Spinoff ... hva er den verste kommentaren du har fått i forhold til egen vekt?

Åja, gravid-kommentaren ja...

Jeg var hos frisøren på prøve-time før bryllupet. Dette var en frisør jeg hadde kjent noen år, men som ikke hadde sett meg på et par år da. Mens hun danderer håret mitt i alle retninger snakker hun om hva hun skal gjøre osv. "Om vi setter opp her så blir dett fint også lar vi det henge noen korketrekkere løst ned her det blir så vakkert og fint til din gravide mage..." Jeg blir noe perpleks og svarer: "Jammen jeg er ikke gravid". Hun oppfatter ikke hva jeg sier først og fortsetter å dille med håret og småpjatte litt. Så jeg sier igjen: "Jeg er IKKE gravid altså". Det var ikke noe moro for meg der og da, men sånn sett nå i ettertid tror jeg det var verst for henne!

Ellers så er det jo noen barn i barnehagen som tydeligvis har fått fin info om overvekt hjemme da! "Har du spist mye mat siden du er så tjukk?" "Har du fortsatt baby i magen?" osv. Men det prøver jeg å unngå å la gå inn på meg, de er jo tross alt barn...

Verre var det når jeg var innom en kinesisk restaurant for å hente middag for et par uker siden. Der satt noen av stedets lokale karakterer og drakk øl og hadde høy stemning. Idet jeg forlater lokalet hører jeg den ene si: "Ha, se der er jo selveste Madam Mim jo!" :shock: Ser jeg ut som en heks eller ligner jeg Mim her inne kanskje? Kompliment eller nedlatende, jeg gikk nå bare forbi med hevet hode da! Jeg er tross alt bedre enn dem uansett sier jeg til meg selv mens det svir litt allikevel...

Den verste kommentaren kom fra en av mammas venninner da jeg var yngre - rundt 10 år tipper jeg. Hun så på meg, henvendte seg til mamma og snakket om meg som om jeg ikke var der. "Kraftig jente, ser hun har begynt å få underhake". Etterpå måtte mamma forklare både hva "kraftig" og "underhake" betydde. Jeg hadde aldri hørt uttrykkene før. Glemmer dem i allefall aldri igjen 🙄.

I filmen "Kroppen min" av Margaret Olin, hevder hun at kvinner husker alle kommentarer (av det negative slaget?) som har blitt sagt om ens egen kropp gjennom livet. Det er sant. Og det som ble sagt om kroppen min da jeg var liten jentunge/ i pubertet har fortsatt mye å si for hvordan jeg ser på meg selv.

Sitron skrev:

Jeg skjønner hva du mener. Kommentarer fra familie som at "jammen NÅ var du fin" og lignende. Eller bestemødre som sender en gave når man er bosatt utenlands og de inneholder slankepiller.

Jeg har forresten en søster som inviterer meg med på tur hver gang jeg går ned i vekt. Jeg drar selvsagt ikke.

Jeg husker ikke alle komentarer, iallefall ikke bevisst.

Jeg husker en 6 åring som sa til meg, "Oi, du må ha spist skikkelig myttji GOD mat", det er langt flauere for hennes foreldre enn for meg.

Maimor skrev:

Ellers så er det jo noen barn i barnehagen som tydeligvis har fått fin info om overvekt hjemme da! "Har du spist mye mat siden du er så tjukk?" "Har du fortsatt baby i magen?" osv. Men det prøver jeg å unngå å la gå inn på meg, de er jo tross alt barn...

Det der får jeg høre mye på nye jobben. (Har nettopp startet ny jobb i barnehage). Har en som hele tiden tror jeg må være kjempesterk for jeg har så store ben. Den er bare morsom egentlig. Men kjenner det stikker litt når ungene spør hvorfor jeg er så tjukk, om jeg har baby i magen for magen er så stor osv. Men ja, det er barn som sier det, så prøver å la det ikke gå inn på meg.

Kan forøvrig ikke huske å ha fått så mange kommentarer. Foruten en gang på danskebåten. Skulle gå ned på bildekk og da var det en som ropte; Åh fy faen så feit.

Ja, jeg ser jo at du er gravid. Jeg var 14 uker på vei, fortalte at jeg var gravid igjen og det viste ikke en plass.

Uff, jeg fikk maaaange kommentarer i tenårene, på at jeg var så tynn. Ikke egentlig så veldig positive kommentarer, men mer sånn skrekkblandet fryd og freakshow-stemning. De førte likevel til at jeg innarbeidet vekta mi som en del av identiteten min, slik at da jeg endelig begynte å se normal ut i 20-årene, så slet jeg med å akseptere det. Nei, man skal være forsiktig med hva man sier til folk, er moralen i denne tråden. Utrolig hva folk får seg til å si til dere som har skrevet her!!

DA jeg var så dum å spørre x'n om hvorfor han valgte ***** foran meg så var svaret: "hun er mye slankere enn deg"
Dette var 1,5mnd etter fødselen.

Det er noen kommentarer jeg husker bedre enn andre.

Etter jeg fikk nr 1 raste jeg ned i vekt og fikk høre fra flere hvor stygg jeg var. Min onkel så det så fint: Fy så stygg du er, nå må du se å spise litt.

Min eks sa det også så fint: Å pule deg er som å pule en pose med skiftenøkler.

trøtt skrev:

Det er noen kommentarer jeg husker bedre enn andre.

Etter jeg fikk nr 1 raste jeg ned i vekt og fikk høre fra flere hvor stygg jeg var. Min onkel så det så fint: Fy så stygg du er, nå må du se å spise litt.

Min eks sa det også så fint: Å pule deg er som å pule en pose med skiftenøkler.

Huff, for noen slemme kommentarer. Det er helt hårreisende. 😱

Min bestemor, i nyttårsselskapet i fjor: "Og du da, du ser ut som om du er gravid med tvillinger!"

Jeg er helt målløs. Det er utrolig så mange ondsinnete og slemme kommentarer folk kan få seg til å komme med.

Jeg har fått noen uheldige kommentarer på utsende mitt jeg også. Bla sa sjefen min en gang at hun kunne ikke se meg fordi lyktestolpen sto i veien

Men til deg som fikk en kommentar fra et barn som lurte på om du hadde spist for mye, hvorfor går du med en gang ut fra at det er dårlige holdninger i forholdt til overvekt hjemme hos henne?

Så mange som har fått ordentlig stygge kommentarer.

Jeg har fått en som jeg husker godt. Mest fordi den var morsom, da den ikke har rot i virkeligheten. Jeg var på reunion da en gammel klassekamerat snakket om vektoperasjonen hun hadde hatt for et år siden.

Hun: Pia, du har jo var jo også ganske overvektig da vi gikk på skolen.
Jeg: Hæ? Jeg har vel aldri vært overvektig?
Hun: Jo, du var jo det. Det var liksom du og jeg mot røkla da.
Jeg: Eh, hæ?
Jeg har alltid vært normalvektig på nederste sjiktet. Og var nok tynnere en 50% av jentene i klassen.

Samme dama mente den kvelden at hun hadde ganske lik kropp som en annen fra klassen. Dama er profesjonell danser, og danser fortrinnsvis i r'n'b videoer o.l Kan vel ikke si det samme om miss vektoperasjon. Joda, hun har gått ned 50 kilo, men direkte tynn er hun nok ikke.

trøtt skrev:

Min eks sa det også så fint: Å pule deg er som å pule en pose med skiftenøkler.

Jeg liker ikke overdreven bruk av smileyer, men her passer det med både
😱 og

Det er virkelig det verste jeg har hørt.

Jeg husker en kommentar på veien hjem fra barneskolen, det kom forresten fra fetteren min; "Blæ, du ser ut som et u-landsbarn!"
Senere husker jeg en venninne på videregående som sa rett før vi skulle på fest og pyntet oss; "Æsj, det er så ekkelt å se på de tynne lårene dine, du må legge på deg!" Fra ei som konstant gikk på diett. 🙄
En bartender i syden kommenterte også til extypen min at han syntes jeg var altfor mager, og at jeg virkelig burde legge på meg. Når jeg ser bikinibilder fra den turen nå, så ser jeg jo bare flott ut.

Men, men, jeg har fått mange komplimenter i løpet av mitt liv også, så det får vel veie opp for alle disse som måtte kommentere hvor tynn jeg var før.

Sitter bare og måper jeg, utrolig hva folk får seg til å si.

"Du har det godt, ja. " Sagt av mormor, mens hun kløp meg i sideflesket.

"Jeg var sikker på du var med små, jeg. " Mormor igjen, mens jeg skjenket meg et glass vin.

"Nå var du fin. Har du tatt av?" Svigermor da jeg hadde trent som et helvete og gått ned til str. 36/38 og tatt av nær 20 kilo.

"Nå må du ikke gå ned mer, da blir du bare stygg" Svigermor, litt senere samme dag.

"Du får passe på, så du ikke blir like tykk som din mor." Mormor ved flere anledninger.

Jada. Flott det.

Blir helt skjokkert jeg! Hva folk kan få seg til å si? Er de så fornøyde med seg selv at de tror de bare kan slenge ut hva de vil til andre som kanskje sliter litt den ene eller andre veien?? Makan!!

Har ikke fått så mange kommentarer som har såret meg. Men nå er vel jeg stort sett relativt gjennomsnittlig.

Bortsett fra nå. Nå får jeg kommentarer på at jeg er FOR tynn. Men jeg har hatt en lang sykdomsperiode. Og går på medisiner som gjør matlysten dårligere. Jeg bare svelger det i meg, og orker ikke fortelle til alle og enhver hvrfor jeg er som jeg er akkurat for øyeblikket.

Fikk endel kommentarer da jeg var gravid da.. På at jeg var DIGER. Og det var jeg jo og. Klart det var sårende der og da. Sikkert fordi hele situasjonen med hormoner og alt gjør det litt sårt. Hadde nok vært værre å takle det om jeg ikke ble "meg selv" igjen relativt fort.

Jeg blir litt småstresset av folk som skal overøse meg med komplimenter hvis jeg har gått ned i vekt, da det gjerne skinner igjennom hva de syntes om meg FØR jeg gikk ned i vekt.

Sina skrev:

Jeg har fått noen uheldige kommentarer på utsende mitt jeg også. Bla sa sjefen min en gang at hun kunne ikke se meg fordi lyktestolpen sto i veien

Men til deg som fikk en kommentar fra et barn som lurte på om du hadde spist for mye, hvorfor går du med en gang ut fra at det er dårlige holdninger i forholdt til overvekt hjemme hos henne?

Er det meg du tenker på? Jeg går overhode ikke ut fra at det er dårlige holdninger til overvekt hjemme hos henne. Jeg mente at foreldrene syntes det far flaut at ungen deres kom med den komentaren. De var redd jeg ville ta meg nær av det.

Av små barn og fulle folk hører en sannhenten er det noe som heter, det er ikke alltid så greit å være forelder til disse oraklene av sannhet.