Er det håp for meg?

Jeg liker ikke å lage mat. Synes det er drepende kjedelig.
Finnes det noen tips kan motivere meg til å sette i gang på kjøkkenet?

Det spørs da, er du glad i god mat? Liker du å gjøre ting sammen med andre på kjøkkenet, liker du å ha kontroll over det du putter i munnen?

Du må fortelle litt mer om ditt forhold til mat og matlaging før dommen kan falle.

Jeg er evig optimist og tror det er håp for deg.

Jeg er heller ikke glad i å lage mat, men finner mye motivasjon i å ha en mann som er det, og som synes ALT jeg lager er VELDIG godt.:D
Jeg har en tendens til å miste matlysten av å stå over grytene, og særlig hvis jeg har prøvesmakt flere ganger.
Blir liksom lei både lukten og smaken lenge før jeg har satt meg ned.
For nikke å snakke om at mat er veldig forgjengelig.
Man står og strever i lang tid, også er den liksom borte og fortært på bare et øyeblikk.😡

Men med små barn i huset så synes jeg det ligger motivasjon i å vite at hun får i seg sunn mat, og håper at hun får med seg noen gode vaner på veien.
I dag har jeg vært veldig god mor og latt storesøster på 2 år hjelpe til masse, og hun elsket det.

Jeg hatet også å lage mat. Men, så ble vi med på et helt spesielt form for abonnement for et par år siden. Annen hver fredag gikk vi ned til et spisested i byen og hentet en forundringspakke. Den inneholdt en oppskrift og ingredienser til en gourmetmiddag for 2 (ev. flere). Jeg og mannen pleide å lage maten sammen, noe som gjorde det hele ekstra koselig. Det ga meg masse kunnskap om råvarer og kombinasjoner og en lyst til å prøve nye ting. Nå abonnerer vi ikke lenger, men finner flere nye hverdagsoppskrifter på nettet hver uke. Det blir som oftest jeg som lager og jeg tillater meg selv å eksperimentere litt. I dag ble det gratinert aubergine med couscous. Fjernet to ingredienser og la til en ny. Kjempegodt.

Til poenget: Kanskje et matlagingskurs kunne vært tingen? Gjerne sammen med mann eller venninne?

Heldigvis er mannen min glad i å lage mat. Han elsker å finne på noe spennende retter når vi skal ha middagsgjester. Jeg elsker å dekke bord og pynte, så vi utfyller hverandre ganske så godt der 😉

Jeg liker å spise god mat og jeg er en kreativ sjel. Men det er bare alt dette styret når maten skal lages jeg ikke liker. Er det mer enn 2 kjeler på ovnen får jeg fnatt.

Matlagningskurs var jammen ikke dumt. Det er notert 😉

Elles så kan du faktisk bruke den estetiske sansen din når du lagar mat. Ein wok med ulike grønnsaker i ulike fargar, litt ris eller nudlar o.l. kan faktisk vere ein esetisk nytelse i tillegg til det reint smaksmessige.

Sjølv elskar eg å lage skikkelig omfattande middagar t.d. på fredagskveldane. Gjerne med eit glas vin på kjøkkenbenken og god musikk på stereoen medan eg jobbar. Eit tips er også å lage mat medan andre har ansvaret for ungane ( i alle fall i staren). Sjølv for oss som elskar å lage mat er det ikkje så kjekt å lage mat medan ein har ein skrikande toåring som heng i buksa :erfaring:

Ekkir skrev:

Er det mer enn 2 kjeler på ovnen får jeg fnatt.

Du treng IKKJE meir enn to kjelar på ovnen for å lage god mat. Eg brukar sjeldan meir enn ein wok/ei steikepanne + ein kjele (til ris, pasta el.l.).

Man kan lage utmerket mat i et stormkjøkken. Det trengs hverken mange kjeler eller mye tid.

Jeg tror også du skal ta utg.pkt i din estetiske sans og lage fargerik (=sunn) mat og kose deg med å presentere noe lekkert.

Hva med å kjøpe noen matblader og la seg inspirere?

Ekkir skrev:

Jeg liker ikke å lage mat. Synes det er drepende kjedelig.
Finnes det noen tips kan motivere meg til å sette i gang på kjøkkenet?

Ser du for deg at denne motivajonen skal drive deg daglig?

Mannen og jeg storkoser oss når vi tilbereder et godt måltid sammen, men det er jo noe som helst går for seg i helgene. Vi synes begge det er koselig å sysle på kjøkkenet, særlig hvis vi skal ha gjester. Hvert vårt glass rødvin er obligatorisk følgesvenn mens vi tilbereder.

Hverdagsmiddagene har jeg stort sett overlatt til min kjære. Det handler mer om at jeg får ryddet og vasket klær mens han lager middag, enn at jeg mangler motivasjon i forhold til matlaging.

Hehe, var det her du hentet inn inspirasjon for å lage pizzahorn i går kveld? Du lyktes iallefall kjempebra. Jeg sa jo at du ikke skule styre med noe. 😀

Det er håp for alle.

Masse oppskrifter på nettet man kan hente hjem.

Virker som om du har fått gode råd her.

Lykke til.

Det ER håp for meg

Jeg er heller ikke i utgangspunktet glad i å lage mat. Men nå når Ihne er blitt så stor at interessen for å "hjelpe til" er kommet mer og mer, er hun faktisk inspirasjonen for at jeg skal synes det er morsomt og anstrenge meg litt mer....:)

I dag ble det både sopp, og forskjellige grønnsaker til kyllingfiletene - fordi det gav Ihne muligheten til å skjære tilbehøret opp for meg...Og hun har en slik intens glede i det hun gjør, at det faktisk blir morsommere for meg og...Nå vet jeg ikke om barn på kjøkkenet er aktuellt for deg, men det er nå i alle fall et forslag vedrørende inspirasjon....:)

det finnes alltid håp, men når jeg ikke engang orker å håpe da blir det trøbbel. jeg er sånn person som kunne tenkt meg piller som mat som man blir mett av. kan lage mat hvis jeg vil men gjør det fordi jeg må, å får jeg slippe er det både jul og bursdag på en gang. lørdag er det gubben sin dag, ellers er det meg. men jeg er sånn at jeg synes det er dødskjedelig å spise, så jeg spiser fort og er ferdig lenge før de andre og kan gjerne tenke meg å gå fra og vaske opp før de har spist. har da andre ting jeg skal gjøre!!har gått husmorskole men hjalp det ,neii.

Da vi satt inn nytt kjøkken (det er lenge siden - i 1999) la vi vekt på at det skulle være plass til flere som kunne lage mat samtidig, og at det er mulig å ha kontakt med gjester eller ungene, mens du står ved kjøkkenbenken.
Å lage mat, både til hverdags og til fest er blitt en hyggelig happening.

Et par gode kokebøker, gjerne med fristende bilder, et trivelig service og et pent dekket bord, også til hverdagsmiddagen, er med på å gjøre matlagingen mer spennende.

Jeg er nok også en sånn som hadde tatt piller i stedet for å lage mat om det var mulig. Matlaging er det kjedeligste jeg vet, og det at mannen min er så flink, gjør at jeg slipper unna det selv. Jeg får følge med og håpe at jeg lærer noe her!

Det kjipeste her i byen er at butikkene ikke har ingrediensene man trenger! 😡

Snakker av erfaring ettersom jeg er i gang med å tilberede en treretters kjærestemiddag til mannen og meg. Har vært i samtlige store matbutikker her i byen og i nabokommunen, men det er flere ingredienser jeg måtte droppe. Av og til blir jeg gal av denne pizzabyen!

Gremli Skremli skrev:

Jeg er nok også en sånn som hadde tatt piller i stedet for å lage mat om det var mulig. Matlaging er det kjedeligste jeg vet, og det at mannen min er så flink, gjør at jeg slipper unna det selv. Jeg får følge med og håpe at jeg lærer noe her!

Jeg og Matlaging er bare dødskjedelig. Heldigvis har jeg en mann som lager maten, bare jeg handler den inn. Mitt største problem er at det må være helt ryddig rundt meg hvis jeg skal starte på noe. Det er sjelden ryddig nok hos oss. Orker bare ikke å dra frem mere rot før det er ryddet. Når det er ryddet er sambis allerede klar med maten.

LilleTaylor skrev:

Det kjipeste her i byen er at butikkene ikke har ingrediensene man trenger! 😡

Snakker av erfaring ettersom jeg er i gang med å tilberede en treretters kjærestemiddag til mannen og meg. Har vært i samtlige store matbutikker her i byen og i nabokommunen, men det er flere ingredienser jeg måtte droppe. Av og til blir jeg gal av denne pizzabyen!

Middagstips til folk som a) synes det er kjedelig å lage mat, b) ikke har så mye tid i hverdagen, c) som kan trenge en ny og felles hobby:

Bruk en kveld i uka, f.eks søndag (eller hvorfor ikke lørdag kveld med rødvin og greier?), og lag middager for hele uka mens dere prater og er sosiale.
Krever litt planlegging og storinnkjøp, men sparer deg for masse tid utover i uka når det bare er å ta frem bokser fra fryseren og varme middag på null komma niks.