Jeg har ett, og vi har lenge vinglet frem og tilbake mtp en til - eller, egentlig har vi vel vært ganske enige om at det holder med den vi har.

Men etter snarturen innom svanger-skapet i mai har vi endelig bestemt oss:
Så snart jeg får ryddet opp i noen medisinske småproblemer, starter vi Prosjekt Babylaging.
Men så er det slutt.
...Er det forresten noen som tror meg og/eller forstår hva jeg mener når jeg sier at selv om jeg selv alltid har vært så bastant på at vi klarer oss med den ene vi har, så har det vært "noe" i meg som har hvisket at vi slett ikke var ferdige, at familien ikke var komplett med dette og at det kom til å komme en til, planlagt eller ikke...?
En slags intuisjon eller hva man nå skal kalle det... 😮