Seks av ti norske menn drikker for mye

.......

Hattifnatten skrev:

Jeg tenker en del på om det kan finnes en god og farbar vei for å få det mer sosialt akseptert å ikke drikke.

Der setter du fingeren på noe viktig. Jeg hadde en tråd om akkurat det her inne for en stund siden. Jeg drikker ikke, det gjør ikke min mann heller, bortsett fra kanskje en øl på julaften om det tilbys. Vi er ikke "politisk avholds" men liker bare ikke smaken og rusen. Jeg blir uglesett når jeg sier jeg ikke liker vin (for ikke å snakke om kaffe, jeg er visst 5 år gammel). Jeg må "lære meg" å drikke vin, kan skjønne, jeg er jo 32 år gammel og går glipp av noe stort og livet mitt er ikke komplett uten alkohol.
Men vi trives faktisk helt fint uten.

Ei venninne av meg opplevde nesten trakkassering på en jobb-sammenkomst da hun ikke ville drikke. Voksne folk som regelrett mobbet henne. De gjorde det på en "vennskapelig" måte, men hun sa det ble i overkant og at hun ble lei seg.

Jeg har alltid hatt et meget begrenset alkoholforbruk, og får fortsatt kommentarer på det i sosiale sammenhenger. Men da mest fra andre enn de aller nærmeste som kjenner meg godt.

Jeg kjenner opptil flere som passer inn under de som er i faresonen, og syns det er bekymringsfullt at så mange drikker så mye, så ofte.

Det er en stor utfordring å få aksept for å ikke drikke i sosiale sammenhenger. Jeg drikker nesten ikke og opplever nesten alltid å måtte forsvare meg. Det kommer alltid spørsmål om hvorfor jeg ikke drikker. Før brukte jeg å forklare meg, så godt jeg kunne. Svaret er vel strengt tatt at jeg ikke har lyst på. Jeg har sluttet å gi svar, jeg snur alltid spørsmålet og spør om hvorfor den som spør drikker. Da bruker spørsmålene å stoppe opp.

Mye av forbruket til voksne forgår i jobbrelaterte og organisasjonsrelaterte sammenhenger. Jeg tor at dette er en viktig plass å begynne hvis man skal forsøke å få ned forbruket. Ikke at det nødvendigvis skal være alkoholfritt, men aksept for å takke nei. Men hvordan man skal gjøre det aner jeg ikke.

På min arbeidsplass er det full aksept for at man ikke drikker. Jeg er sånn at av og til drikker jeg og av og til drikker jeg ikke, og jeg har aldri måtte argumentere eller forklare det. Men jeg har hatt jobb et sted hvor work hard, play hard var regelen, og jeg tror ikke det ville vært like greit å ikke røre alkohol der, for det gjorde man bare ikke. Mitt alkoholforbruk var vesentlig høyere der enn der jeg jobber nå, om det er på grunn av gruppepress eller fordi jeg er blitt eldre vet jeg ikke.

Jeg synes mange av arrangementene både i studietida og nå på jobb er lagt opp rundt festligheter. Om det ikke er lagt opp til mat eller annen opplevelse så deltar ikke jeg. Drikkepress eller ikke, jeg er over det stadie hvor jeg synes det er gøy å være med for å se på at de andre drikker.

Jeg er dermed veldig sjelden med i sosiale tilstelninger og jeg synes det er trist at alkoholen skal ha så stor betydning i slike sammenhenger at det er utenkelig for de fleste å møte opp om det er alkoholfritt. De fleste synes heller ikke det er så om å gjøre at det skal være noe mer som skjer som feks. mat eller opplevelse. En god fest er bra nok liksom.

Jeg fant ingenting i artikkelen om hva de har definert som "for mye". Og om dette med bakrus på jobb er noe man skulle drive med jevnlig for å bli tatt med i statistikken, eller om det telte med hvis man hadde opplevd det én gang i russetida.

Ikke for det, for min del kunne man gjerne doblet avgiftene og aldersgrensa på alkohol, hvis det kan bidra til å redusere problemene det fører til.

Det er ikke lett å ikke drikke, synes jeg. Jeg er glad i både vin og øl, og tar gjerne et glass eller flere i festelig lag. Men jeg synes jeg må forklare unødvendig mye hvis jeg velger å la det være. Er jeg gravid? Syk? Hva kan det være? Det er ikke lov til å bare si at man ikke vil.

Jeg synes tallene høres svært høye ut. Jeg jobber i kontorjobb, og uansett hvor stor festen er dagen i forveien, så kommer alle seg på jobb dagen etter. Kanskje ikke til kl 9, men de kommer. Unntakene er få og blir høylydt kommentert. Men det ville vært anderledes hvis vi måtte kjørt bil. Og dette gjelder jo bare jobbfylla. Det er jo slett ikke alle som jobber i bransjer hvor dette er så vanlig. Og jeg vet jo lite om hva kolleger har gjort dagen før de ringer inn og forteller at de er syke.

Hva med den daglige alkoholbruken, som nødvendigvis ikke er så høy? Er det bare fylla som teller her eller er det vanene også? Jeg har vært i flere diskusjoner angående daglig inntak av øl, vin, drink i det siste. For meg er det ikke naturlig å drikke alkohol hver dag, hver gang vi har middagsgjester eller noen stikker innom og barna er tilstede. Men jeg føler presset fra venner og naboer. Kan man ikke be folk på en kopp kaffe eller te lenger, liksom? Må det være en øl eller et glass champagne? Kan man ikke servere vann eller brus til venner på familiemiddag?

gajamor skrev:

Jeg fant ingenting i artikkelen om hva de har definert som "for mye". Og om dette med bakrus på jobb er noe man skulle drive med jevnlig for å bli tatt med i statistikken, eller om det telte med hvis man hadde opplevd det én gang i russetida.

Samme tenkte jeg. En gang for 3 år siden var jeg skikkelig fyllesyk på jobb, forsov meg og greier. Hadde jeg da havnet i denne kategorien folk? Nå har jeg derimot ikke drkket på over en måned, uten at det er noe stort savn, det har bare ikke blitt slik.

Hattifnatten skrev:

Jeg tenker en del på om det kan finnes en god og farbar vei for å få det mer sosialt akseptert å ikke drikke. For dem som sliter med inntak er det ikke lett å delta i sosiale sammenhenger. For 40 år siden var det egne avholdslag og man kunne skjule seg bak prinsipper om avhold. Det kan man knapt pr. i dag. De fleste grupper i samfunnet drikker til tide og alkohol er en stor del av det sosiale samværet i de fleste miljøer. Det blir også av mange sett på som veldig festbrems og usosialt om noen velger å ikke drikke.

Akkurat dette er jeg litt opptatt av. Hvorfor skal det være så vanskelig å si nei takk til alkohol?

Selv liker jeg både vin, øl og drinker. Men jeg drikker veldig sjeldent alikevel.
Jeg har ei venninne som stadig maser om at vi "MÅ" drikke sammen snart. Hvorfor det? Jeg syns det er VEL så kjekt å treffe henne dag/kveld uten alkohol?
I følge ei annen venninne er jeg ikke "livlig nok" når jeg drikker...ikke vet jeg hva hun mener med det, men det er visst veldig negativt.

Jeg velger IKKE å drikke på flere arangementer av ymse grunner som f.eks. det er dyrt, jeg kan kjøre hjem selv og er ikke avhengig av taxi el. andre, jeg står opp dagen etter og er helt fin osv.
Men NÅR jeg drikker er det fordi jeg har lyst på en drink eller to og fordi jeg har lyst til "å bli på en snurr".

Men jeg irriterer meg grønn over de som skal ha en mening om meg og min mangel på drikking, eller hvor "tam" jeg er når jeg drikker. 🙄

Hvem er disse som drikker for mye tenker jeg. Enten er det å drikke for mye noe som er innenfor det jeg synes er helt greit eller så er det veldig miljøbetinget. Jeg vet ikke?

Jeg lurer også på hvor ofte man skal drikke for at det er "økt fare for avhengighet"?
Er ikke det veldig individuelt egentlig?

Grunnen til at jeg spør er at jeg har ei venninne som drikker hver helg. Fredag og lørdag. Det i og for seg er ikke noe unormalt på sett og vis, men for meg er "varseltrekanten" at hun gjerne kan drikke alene og da til hun blir snurrete.
Det lagt sammen med at hun er fra en familie med alkoholproblemer ( flere i familien hennes som har endt opp med å drikke hver dag. Ikke alle av dem drakk mye og til de ble fulle, men de MÅTTE ha alkohol hver dag).

OK, hvis det er tallene som er brukt som utgangspunkt, så er det skremmende.

14 enheter per uke? /:trygg:

Jeg syns ikke det er sosialt utfordrende i det hele tatt å ikke drikke alkohol. Jeg tenker ikke over det som rart om jeg ikke drikker noe. Hvilket er ganske vanlig, siden jeg blir fryktelig bilsyk når jeg må ta buss, så jeg pleier å foretrekke å kjøre bil. Jeg tror nesten ikke jeg kan huske å ha fått en eneste reaksjon. Det er sikkert en eller annen som har spurt om jeg kjører eller noe, men jeg syns ikke det er mer merkelig enn å kommentere andre ting.

Taien skrev:

Grunnen til at jeg spør er at jeg har ei venninne som drikker hver helg. Fredag og lørdag. Det i og for seg er ikke noe unormalt på sett og vis, men for meg er "varseltrekanten" at hun gjerne kan drikke alene og da til hun blir snurrete.

det skulle vel ikke være din venninne neulb? hun drikker minst to ganger i uka, og gjerne alene hvis det faller seg sånn.

Jeg har fått mange reaksjoner opp gjennom årene, men ikke så mye i det siste (sikkert fordi jeg sjelden går ut da). Skrev denne tråden for en stund siden.

I min forrige jobb, kjøpte de sjokolade i tillegg til vin i vinlotteriet, i tilfelle jeg vant. Jeg var den eneste som ikke drakk vin.

Bluen skrev:

det skulle vel ikke være din venninne neulb? hun drikker minst to ganger i uka, og gjerne alene hvis det faller seg sånn.

Min venninne Mandy også. Jeg liker vin, og tar gjerne et glass helt alene. Etter at jeg ble young, free og single har jeg også gått ut helt alene og drukket alkohol. Riktignok ikke sånn at jeg blir beruset, men.

Jeg har null dårlig samvittighet.

Jeg synes overhodet ikke man skal ha dårlig samvittighet fordi man drikker i ny og ne, hvorfor skulle man det? Det JEG reagerer på, er når man synes de som ikke drikker, er barnslige/aliens/utskudd og prøver å "presse" dem til å drikke. Det er overraskende mange som gjør sånt.

Bluen skrev:

det skulle vel ikke være din venninne neulb? hun drikker minst to ganger i uka, og gjerne alene hvis det faller seg sånn.

Nei det er nok ikke det. Hun er nok hardere på glasset en neulb er.