05.15 blir jeg visket inn i øret: Mamma, jeg har tissa. Frøken 4 år har hatt uhell. Ut av senga med tunge bein og trøtt i tryne. Inn for å sjekke status, og tanken slo meg, hvor inni granskauen mye kan en liten kropp ha av tiss.
Får stappa ungen i dusjen, føne håret for det er jo karneval må tenke og da kan man ikke komme med sovehåret man får etter vått hår.
Frøken 4 år har i tillegg sovet med genseren hun skulle ha som del av kattekostymet. Selvsagt den eneste hvite igjen i skuffen. Den andre ligger til vask. Så hodet må ransakes for nye muligheter.
Så er det å finne fram vaskebøtte, stappe dyner og alt i maskinen. Fem om morgenen er tidlig for to små kropper å stå opp, for ja herr 5 år våknet jo også av all ståheien. Fikk puttet to søte små i min seng mens kaffen kokte, seng er skrubbet og man takker litt høyere makter for at man husket underlag under madrassen sist. Skaden er ikke verre en at man får vasket resten.
Når klokka nå nærmet seg halv seks, så innser man at det å sove mer er liten vits. Så her sitter man fortsatt trøtt i tryne med nykokt kaffe og en aldeles herlig stillhet rundt seg. Stille før stormen. Om nøyaktig åtte minutter ringer klokka og 3 små står opp. En liten og en stor klare for karneval. Den tredje syns karneval er teit og vil kun være seg selv. Noe som selvsagt er helt lov det også. Hvilket dyr er du da, det spørsmålet får han sikkert i dag. Et dyr kan jo hete Sander, kan det ikke. Katten vår heter jo Lise så.
Akk ja. Nå skal mor stappe seg selv i dusjen, kanskje det kan dra meg ut av denne sjanglete trøtthetssyndromet jeg har. Sola er i ferd med å entre horisonten og en ny dag venter.
