En syklus...

... flere sykler? Sykluser?

Det må jo bli flere sykluser. Høres best ut.

Sykli?

Sykluser ser det ut for, det er ihvertfall det eneste jeg får treff på i ordboka.

Jeg hadde sjekket bokmålsordboka, og fant ikke flertall for syklus. Sykluser får bare et "nestentreff", så jeg stoler ikke på det. Sykli? Skykler? Sykluser? Det siste høres rart ut, synes jeg, og jeg har alltid trodd at sykler er det riktige. Men nå vil jeg ha det dokumenert.

I bokmålsordboka står dette:

syklus m1 (lat., av gr *kyklos 'krets, ring')

hvor m1 (sjekk linken under som heter Oversikt over grammatiske koder) betyr at det skal bøyes på denne måten:
stol stolen stoler stolene

Aha. Da er sykluser riktig, og i tillegg lærte jeg noe nytt om bruken av ordboka på nett. Tusen takk.

Nå heter det visst ikke kakti, risiki eller konti heller (konti er tillatt, men kontoer er hovedform). Så da er det bare spagetti igjen. Uten h.

Sykluser høres vel ikke mer rart ut enn kaktuser?

Mauser skrev:

Nå heter det visst ikke kakti, risiki eller konti heller (konti er tillatt, men kontoer er hovedform). Så da er det bare spagetti igjen. Uten h.

Jeg er uenig i dette med kaktus, det er greit at man bøyer en kaktus (som i en spesiell plante) - kaktusen - kaktuser -kaktusene. Men om man snakker om en kaktusslekt og flere kaktusslekter, da må det vel være korrekt å bruke kakti istedet? Men jeg innser at jeg er på nanotynn is her.

Heter det ikke kakti og kasi mer?

Åssen skal jeg med den breiale dialekten klare å slå fast at det er dialekt og ikke talefeil mer nå da? Dette var jo det som skilte meg fra språklig underklasse.

Det der med å importere fremmedspråklige bøyningsformer sammen med lånord, spesielt fra "fancy" språk som latin, er uansett en tradisjonell form for grovt intellektuelt snobberi som vi fint kan klare oss uten, selv når det blir gjort "riktig".

Det gjør ikke saken et spor bedre at det var helt vanlig å gjøre det samme i klassisk latin. Den gangen var det gresk som var det beste og mest fancy fremmedspråket, alle "skikkelig" utdannede romere skulle kunne gresk, og dermed brukte de villig vekk greske bøyningsformer til greske navn og andre låneord -- uten tanke for hvor mye dette ville forsure hverdagen til latinstudenter 2000 år seinere.

Kjøkkenskriveren skrev:

Det der med å importere fremmedspråklige bøyningsformer sammen med lånord, spesielt fra "fancy" språk som latin, er uansett en tradisjonell form for grovt intellektuelt snobberi som vi fint kan klare oss uten, selv når det blir gjort "riktig".

Det gjør ikke saken et spor bedre at det var helt vanlig å gjøre det samme i klassisk latin. Den gangen var det gresk som var det beste og mest fancy fremmedspråket, alle "skikkelig" utdannede romere skulle kunne gresk, og dermed brukte de villig vekk greske bøyningsformer til greske navn og andre låneord -- uten tanke for hvor mye dette ville forsure hverdagen til latinstudenter 2000 år seinere.

Så det du sier er rett og slett at jeg må begynne å kutte ned på a-endelsene og begynne å legge trykket lengre bak i flerstavelsesord enn jeg er vant til? :guble:

Det har jo funket sjempefint i så mange år nå med låvedørsbred uttale spedd med latinsk flertallsform noenlunde taktisk plassert?