Blir du lei deg hvis noen skriver noe negativt til deg på et diskusjonsforum ?

Det har hendt at jeg har blitt skikkelig provosert på andres vegne. Da lurer jeg mest på hva i hel.... som plager vedkommede som har behov for å opptre slik. Her snakker jeg virkelig ikke om at vi har forskjellig terskel for hva som er spøk eller greit nok å gi tilbakemelding om.

Ja, det har hendt. Ikke så ofte, men det har hendt. :persilleblad:

Jeg er uenig i at det "bare" er en forumverden, og at man kan drite i både hva man sier og hva andre sier. Det er ordentlige mennesker bak hvert nick og de skal selvsagt behandles ålreit. Selv om litt tull, tøys og klare meldinger ut må være greit.

Jeg har jo selvsagt lest noen bokstveligtalt utrolige historier etter 4 år som forummedlem, noen er jo rett og slett slemme/gale/lystløgnere. Men de aller fleste er veldig ålreite folk, og jeg har fått noen ordentlig gode venner her og der.

Mor til 4: Jeg er sjokkert på dine vegne. Noen er skikkelig drøye!

Har vel hendt ett par ganger att jeg har blitt litt småsåret over enkelte unødvenige kommentarer men ikke noe som går særlig innpå meg. Jeg har blitt fryktelig sint på andres vegner ihvertfall..

Irma og Nolo sa det veldig fint

Jeg har blitt lei meg et par ganger. Har opplevd at noen har lest en masse mellom linjene som overhode ikke stod der og jeg ble tillagt meninger som jeg overhode ikke hadde. Det var ekkelt at noen var så aggresive og tydeligvis hadde en så dårlig dag at de synes det var greit å hakke løs på meg.

Man blir mer tykkhudet etterhvert og i dag ville jeg gitt beskjed om at de kunne gå å pisse på en stolpe i hagen istedenfor å gå løs på meg

Nei.:)

Nei.. jeg har egentlig ikke blitt skikkelig lei meg. Ikke her inne iallefall. Men jeg har blitt lei meg på andres vegne.

Jeg har blitt irritert og oppgitt. Men jeg har ikke fått noen negativ respons på ting her inne som har gjort at jeg har blitt lei meg. Heller motsatt.

Jeg er på dette forumet, og et mindre mer internt forum. Der har jeg folk som jeg er venner med i virkelighetren også. Både folk jeg var venner med FØR jeg traff de der, og vennskap som har oppstått fra nettverden. Derfor er ikke nett "bare" nett for meg.

kisha skrev:

Det er klart at man kan bli lei seg på nett. Men vi aner jo ikke hvem som står bak de forskjellige nickene. I går sa en ernæringsekspert på tv bl.a. at unge mødre nå får masse informasjoner på nett. Hun sa at mange hører heller på ei uerfaren "skrulle" på nett, enn på henne som var erfaren og hadde dette som jobb. Det fikk meg til å tenke litt. Hvem står bak de forskjellige nickkene, og hvilken erfaring her de egentlig for å uttale seg?

nolo skrev:

Ja, det har hendt. Både på egne og andres vegne. Jeg har ikke vært usatt for grove ting selv, men jeg har sett andre bli behandlet så dårlig at jeg har blitt sint og trist.

Ellers syns jeg Irma sier mye bra over her. Forumverdenen er en del av livet mitt, og jeg er meg ,her, som i andre settinger.

Dere sier det begge godt.
Jeg kan ikke si at jeg er blitt lei meg for noe, men noe av bakgrunnen for det er at jeg som regel holder meg unna der det er mest opphetet.

Jeg føler meg i høyeste grad virkelig her jeg sitter og taster.

Og så lurer jeg litt: Er det som jeg i RL ville ha tolket som både sympati, velvilje og kanskje til og med vennskap bare fake fordi vi gjør det via dette kommunikasjonsmiddelet istedet for et annet, som f.eks. telefonen?

Jeg har ikke blitt lei meg ennå av ting som er sagt i forumverden. Men sint, irritert og provosert har jeg vært til gangs.

Jeg vil ikke kalle det fake. Jeg sier gjerne i en post her at jeg ønsker noen god bedring. Og da mener jeg jo det, for jeg gidder jo ikke si noe jeg ikke mener. Men det betyr IKKE noe mer enn akkurat det, selv om jeg sier det fjorten ganger på rad. Hadde jeg derimot sagt det til noen irl, så hadde det vært til noen jeg har en relasjon til. Jeg hadde ment det på en annen måte, kan man kanskje si. Selv om jeg gjerne har ekte følelser på nett, så er de for meg ganske overfladiske. De betyr ikke like mye som irl.

Denne var faktisk ganske vanskelig å forklare.

Ikke ennå, men hadde jeg opplevd det du beskriver hadde jeg blir helt knust, nå når jeg leser om det blir jeg rasende.
Det er mye næpskrell og idioter på nett så stort sett klarer man vel å ta det med humor om "Kooz" fra Sykkulven synes jeg er doom for atte jeg ikke synes atte det er noe tøft med bikini på baby , eller ett eller annet søkt, men litt sur og lei meg kan jeg bli i allefall om jeg blir missforstått.

Jeg har ikke blitt lei meg på egne vegne av ting som er blitt skrevet,
men det hender jeg blir trist på andres vegne, når jeg leser ting jeg subjektivt oppfatter som nedlatende etc.

Hadde jeg opplevd noe slikt som hva Mor til 4 opplevde, derimot - da hadde jeg virkelig blitt trist.

Sitron skrev:

Jeg vil ikke kalle det fake. Jeg sier gjerne i en post her at jeg ønsker noen god bedring. Og da mener jeg jo det, for jeg gidder jo ikke si noe jeg ikke mener. Men det betyr IKKE noe mer enn akkurat det, selv om jeg sier det fjorten ganger på rad. Hadde jeg derimot sagt det til noen irl, så hadde det vært til noen jeg har en relasjon til. Jeg hadde ment det på en annen måte, kan man kanskje si. Selv om jeg gjerne har ekte følelser på nett, så er de for meg ganske overfladiske. De betyr ikke like mye som irl.

Denne var faktisk ganske vanskelig å forklare.

Det skjønner jeg.

Kanskje vi har litt mindre sperrer på nett, både den ene og den andre veien?

Selv er jeg nok mye mer sjenert i RL. Og kan derfor også virke avvisende. Jeg mener "god bedring" og "uff, det var dumt" osv. der også, men jeg holder det visst i større grad for meg selv. Kanskje fordi det ikke er så skummelt å bli avvist når man tross alt er litt anonym allikevel?

Jeg kjenner meg ikke igjen i at jeg er fake fordi jeg ikke nødvendigvis viser alt av meg. Det blir litt som i jobbsammenheng, jeg er meg selv med kunder og kolleger, men jeg forteller ikke nødvendigvis til alle hva som rører meg og hva som sårer meg.

Jeg opplever at folks åpenhet er veldig forskjellig her inne; noen viser bilder og forteller om tunge tanker og problemer i forholdet mens andre knapt nok forteller hvor mange barn man har i frykt for å "bli avslørt". Jeg er vel et sted midt i mellom, kanskje, men begge de to andre ytterpunktene er like greit for meg. Man blir best kjent med, og føler kanskje mest omsorg for, de som åpner seg.

Jeg er forøvrig slik IRL også. Man må ha kjent meg en stund før jeg viser hele innsiden min. Nå var jeg forøvrig ganske så privat. 🙂

Jeg har ikke opplevd at noen har vært ekle mot meg på nett.
Historiene fra SM er jo helt på tryne. Jeg forstår veldig godt at dere ble lei dere av å bli mistrodd i en så sårbar situasjon. Det er jo horibelt.

Det som kanskje er litt vanskelig med nettforum er ironi og spøk synes jeg.. Når man ikke SER personen, eller kjenner den - så er det ikke alltid lett å skjønne om det er spøk/ironi eller ikke.

guniss skrev:

Det som kanskje er litt vanskelig med nettforum er ironi og spøk synes jeg.. Når man ikke SER personen, eller kjenner den - så er det ikke alltid lett å skjønne om det er spøk/ironi eller ikke.

Kjempe vanskelig. jeg "kødder" ganske ofte IRL, men skriftelig så er det litt vanskelig, for jeg vet ikke hvordan mottakeren vil ta det.

Men det kan være vanskelig IRL også, kjenner flere som ofte spøker og tuller, men de tåler det ikke tilbake før de blir sure.

Jeg kommer ikke på innlegg jeg har blitt såret av. Derimot har jeg noen ganger blitt sint.

Jeg forteller ikke alt om meg selv på nett, og også IRL er jeg en privat person.

Jeg tror ikke jeg er så interessant eller synlig at noen ville såre meg på nettet....så nei 🙂

Jeg blir selvfølgelig lei meg om negativiteten går på meg som person eller noe jeg har opplevd.
At andre kritiserer mine meninger eller innlegg i en debatt tar jeg ikke så tungt, det er lov å ha ulike syn på ting og mene forskjellig.