Er du en foredragsholder?

Eg held muntlige presentasjonar omtrent kvar veke i min jobb og meir type foredrag innimellom. Frå å tidligare gru meg veldig gler eg meg og er nesten blitt så vant med det at autopilot-følelsen kjem inn. Einaste gongane eg virkelig kjenne på sommarfuglane er når leiarane sitte på styrerommet og det er min tur til å presentere.

Det hører til jobben, og jeg synes stort sett det er veldig gøy.

Jeg elsker det, og jeg får ganske ofte forespørsler om å gjøre det, men mye mindre nå enn i den gamle jobben min. Jeg skulle gjerne holdt foredrag oftere enn jeg gjør nå.

Jepp, det er jo en del av jobben. Jeg trives med å snakke foran forsamlinger og er vant til det nå. Men jeg blir jo ikke akkurat spurt, da.

Jeg er en skravlebøtte, og holder gjerne foredrag. Det er dessuten en del av jobben min. Som regel blir jeg ikke nervøs, for jeg holder oftest foredrag om noe jeg kan godt. Men det kommer helt an på tema og ikke minst: publikum. Og dersom jeg ikke føler jeg har fått forberedt meg godt nok og tilhørerne er noen som har skikkelig peiling på det jeg skal snakke om. Men det hører til sjeldenhetene at akkurat det skjer.

Nope. Jeg hadde noen forelesninger mens jeg studerte, (typ på grunnfagsnivå og ex.fac) men etter at jeg kom ut i jobb har jeg ikke hatt noen forelesninger. Jeg savner definitivt ikke.

Absolutt ikke

Nei, og heldigvis for det. Jeg er ikke den som liker å stå forran forsamlinger.

Foredrag og foredrag, fru Blom. Jeg holder en del presentasjoner, både på jobb og i FAU-sammenheng. Jeg gjør det fordi det er nødvendig og er jeg godt forberedt er det ikke noe jeg gruer meg til, men det er ikke sånn at jeg akkurat svimler av lykke over å bli bedt om å gjøre det heller.

Jeg har ikke akkurat holdt så mange foredrag, men presenterer relativt ofte resultater for kunden.

Jeg har i alle år grudd meg grønn. Svettet og vært nervøs og i det hele tatt. Men i fjor var det over, ukjent av hvilken grunn.

Gjør meg ingenting. Om det er 100 eller 2.
Vært endel av jobben o 10 år ca.

Gjør det, men sjelden med glede. Lærte av mamma at det var farlig å snakke i forsamlinger nemlig.

Jeg er ingen foredragsholder, men vil gjerne bli det! Jeg passer nok best i en til en samtaler og veiledning, men er ikke fornøyd med det, vil gjerne utvikle meg og bruke en større del av potensialet mitt.

Jeg er absolutt ikke en foredragsholder, og får heldigvis ikke spørsmål om det heller.

Da jeg studerte måtte jeg ut og spy før første muntlige framlegg foran klassen. Det var da snakk om å snakke et par-tre minutter, for vi var fler om oppgaven.