Hvor parkerer du?

Jeg parkerer midt i mellom eller ganske langt fra. Jeg har bare hatt lappen siden september, og er ei kløne til å parkere noen ganger.

Når jeg føler meg tøffere etter hvert, vil jeg nok parkere nærmere.

Eg parkerar alltid nærast mulig inngongsdøra. Har eg først med meg bil, har eg inga interessa av å gå langt. Spesielt ikkje viss eg skal handle. Og sjansane for regn er jo relativt store i dette landet, og det er ikkje frisyra mi glad i. Riper bryr eg meg lite om. Det er jo berre ein bil!

Er bedagelig anlagt og parkerer der det blir kortest å gå. Men det er sjelden jeg frekventerer parkeringsplasser med mange ledige plasser, så valgmulighetene er som regel begrensede. Som Monsoon viker jeg ikke unna lukeparkering og er ergelig på mannen min som til stadighet skal hoppe ut av bilen og dirigere parkeringa mi. Da nekter jeg å se på ham eller ber ham pelle seg inn i bilen igjen. :trassig:

Tante Sofie skrev:

Riper bryr eg meg lite om. Det er jo berre ein bil!

Hva med riper på nabobilen? Er du like forsiktig med den?

Monsoon skrev:

Så nær døra som mulig. 😮 Jeg tiltrekkes også av trange parkeringsplasser, fordi jeg fortsatt har behov for å bevise at kvinner både kan lukeparkere og parkere der det er trangt. Det henger i at min far i alle år har messet om at kvinnfolk ikke kan kjøre bil. :trassig:

Åh. Du skulle sett et parkeringshus i Flensburg, som hadde egne parkeringsplasser for kvinner. Ekstra brede.

alfaCharlie skrev:

Åh. Du skulle sett et parkeringshus i Flensburg, som hadde egne parkeringsplasser for kvinner. Ekstra brede.

Det har de på Ikea også. De kaller det familieparkering, men de lurer ikke meg.

mumrik skrev:

Det har de på Ikea også. De kaller det familieparkering, men de lurer ikke meg.

Åh, det er de som alle varebilene med grønne skilter står på? :furie:

Veronal skrev:

Hva med riper på nabobilen? Er du like forsiktig med den?

Eg er sjølvsagt forsiktig både med eigen og andre sine bilar, sjølv om eg ikkje parkerer laaangt unna målet for å unngå at andre skal ripe meg. Eg har køyrt i årevis, og meiner eg har ganske god kontroll på det med parkering.

Så langt unna som mulig og gjerne med litt god plass rundt bilen.
Fordi jeg er ikke interessert i handlevogner eller dører som lager riper eller bulker i bilen min.

alfaCharlie skrev:

Åh, det er de som alle varebilene med grønne skilter står på? :furie:

Det er alle fedrene som har familie hjemme.

Nærmest mulig. Hvorfor skal jeg gå langt om det er en plass vedsiden av døra.

mumrik skrev:

Det har de på Ikea også. De kaller det familieparkering, men de lurer ikke meg.

Der sier du noe. Skal aldri parkere der mer.

mumrik skrev:

Det er alle fedrene som har familie hjemme.

Ah. :åpplyst: Jeg har, til tider, vært litt hissig på de som har tatt plassene som jeg så sårt har trengt med to små som skal bukseres inn, og to små og mengder av stæsj som skal bukseres ut. Dog var det en gang et par unge gutter (ja, ungdommen nå til dags, dere. :tsktsktsk: ) klarte å parere min hissige kommentar med noe som bare fikk meg til å le.

"Vi er da alle en stor familie nå til dags?" med et unnskyldende smil og lovnad om at de bare skulle inn og ut igjen. Lettlurt, jeg? Jah.

Før gjorde det meg ikke noe å parkere et stykke unna, det er ikke så langt å gå liksom. Men nå parkerer vi så nært inngangen som mulig siden jeg har vondt når jeg går.

Jeg parkerer ved den første ledige plassen jeg finner. :enkel:

Jeg kjører som regel et stykke unna inngangen så jeg slipper å lete så lenge etter plass og har det litt mer romslig når jeg parkerer.

Foreløpig øvelseskjører jeg bare og overlater parkeringen til mannen.

Mannen pleier å parkere så nærme inngangen som mulig. Vi er ikke redd for bilen.

(...når jeg en vakker dag kjører selv kommer jeg til å parkere ca. 2 mil unna og gå bort tenker jeg. )

På et av sentrene her i byen, så parkerer jeg et stykke unna. Gjerne på en rad uten biler...
Dette pga at det av ukjente årsaker kryr av folk som ikke kan å parkere der oppe, og disse personene kan heller ikke nedlate seg til å gi beskjed om de er uheldige å dulte borti en annen bil. Ikke uten grunn at småbulker på biler ofte omtales som "city Syd bulker" her i byen...

Jeg parkerer så nærme som mulig, så sant det er grei plass å parkere på. Jeg kneker meg ikke inn i en trang luke for å spare noen skritt.

Grunnen til at jeg parkerer så nærme som mulig er at jeg har en sykdom som gjør at beina plutselig kan slå seg vrange, og jeg får store problemer med å gå. Da er det greit å ha bilen nærmest mulig inngangsdøra 🙂 Jeg kan ofte kjenne det litt på dagsformen om det er sjangs for at dette skjer, og kjennes det ok ut, parkerer jeg gjerne litt lenger fra 🙂

Det kommer litt an på. På det lokale kjøpesenteret her er det så køddete å parkere i parkeringshuset. De som bygde det må ha mangel på IQ, for så inderlig trangt og grusomt. Da står jeg gjerne litt lenger unna, men ellers prøver jeg å komme så nærme som mulig.
Har ingen problemer med å lukeparkere eller å rygge etter speil.