Jeg er på utkikk etter polarfleece til mellomsøster, så vi turer innom en sportsbutikk. Jeg står i kø bak en herremann som skal ha alt om treningsapparater inn med teskje, og mor vandrer rundt og ser på klær. Hun kommer så bort igjen til meg og tuller litt med en veldig blid lillebror. En dame kommer så bort til oss, og sier "ja, disse små, jeg klarer bare ikke å holde meg unna. Vi jenter er vel gjerne sånn. Som bare må bort å snakke med babyer."
Min mor er helt enig, og sier noe om dragningskraften, og at de er så søte, atte.
Jeg er i mitt vanlige humør, og står selvsagt å hører på disse to damene snakke om babyer og alt som er søtt. Jeg tar tak i armen til min mor og sier "men frue, nå tror jeg det holder. Nå kan De gå". Også fniser jeg skikkelig av meg selv. Damen ser rett på meg, og ansiktet hennes stivner helt. Hun snur på en femøring og haster bort fra oss.
Min mor prøver å si at jeg bare tuller, men på det tidspunktet er ryggen allerede vendt mot oss, og hun er på vei bort. "Nei, nå var du frekk, altså!" sier mamma til meg med sintestemme. 😮
Jeg har litt dårlig samvittighet enda, for jeg skulle bare kødde med min mor, men jeg ser jo nå i ettertid at det igrunn var ganske frekt.
Jeg hadde ikke våget, tror moren min hadde fått helt fnatt om jeg hadde gitt inntrykk av at hun var en fremmed.
hvorfor ble damen sur?