banana skrev:
Det er dette som blir litt problematisk for meg, denne fordømmelsen av fett fordi det er fett. Som myndighetene har indoktrinert oss med den følge at vi spiser mat som inneholder erstatninger for å få til samme konsistens, utseende osv., eller vi spiser mat som inneholder mer karbohydrater, ofte raffinerte karbohydrater. Det har aldri vært så mye fokus på fett som nå, og det har aldri vært så mange overvektige. Hvorfor?
Selv gikk jeg først ned i vekt da jeg begynte å fokusere på hva det er jeg faktisk putter i munnen. Er det mat, eller er det noe som er laget eller i stor grad foredlet fra et annet produkt? Back to basic, ingen lettprodukter, ingenting hvor naturlige deler av maten er erstattet med noe annet som skal gjøre den sunnere. Grønnsaker - mye og i alle varianter, kjøtt (med fett), meieriprodukter som ikke er gjort "lettere", men heller ikke tilsatt alskens smaker og ekstra, fisk, nøtter, egg. Jeg har spist meg mett hele tiden, men mistet trangen til småspising. Og altså gått ned i vekt jevnt og trutt. (Men jeg opplever at jeg nærmest blir hånet ut fra et sunnhetsperspektiv av mine omgivelser, fordi fett er så fetende og helst bør unngås i så stor grad som absolutt mulig.)
Jeg velger kaffe latte med helmelk eller spiser helfet ost osv. i solid overbevisning om at de ekstrakaloriene jeg inntar der i forhold til de "lettere" (ja, i hermetegn) alternativene erstatter andre kalorier, de kommer ikke i tillegg. Og jeg har - som datapunkt vel å merke - aldri hatt et bedre forhold til mat enn jeg har nå.
Joda, det høres vel og bra ut det, men så det nå noe med at fett ikke er fett også da... forskjellen på mettet og umettet og flerumettet og alt det der... (Og forskjellen på "i morderate mengder" og "overforbruk"...)
Men, jeg klarer ikke helt delta i slike diskusjoner, jeg har ikke sterke nok meninger om dette rett og slett, så jeg vingler mellom å være enig med flere sider av saken.. for jeg HAR rett og slett ikke så innmari sterke meninger om det, visstnok.
Jeg kan vel omformulere meg til å si at det er tanken på salt og fritering i ulike lite helsebringende oljer som således er mitt "problem" med potetgull da... Men for all del, jeg ELSKER potetgull, og spiser massevis av det likevel 🙂
Jeg tror dessuten det er viktig at man føler seg fornøyd med det man spiser. Hvis man føler at man går glipp av noe viktig ved å spise lettost, gjetter jeg at det øker risikoen for at man velger å "unne seg" noe annet godt på et senere tidspunkt. Så sånn sett kan det være lurere å spise favorittosten sin, selv om den isolert sett har flere kalorier enn en fettredusert variant, dersom man da kanskje synes at man har "unnet seg noe" i dag, og får mindre behov for snoping utover kvelden.