Nekter å føde vaginalt!

Irma skrev:

Det var da voldsomt så bastant du var på andres vegne da? 🙄

Irma skrev:

Jeg kjenner at jeg blir skikkelig grinete av sånne "du må ikke tro at KS er en enkel utvei" utsagn, bare for å utdype. Jeg tror de fleste mennesker er klar over at KS ikke er en risikofri og smerteløs dans på roser.

Grunnen til at jeg er så bastant er fordi jeg virkelig er overbevist om at vaginal fødsel er det beste for de som klarer å gjennomføre det. Jeg kjenner så mange som har vert akkurat der HI er nå men som har overvunnet angsten og kommet ut av det med en positiv og god opplevelse. Jeg føler at jeg er i min rett til å uttale meg om ks er en enkel utvei eller ikke fordi jeg selv har hatt planlagt ks. Ks har ikke bare fysiske men også psykiske risikoer, disse er mindre dokumentert men i høy grad en risiko.

Jeg kjenner jeg blir alvorlig provosert når personer fremstiller ks som en enkel løsning. Men jeg gir da også råd om hvordan å bli hørt i HI sitt rop om hjelp, jeg avfeier ikke hennes behov for å bli hørt og hennes ønske om å finne en måte slik at hun kan få flere barn.

Eg var der du er no. Men førstemann gjekk masse "galt" i forhold til kva det skulle og burde. Så då eg venta nr 2 satte jordmora meg opp til samtaler med kvinneklinikken så fort som mulig.
Etter første samtale der var det dei som tok valget for meg. Eg skulle få ks. Men etterkvar som tida gjekk, og det nærma seg så følte eg sjølv at ks blei feil. Eg ville prøve å føde vaginalt. Men eg fekk lovnad om ks dersom ting gjekk samme veien som med nr 1.
Det blei vaginal fødsel på meg, i senga heime. Eg nådde ikkje sjukehuset ein gong.

Snakk med jordmor, lege og dei på klinikken. Snakk frå hjertet så dei skjønner korleis du har det. Dei vil nok helst ha deg til å føde vaginalt, men dei er ikkje noko umennesker. Dei vil berre det som er best for deg og babyen.

Jeg kan ikke se at noen fremstiller det som en enkel løsning, Pulverheksa, men som en god løsning for noen. For meg var det absolutt det.

HI; se bare på denne tråden, til og med ikke-leger og mennesker som har ikke-inngående kunnskaper om din situasjon later til å tro hva som er Det Beste for deg. Jeg synes det er tull. Drive å fraråde folk KS og så komme med en eller annen skremselshistorie om alt som gikk galt med tanta til kusina til bestevenninna.

Nå har det seg slik at man må gjennom prosedyra som nok innebærer diverse samtaler med diverse personer, og det er hovedsaklig for å se om det kan gjøres noe mer, samt legens "plikt" å informere om risikoene (som jo er vanlig når man skal opereres). Det holder, synes jeg. Nå er jeg ikke for at KS blir tilbudt til alle fødende, men det har utelukkende med ressursbruken å gjøre.

Jeg er ute på synsende grunn, men jeg kjenner ei førstegangsfødende (fra Bulgaria, bosatt i Norge) som fikk KS uten annen medisinsk grunn enn at hun nektet å føde vaginalt. Det er derfor fullt mulig å nekte og man må tydeligvis stå på litt og forhøre seg på flere sykehus.

nolo skrev:

Jeg kan ikke se at noen fremstiller det som en enkel løsning, Pulverheksa, men som en god løsning for noen. For meg var det absolutt det.

Jeg synest overskriften lyser av akkurat denne fremstillingen.

pulverheksa skrev:

Jeg synest overskriften lyser av akkurat denne fremstillingen.

Huh?

Skremmern skrev:

Huh?

Huh? fra meg også.

pulverheksa skrev:

Grunnen til at jeg er så bastant er fordi jeg virkelig er overbevist om at vaginal fødsel er det beste for de som klarer å gjennomføre det. Jeg kjenner så mange som har vert akkurat der HI er nå men som har overvunnet angsten og kommet ut av det med en positiv og god opplevelse. Jeg føler at jeg er i min rett til å uttale meg om ks er en enkel utvei eller ikke fordi jeg selv har hatt planlagt ks. Ks har ikke bare fysiske men også psykiske risikoer, disse er mindre dokumentert men i høy grad en risiko.

Jeg kjenner jeg blir alvorlig provosert når personer fremstiller ks som en enkel løsning. Men jeg gir da også råd om hvordan å bli hørt i HI sitt rop om hjelp, jeg avfeier ikke hennes behov for å bli hørt og hennes ønske om å finne en måte slik at hun kan få flere barn.

Så du mener at det ikke er noe særlig risiko fysisk og psykisk i forbindelse med vaginal fødsel, sammenlignet med KS? Hvis vi skal ta :jeg er et datapunkt-varianten: så kan jeg tilføye at vaginal fødsel også kan være en risiko psykisk sett. Jeg har selv gått i lang tid hos psykolog for å bearbeide den første fødselen og det som fulgte med. Det jeg synes er interessant er denne stadige "vaginal fødsel er det tryggeste og beste for mor og barn". Hvor tar man det fra at KS medfører høy risiko? Slik jeg har forstått overleger som jobber med dette er det knapt økt risiko for alvorlige komplikasjoner ved KS sammenlignet med vaginal fødsel. På tross av at KS-pasienter ofte er av typen med høyere risiko generelt. Slik jeg har forstått det er hovedbegrunnelsen for vaginal fødsel dette at KS er mye dyrere å gjennomføre. Og det er selvsagt grunn god nok til å ha som prinsipp at vaginal fødsel er det foretrukne, og det man anbefaler.

pulverheksa skrev:

Jeg synest overskriften lyser av akkurat denne fremstillingen.

😕 Hvordan tolket du deg frem til det?😕

Pulverheksa, nå må du tenke deg om før du åpner kjeften igjen synes jeg. At man er livredd for vaginal fødsel etter en traumatisk fødselsopplevelse, behøver ikke å bety at man mener KS er en enkel løsning. Makan til vås!

Når jeg leser at noen nekter å føde vaginalt så tenker jeg at det er viljen det er noe galt med. Derfor trekker jeg sluttningen om at dette er en som ser på ks som en enkel løsning.

Når jeg leser innlegget til hovedinnlegger ser jeg at det ligger mye angst bak dette utsagnet. Derfor kommer jeg med råd og tips til hvordan hun kan bli hørt for å finne en måte å komme gjennom enten med ks eller en vaginal fødsel.

Jeg tenker meg ganske godt om før jeg svarer i denne tråden og har gode grunner til å skrive som jeg gjør. Jeg føler derimot at jeg har delt mine erfaringer, det er tydeligvis ikke helt stuerent?

Keisersnitt er vel nesten like individuelle som vaginale fødsler. Jeg har en venninne som hadde en grusom fødsel vaginalt første gang, med nr to var det planlagt KS, noe annet var ikke aktuelt for kroppen hennes. Men hun fortalte meg i etterkant at hun aldri hadde trodd at KS skulle bli så ille som det ble i ettertid. Jeg har en annen venninne som har to KS uten noen problemer, og enda en venninne med to KS hvor det siste nesten tok livet av henne og hun var dårlig i lang tid.

Jeg tror ikke HI ser på dette som en lettvint løsning, for det er det jammen ikke. Jeg har ikke hatt en grusom førstefødsel, men veldig fødselsangst begge gangene. Nå ble det ikke KS noen av gangen, selv om jeg nok hadde fått det hvis jeg stod på litt til. Men jeg synes det virker som leger og jordmødre prøver så langt de kan å få "oss" som vakler til å velge vaginalt. Jeg er usikker på hva som er best når man i utgangspunktet er livredd for å føde vaginalt. Med nr to for min del var jeg MYE mer redd enn med nr en, jeg visste jo hva jeg gikk til. Det ble som nevnt ikke KS, men jeg kommer heller aldri til å føde vaginalt mer etter siste fødsel. ALDRI!

...

pulverheksa skrev:

Når jeg leser at noen nekter å føde vaginalt så tenker jeg at det er viljen det er noe galt med. Derfor trekker jeg sluttningen om at dette er en som ser på ks som en enkel løsning.

Når jeg leser innlegget til hovedinnlegger ser jeg at det ligger mye angst bak dette utsagnet. Derfor kommer jeg med råd og tips til hvordan hun kan bli hørt for å finne en måte å komme gjennom enten med ks eller en vaginal fødsel.

Jeg tenker meg ganske godt om før jeg svarer i denne tråden og har gode grunner til å skrive som jeg gjør. Jeg føler derimot at jeg har delt mine erfaringer, det er tydeligvis ikke helt stuerent?

Det er stuerent å dele erfaringer. Det er etter min mening ikke stuerent å benytte seg av ren synsing for å definere andre menneskers holdninger. Det å sitte med en følelse av at en vaginal fødsel er et for høyt fjell å bestige har da ingen verdens ting med ens holdning til keisersnitt å gjøre. Jeg for min del følte at valget mellom vaginal fødsel og KS var som valget mellom pest og kolera.

pulverheksa skrev:

Når jeg leser at noen nekter å føde vaginalt så tenker jeg at det er viljen det er noe galt med. Derfor trekker jeg sluttningen om at dette er en som ser på ks som en enkel løsning.

Jeg leser en kvinne med stor fødselsangst som har behov for stor støtte og tilrettelegging uansett hvordan hun ønsker at barnet skal bli forløst.

Jeg vet ikke hvor du bor, men jeg kan ikke tenke meg at du blir tvunget på noen måte til å gå gjennom en vaginal fødsel til. Forsøkt overtalt og bearbeidet, ja. Tvunget, nei. Det er nemlig slik at hvis mor er veldig engstelig og slett ikke vil, bedrer ikke det akkurat prognosene for at alt skal gå på skinner. Jeg har veldig vondt av deg, det må være forferdelig å føle at man ikke blir hørt i en så viktig sak.

Irma skrev:

Så du mener at det ikke er noe særlig risiko fysisk og psykisk i forbindelse med vaginal fødsel, sammenlignet med KS? Hvis vi skal ta :jeg er et datapunkt-varianten: så kan jeg tilføye at vaginal fødsel også kan være en risiko psykisk sett. Jeg har selv gått i lang tid hos psykolog for å bearbeide den første fødselen og det som fulgte med. Det jeg synes er interessant er denne stadige "vaginal fødsel er det tryggeste og beste for mor og barn". Hvor tar man det fra at KS medfører høy risiko? Slik jeg har forstått overleger som jobber med dette er det knapt økt risiko for alvorlige komplikasjoner ved KS sammenlignet med vaginal fødsel. På tross av at KS-pasienter ofte er av typen med høyere risiko generelt. Slik jeg har forstått det er hovedbegrunnelsen for vaginal fødsel dette at KS er mye dyrere å gjennomføre. Og det er selvsagt grunn god nok til å ha som prinsipp at vaginal fødsel er det foretrukne, og det man anbefaler.

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=27026

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5588&MainArea_5661=5588:0:15,2659:1:0:0:::0:0&MainLeft_5588=5544:69472::1:5569:1:::0:0

Her er bare et lite utvalg. At vaginal fødsel i de aller fleste tilfeller er det beste å tryggeste er ikke noen fiks ide fra en eller annen patriot, det er vel dokumentert i mange store studier(gadd ikke søke opp nå).

Da er du feilinformert. Slik det er idag, der man bruker enormt med ressurser for å ta vare på kvinner med fødselsangst i forbindelse med ekstra oppfølging, Samtaler, team, osv. Det mest økonomiske, i så måte ville vært å innvilge alle keisersnitt øyeblikkelig.

Min erfaring: Jeg har hatt fødselsangst og har blitt nektet keisersnitt. I mitt tilfelle var det en riktig avgjørelse, i og med at jeg ble tatt ekstra godt vare på under en igangsatt og kontrollert fødsel med en kjent jordmor. Dette pga. fødselsangsten.

Det vil ikke si at samme vil være tilfelle for alle.

Det jeg henger meg litt fast ved i innlegget ditt, er at det ser ut som at du kanskje ikke får til å vise nøyaktig hvor mye dette plager deg? Om jeg var i dine sko tror jeg at jeg ville ha jobbet for en henvisning til psykolog for at du sammen med denne skulle fått tid og trygghet nok til å fortelle nøyaktig hvor mye dette plager deg. Altså rett og slett få frem det du ikke klarer å få forståelse for nå, som du kanskje er tapper under legetimen og så faller sammen senere på kvelden.

Jeg ser for meg at dette kan være bra uansett. Enten kan psykologen bistå med at du får frem hvor avgjørende dette er for deg og din psykiske helse. (Noe som er vesentlig med tanke på tilknytning og alt som kommer etter fødselen.) Eller så kan h*n kanskje hjelpe deg med å være bedre rustet til en vaginal fødsel, ved at du får bearbeidet den forrige og forberedt deg på det som kommer.

Antageligvis vil man først prøve å se hvor langt man kommer i forhold til fødselsangsten, mens man etterhvert vil kunne tenke gå for keisersnitt dersom det allikevel blir nødvendig. Og uansett så vil du da antageligvis ha noen der til å hjelpe deg ganske raskt dersom du opplever neste fødsel som traumatisk.

Så jeg ville ha kjørt beinhardt på i forhold til psykologhenvisning.

Mange prater om hva som er best av vaginal fødsel eller keisersnitt. Noen ganger synes jeg det ser ut som om man glemmer at det kommer en veldig viktig tid etterpå også. Keisersnittplager, kateter og andre ting blekner i forhold til skikkelig traumatisering, altså. Og dette har også noe å si for barnets beste.

Til HI: Utrolig leit at fødselsopplevelsene dine har vært så dramatiske. Jeg skjønner godt angsten din og maktesløsheten. Jeg er ganske sikker på at de du går til samtale med ønsker det beste for deg, så hvis keisersnitt er den beste løsningen for deg så får du nok det.