Absolutt. Og hvis jeg fikk velge, og det ikke var noen som måtte ha et av min organer for å overleve, ville jeg helst at kroppen min skulle bli gitt til en gal vitenskapsmann.
Ben "yes, seriously" Murphy
Benmurphy
3k innlegg
Festet Låst
Spinoff av begravelsestråden. Vil du donere bort kroppen din?
Startet av Nabojenta 139 svar 21k visninger
organdonasjon
- Maz8,9k innleggOrgandonasjon ja, men ikke hele kroppen til forskning eller medisnstudenter.
- amylin20k innleggJepp, jeg er veldig positiv til organdonasjon. Har informert broren min og mannen min om dette. Medisinstudenter kan gjerne få lov til å øve seg på meg også.
- Honda11k innleggja.
Alt:)
Hjernen er vel oppbrukt til da
Svigerfar sto i kø til lungetranplantasjon. alle undersøkelser var nettopp gjort, da han plutselig døde.
jenta jeg er fadder på har\hadde en nyresykdom, fikk pappaen sin ene nyre.
Resten som er igjen av meg skal kremerest - Tangina7,7k innleggJeg donerer bort alt noen trenger - har et donorkort liggende som bare skal fylles ut. Når det gjelder om jeg skal gi kroppen min til forskning, så er jeg litt i tvil. Liker ikke helt tanken, men på den andre siden: hvis det at studentene skjærer i min døde kropp gjør at de blir flinkere til å operere i min sønns levende kropp, så er jeg jo ikke i tvil. Jeg tror jeg lar mine etterlatte avgjøre det.
- scilla3,7k innleggJa både til organdonasjon og forskning.
Lurer litt på hvorfor noen er positive til å gi kroppen sin til bruk ved organdonasjon men ikke forskning/undervisning. Det er jo ikke sånn at lege/fysio/sykepl.studenter dissekerer fordi det er gøy. Det er en viktig del av deres utdanning.
Forskningens betydning er vel innlysende. - Sitron32k innleggNei, jeg ville ikke donert bort kroppen min. Derimot ville jeg donert bort brukelige organer. Men kroppen min skal i jorda.
- turi5,9k innleggNår jeg er dø, så kan de ta alt de trenger, og gi resten til forskning. Men barna mine tror jeg ikke jeg hadde orket å gi til forskning, da bare organer. Er det 7 stk som kan brukes?
Forøvrig så tror jeg ikke jeg kan være organdonor, så da går vel alt til forskning. - Che35k innleggJa, jeg har donorkort i pengeboka. Forøvrig har jeg ett litt todelt forhold til dette. Det er en ting å gi bort hjertet sitt til noen, men hvor lyst har jeg til at studenter skal skjære i hjertet mitt for å forske/lære om det? - Det er jo vel så viktig at man lærer som slikt, men tanken blir liksom ikke så edel da
- Inagh62k innleggSelvsagt! Kroppsdeler og organer er ikke noe jeg har bruk for når jeg en gang i tiden forlater livet. Jeg tror likevel at selve legemet mitt skal kremeres.
I hvertfall om det er slik at dersom man donerer kroppen til forskning ikke får et gravsted å gå til for de sørgende. Jeg kjenner i hvertfall selv at jeg har behov for å kunne gå til en grav og pusle litt om dem jeg savner. Jeg håper på et sært vis at noen vil savne meg tilsvarende når jeg er borte. - Søster4k innleggHattifnatten skrev:Nå kan jeg ikke svare for egen del fordi jeg ville synes at det hadde vært helt greit om kroppen min ble brukt, men jeg vet at det for mannen min har hørt på medisinerstudenters galgenhumor omkring dette. For ham ble det såpass ubehagelig at han ikke vil at kroppen til en han er glad i skal brukes til dette. Det er så klart basert på følelser og ikke på fornuft slik jeg ser det, men det reiser også en utfordring til medisinerstudenter, fysioterapistudenter og forskere i forhold til hvordan man snakker om akkurat dette. Det er ikke alle som er glad i festhistorier om armer og bein til døde mennesker.
Det er dessverre samme grunn som jeg har. Jeg er jo prinispielt for at kroppen min skal kunne forskes på, men har lite lyst til at en av armene mine skal bli med på nachspiel uten resten av meg.. - Camomilla17k innleggNabojenta skrev:Si at du kommer ut for en ulykke, og du må holdes i live av maskiner; vil du da at kroppen din skal kunne redde et annet menneskes liv? Vil du donere bort kroppsdeler?
Ja det vil jeg. - Tante Grønn1,3k innleggJupp, jeg har donorkortet på meg. Hvis jeg skal dø, så har jeg fint lite brukt for organene mine.
- Tangina7,7k innleggHattifnatten skrev:Nå kan jeg ikke svare for egen del fordi jeg ville synes at det hadde vært helt greit om kroppen min ble brukt, men jeg vet at det for mannen min har hørt på medisinerstudenters galgenhumor omkring dette. For ham ble det såpass ubehagelig at han ikke vil at kroppen til en han er glad i skal brukes til dette. Det er så klart basert på følelser og ikke på fornuft slik jeg ser det, men det reiser også en utfordring til medisinerstudenter, fysioterapistudenter og forskere i forhold til hvordan man snakker om akkurat dette. Det er ikke alle som er glad i festhistorier om armer og bein til døde mennesker.
Galgenhumor blant medisinstudenter og liknende rundt døde kropper er vel en måte å håndtere det ubehagelige og overveldende ved å håndtere og skjære i døde kropper på. Mange er sikkert nødt til å skape avstand til det hele for å mestre situasjonen og gjør det gjennom for eksempel vitsing. Jeg tror ikke de har noe mindre respekt for menneskelivene kroppene representerer for det. Om en medisinstudent vil vitse om mine umake pupper eller noe når jeg er død, så må de gjerne gjøre det - det går jo ikke ut over døde meg og de kjente jo forhåpentligvis ikke meg eller visste noe om livet mitt. Men de kan de så absolutt holde humoren seg i mellom. - Sitron32k innleggGreit nok at de ikke er gamle nok til å takle livets realiteter, men vitsing om en kropp de skjærer i er fader meg ikke mye greit.
- Esme29k innleggTangina skrev:Galgenhumor blant medisinstudenter og liknende rundt døde kropper er vel en måte å håndtere det ubehagelige og overveldende ved å håndtere og skjære i døde kropper på. Mange er sikkert nødt til å skape avstand til det hele for å mestre situasjonen og gjør det gjennom for eksempel vitsing. Jeg tror ikke de har noe mindre respekt for menneskelivene kroppene representerer for det. Om en medisinstudent vil vitse om mine umake pupper eller noe når jeg er død, så må de gjerne gjøre det - det går jo ikke ut over døde meg og de kjente jo forhåpentligvis ikke meg eller visste noe om livet mitt. Men de kan de så absolutt holde humoren seg i mellom.
Det er ikke godtatt eller vanlig oppførsel å komme med kommentarer om likene man dissekerer. Derimot er det mye diskusjoner og informasjon i forkant og spesielt om at man skal være ydmyk overfor de som har donert kroppen sin.
På disseksjonssalen har jeg aldri vært borte i noe annet enn en høytidelig, profesjonell stemning. - UkjentJeg stiller meg litt undrende til de som gjerne donerer organer til de som måtte trenge det, men ikke til forskning. Hvordan skal neste generasjon leger opparbeide seg kompetanse hvis de ikke også får øve seg på menneskeorganer?
- Tangina7,7k innlegg
Godt å høre, og det skulle bare mangle. Jeg synes jo ikke at flåsing over døde kropper burde være godtatt, på ingen måte, men jeg kan forstå hvordan det blir sånn. Det jeg skrev er mer et argument overfor meg selv for at det ikke er "farlig" å donere bort min avsjelede kropp som ikke har noe med meg å gjøre lenger.Esme skrev:Det er ikke godtatt eller vanlig oppførsel å komme med kommentarer om likene man dissekerer. Derimot er det mye diskusjoner og informasjon i forkant og spesielt om at man skal være ydmyk overfor de som har donert kroppen sin.
På disseksjonssalen har jeg aldri vært borte i noe annet enn en høytidelig, profesjonell stemning. - LaBanga24k innleggVeronal skrev:Nå sendte jeg en e-post til Stiftelsen Organdonasjon og fikk svar superkjapt:
De skriver at i utgangspunktet er det kun at man har har eller har hatt kreft samt HIV/Aids som utelukker en person fra å bli organdonor og at det er bekreftet fra Rikshospitalet. Så skriver de: "Men. Det er alltid et men. Et hvert organ som blir brukt vil bli nøye vurdert før man gir det til et annet menneske. Dette er grunnen til at såpass mange mulige donorer faller fra av medisinske årsaker (ca 25 %)." Videre skriver de at de ikke er fagfolk (dvs. at de ikke kunne uttale seg om "mitt" tilfelle) og at det viktigste for dem er en positiv holdning til organdonasjon.
Med andre ord så er det antakelig ikke noe enkelt svar på hvorvidt man kan bli organdonor hvis man er avskiltet som blodgiver, men man må kanskje regne med at en del av de som er avskiltet som blodgiver av medisinske grunner også vil bli utlukket som organdonor av medisinske grunner?
Jeg tror ikke det er en automatisk sammenheng mellom det å ikke kunne gi blod og å kunne donere organer. Selv kjenner jeg faktisk en som har en sykdom som utelukker ham fra å donere blod, men som samtidig er den eneste levende i Norge som har donert bort sitt eget hjerte.
Det høres jo ganske villt ut, men faktum var at han selv trengte ny nyre og bukspyttkjertel, og i stedet for å skifte ut to organer så satt de inn et helt nytt sett med organer, inkludert et nytt hjerte. Og dermed var hans friske hjerte ledig, og det ble donert til en som trengte det! - Ekorn2,5k innleggJa og ja.
Logg inn for å svare i denne tråden.