Nekter å føde vaginalt!

Livmoren min holdt på å revne under sist fødsel, som endte i KS. Jeg har fått streng beskjed om å ta kontakt med legen jeg hadde da om jeg skulle finne på å bli gravid igjen, for å kunne planlegge et snitt og få riktig oppfølging.

Hvis du holdt på å revne, er det mer en grunn nok til å kreve KS.

Lykken skrev:

Jeg fikk beskjed om at jeg ikke kom til å ligge særlig lenger enn 8 timer i en vaginal fødsel før ks andre gang, på grunn av det første ks og sliten livmor som kunne revne. Jeg fikk inntrykk av at de ikke vurderte det som forsvarlig å ligge mer enn et visst antall timer i fødsel hvis man hadde tatt ks fra før, fordi livmor lettere kan revne. 😕

Så rart. Jeg hadde keisersnitt første gang, og har hatt tre relativt langvarige fødsler etter det. Har aldri hørt noe om fare for revning. Epidural har jeg også hatt hver gang, og aldri hørt noe om at man ikke kan ha det etter keisersnitt, som hovedinnlegger skriver. Merkelig at det er så forskjellig praksis på dette da.

Madam Mim skrev:

Min motivasjon for å etterhvert ønske å føde vaginalt var at man nesten alltid kommer seg mye raskere, samme hvor kjip fødselen er.

Akkurat det tror jeg er veldig individuelt altså. Jeg kjenner flere som har vært i tipp topp form bare et par dager etter keisersnitt. Og det er slett ikke uvanlig at det kan ta to-tre uker før man kommer seg etter en komplisert og tøff fødsel. Stor blødning, store rifter, livmorinfeksjon, brystbetennelse/ammeproblemer osv. :erfaren:

Men hva har nå brystbetennelse å gjøre med forløsningsmetode?

Brynhild skrev:

Akkurat det tror jeg er veldig individuelt altså. Jeg kjenner flere som har vært i tipp topp form bare et par dager etter keisersnitt. Og det er slett ikke uvanlig at det kan ta to-tre uker før man kommer seg etter en komplisert og tøff fødsel. Stor blødning, store rifter, livmorinfeksjon, brystbetennelse/ammeproblemer osv. :erfaren:

:dro på lang trilletur 4 dager etter første haste KS og var i superform etter andre haste KS også:

Jeg opplevde smertene etter keisersnittet som hundre-og-fjørti ganger verre enn etter den vaginale fødselen, og brukte lang tid på å komme meg. De første par ukene etterpå framstår ganske så tåkete. Fødselsopplevelsen helhetlig var allikevel veldig mye bedre ved keisersnittet for meg. Grad av fysiske smerter og komplikasjoner (det være seg vaginal fødsel eller KS) følger ikke nødvendigvis fødselsopplevelsen helhetlig eller ettervirkninger psykisk. Av de fødselshistoriene jeg har fått med meg rundt om kring blir dette veldig tydelig.

Irma skrev:

Grad av fysiske smerter og komplikasjoner (det være seg vaginal fødsel eller KS) følger ikke nødvendigvis fødselsopplevelsen helhetlig eller ettervirkninger psykisk. Av de fødselshistoriene jeg har fått med meg rundt om kring blir dette veldig tydelig.

Sant nok. To dager etter mitt planlagte KS, som egentlig gikk superfint og helt etter boka, fikk jeg voldsomme luftsmerter og holdt på å krepere av smerte. Det var utrolig intenst, og jeg fikk pusteproblemer hvis jeg la meg ned. Jeg tror det var noen av jordmødrene på barsel som mente at det var psykisk betinget, med en litt sånn "så vondt kan det vel ikke være ... " -holdning, og at mine hysteriske primalskrik under smertetoppene egentlig var utløp for redsel for min svært syke sønn. Men det var helt reelle smerter, aldri hatt så vondt noensinne. (Vaginal fødsel var parktur i forhold, men som tidligere nevnt, jeg ville tatt KS igjen ... )

Brynhild skrev:

Akkurat det tror jeg er veldig individuelt altså. Jeg kjenner flere som har vært i tipp topp form bare et par dager etter keisersnitt. Og det er slett ikke uvanlig at det kan ta to-tre uker før man kommer seg etter en komplisert og tøff fødsel. Stor blødning, store rifter, livmorinfeksjon, brystbetennelse/ammeproblemer osv. :erfaren:

O yes. Veldig individuelt. Jeg var i storform etter KS-et, helt ødelagt og dårlig etter den vaginale.

Koma skrev:

Sant nok. To dager etter mitt planlagte KS, som egentlig gikk superfint og helt etter boka, fikk jeg voldsomme luftsmerter og holdt på å krepere av smerte. Det var utrolig intenst, og jeg fikk pusteproblemer hvis jeg la meg ned. Jeg tror det var noen av jordmødrene på barsel som mente at det var psykisk betinget, med en litt sånn "så vondt kan det vel ikke være ... " -holdning, og at mine hysteriske primalskrik under smertetoppene egentlig var utløp for redsel for min svært syke sønn. Men det var helt reelle smerter, aldri hatt så vondt noensinne. (Vageinal fødsel var parktur i forhold, men som tidligere nevnt, jeg ville tatt KS igjen ... )

Jeg hadde også disse luftsmertene (som sykehuset ikke ante hva var btw...), og de var grusomme. Jeg nektet legge meg ned og sov omtrent ikke på en uke til sammen (om man tar med alle nettene med rier i forkant). Jeg hadde en lang fødsel før KS med rier i tilsammen 66 timer (hadde kraftige modningsrier først) i hvorav jeg brukte 8 timer fra 7-9cm, fikk riestimulerende (OUCH!), så akutt keisersnitt. Tror infeksjonen i etterkant kom av at jeg var veldig redusert egentlig. CRP var på 300+.

Jeg ville valgt snitt en gang til. Dette bunner i grunnen i frykten for å miste barnet, iom at det var nære på sist. For meg er det helt sekundært hva slags smerter jeg måtte ha underveis/etterpå. De er jeg ikke redd for egentlig... selv om det ikke var deilig akkurat.

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men jeg har erfaring med traumatisk 1.gangsfødsel med mange komplikasjoner. Da jeg ble gravid igjen, ga jeg beskjed til fastlegen om at jeg ønsket planlagt KS, ble innkalt til samtale til sykehuset allerede i uke 12, og det var ikke et snev av diskusjon. "Dette har du selv bestemt " var overlegens ord. Du har stor grad av medbestemmelsesrett i denne saken mener jeg, og anbefaler deg å bytte sykehus hvis du ikke føler deg ivaretatt.
Hva sier Jordmoren din ? Min jordmor deler min lettelse over at denne avgjørelsen er gjort på mine vegne, og det i seg selv er en bekrefelse for meg på at det er riktig avgjørelse.
Dog er jeg noe ambivalent, og har enkelte dager lyst til å prøve vaginal fødsel igjen av samme grunner som Mim beskriver, man kommer seg mye fortere etterpå. KS er for meg ikke noen lettvint løsning, men som min jordmor sa: vi vil jo helst ha friske både barn og mammaer. Det ligger mye bak de ordnene. Håper det ordner seg for deg.