Julekort eller julebrev?

All julepost er selvsagt bedre enn ingen julepost - forhåpentlig også med illustrasjoner som disse:

Jeg stemmer med Elinblu. All julepost er egentlig bra.

Og jeg lurer på jeg faktisk skal velsigne mannens plan om sende ut julekort av seg selv liggende på saueskinnsfell med nisselue i år, siden jeg ikke helt ser hvordan jeg skal ha kapasitet til å sende ut noe a4-kort med glade barn selv.

Elinblu:

Elinblu: Tøft!!

Begge deler like hyggelig:)

Elinblu skrev:

Jeg har sjelden hatt det så gøy med juleposten som det siste året før vi fikk barn. Da lagde jeg en skikkelig parodi på et skrytejulebrev, illustrert med fæle fyllebilder av meg og Blåmann, selvsagt med blinkende nisseluer. 😮

Ubetalelig julekort. Utmerket humor.

Mottar gjerne julebrev, masseprodusert eller ikke. Setter dog veldig pris på kort også.

Synes begge delar er hyggeleg eg. Sjølv sender vi masseprodusert julebrev, alternativet hadde vore masseprodusert julekort. Ja, det er ei oppsummering av året, men ikkje oppramsing av alt vi har å skryte av, heller små episoder, og litt om store og små ting vi har vore med på. Mulig nokre synes dette kjem inn i den kategorien dei ikkje liker, ikkje veit eg, men får mange hyggelege tilbakemeldingar iallefall. Viss nokon ikkje gidd å lese, kan dei gjerne berre sjå bilda da, det hadde i så fall vore alt dei fekk som eit alternativ 🙂

Elinblu: Fantastisk!

Jeg skriver bare et julebrev, resten er bare bildehilsen.

Inntil i fjor kjørte vi på med julekort med bilde av ungene på.
I fjor somla vi så lenge, så da ble det julebrev med mange bilder og historier.
Har ennå ikke begynt å vurdere hva som skjer i år.

har aldri fått julebrev og aldri skrevet

Begge deler er gøy! Jeg blir glad for alt!

Jeg visste det rørte seg mange meninger om dette. 😉 Jeg synes begge deler er gøy å få.

Jeg har ingen illusjoner om at julekort er mindre kopiert enn julebrev, men jeg blir glad for alt! Jeg likee godt julebrev, jeg er interessert i historiene og det betyr absolutt nada om historiene ikke er skrevet eksklusivt til meg.

pippo skrev:

Jeg visste det rørte seg mange meninger om dette. 😉 Jeg synes begge deler er gøy å få.

Men det viktigste er at det dukker opp noe i posten - kort, langt, bilde, uten bilde, masseprodusert - spiller ingen rolle, bare det kommer noe. 🙂

Vi sender julekort. Jule"skryte"brev er jeg litt sånn "bob bob" til...bruk helle FB.

Veronal skrev:

Jeg har ingen illusjoner om at julekort er mindre kopiert enn julebrev, men jeg blir glad for alt! Jeg likee godt julebrev, jeg er interessert i historiene og det betyr absolutt nada om historiene ikke er skrevet eksklusivt til meg.

Veldig enig! Jo mer jeg tenker over det, jo mer går det opp for meg at jeg digger julebrev. mange ser jeg ikke i løpet av året og det er koselig å høre hva som har skjedd. Ikke har jeg noe i mot skryt og solskinnshistorier heller. Jeg vil helst bli spart for detaljer rundt samlivsproblematikk, gjenstridig diaré og oppvask som hoper seg opp.

Zoë skrev:

Jeg vil helst bli spart for detaljer rundt samlivsproblematikk, gjenstridig diaré og oppvask som hoper seg opp.

Nå fikk jeg mange gode ideer til et alternativt julebrev!

Jeg synes det er hyggelig med både julekort og julebrev. Og det har i grunnen aldri falt meg inn å bli grinete fordi folk "skryter" i julekort (eller på FB, for den del) - jeg synes det er helt naturlig at man ønsker å dele hyggelige ting med folk man kjenner, slik er jeg jo selv også. De mindre hyggelige tingene kan man selvsagt også dele, men da kanskje ikke i plenum og full offentlighet. (Klart tonen spiller rolle, her som ellers, og jeg kan godt himle rent privat over tonen i noe selv om innholdet i og for seg er helt greit. Forskjellen mellom å høres selvgod og skrytende ut og bare hyggelig og blid er ofte ikke innholdet i hva man skriver, men tonefallet det skrives i. (Og, noen ganger, tonefallet det leses med. ))

Helt enig, Skilpadda, at tonen spiller en rolle.

Hvis jeg skriver rett fram at Hvit liker lekser, at Brun er glad i å gå på fjellet, at mannen endelig har disputert og er doktor og at jeg gleder meg til permisjon fra jobben og at vi alle ser fram til at lillebror kommer i februar - så vil alltids noen (ikke deg da, noen) kunne oppfatte det som skryting. Avhengig av .. ulike faktorer.