning.

Det er spennende, det er nå en ting.

Men jeg har en ganske morbid hjerne og livlig fantasi som liker å meske seg med bestialske mord og sånn. Jeg ler av dead baby-jokes, ok?!

jolie skrev:

Det er spennende, det er nå en ting.

Men jeg har en ganske morbid hjerne og livlig fantasi som liker å meske seg med bestialske mord og sånn. Jeg ler av dead baby-jokes, ok?!

Ja, det også 😀

Virkelighetsflukt, voksen drømmeverden, tankeflukt og avslapping.

Jeg leser stort sett bare krim. Liker at det er spennende uten at det må være så dypt at jeg detter av. Liker at det er lettlest.

Og så liker jeg å lese hele serier, glede meg til neste bok kommer, sånn som Harry Hole og Varg Veum.

For mitt vedkommende er det kombinasjonen av underholdning, spenning og en liten flukt i en virkelighet som langt fra min egen.
Jeg har likt bøkene til Jan Guillou om Carl Hamilton spesielt godt, og tror det er noe med det politiske aspektet og detaljrikdommen i disse bøkene som har fenget meg.

Jeg elsker krim. Mye fordi det ikke krever all verden av meg som leser, slik at jeg kan slappe godt av med en god bok i sofakroken, etter en stressende dag der jeg har brukt hodet mye. Det handler også selvfølgelig mye om spenning, plottet, oppbygging, og tidvis gode personskildringer. Det er jo store spenn i krim-sjangeren, og jeg liker godt det aller meste, men til påske skal det helst være klassisk engelsk - Agatha Christie, P.D. James eller liknende.

Avslapning, spenning, underholdning 🙂

Carrera skrev:

Spenningen, enkelt og greit. Elsker hårreisende spenning.

annemede skrev:

Virkelighetsflukt, voksen drømmeverden, tankeflukt og avslapping.

mkj skrev:

Jeg leser stort sett bare krim. Liker at det er spennende uten at det må være så dypt at jeg detter av. Liker at det er lettlest.

Og så liker jeg å lese hele serier, glede meg til neste bok kommer, sånn som Harry Hole og Varg Veum.

Mye god krim tar opp samfunnsaktuelle saker på en god måte, og mer spennende og populærframstilt enn mye annet man kunne lest. Krimbøker bekrefter dessuten normalt "orden i verden", hvor de onde får sin straff, og rettferdigheten gjenopprettes. En bekreftelse som er god å ha, særlig siden det ikke nødvendigvis er slik i virkeligheten...

Jeg liker krim fordi ting oppklares, jeg blir sint når jeg leser krimbøker der jeg ikke får løsningen servert med to streker under. I tider der jeg synes livet har vært for "spennende"/ustabilt/stressende så har jeg gjenlest (for n'te gang) Agatha Christie, nettopp fordi jeg allerede kjenner bøkene og fordi jeg vet at der oppklares alle mysterier uten at det er noen tvil om hva som har foregått.

Fordi det alltid er gøy å finne ut hvor lang tid det tar før jeg tror jeg skjønner plottet, og så finne ut av om jeg hadde rett.

:miss marple: