Hva er skummelt på film?

Tenkte er på dette i går etter at jeg hadde skremt meg selv med en film.

Jeg og mannen synes forskjellige ting er skumle i filmene. Han misliker at helten mangler kontroll (gjerne mens skurken har full kontroll). Mens jeg er sinnsykt redd for alle typer shiftshapers, typisk varulver, vampyrer etc "The beast within" for å si det med Johnny Cash. Har alltid hatt det slik, husker jeg ble livredd av "Heksene" av Roald Dahl. Det er dette med de gode som blir onde jeg reagerer på. Det var Brad Pitt og ikke Tom Cruise som var skummel i "An Interview with an vampire"

Hva med dere? Er det spesielle settinger som alltid er skremmende?

Vampyrer synes jeg bare er latterlige, men av en eller annen grunn blir jeg veldig redd av zombier. Eller nei, jeg blir jo egentlig ikke så REDD av dem på film, jeg blir mer redd av tanken på at de plutselig skulle infisere verden her. For dukker det EN zombie opp, kommer det jo fort flere og så er verden fucked.

Men det som skremmer meg mest på film er spøkelser. Jeg blir sjelden redd av grøssere lenger, er for herdet etter å ha sett grøssere omtrent daglig fra jeg var 3 år gammel. Jeg VIL bli redd, men blir som regel bare skuffet. Helsike altså! Men er det noe som gjør/kan gjøre meg redd er det altså spøkelser. Type "Sjette sansen", "The grudge" osv. Støkke-scener med spøkelser, det er tingen. Mordere og slikt synes jeg jo er spennende, men ikke skremmende. Alle filmene jeg har blitt mer eller mindre redd av, har vært med spøkelser eller lignende.

Jeg blir mer redd av spill enn av filmer da. Silent Hill er definitivt favoritten, jeg venter spent på nr. 5 nå. De er helt grusomme, jeg får knapt sove når jeg har spilt litt.

Jeg har aldri blitt redd av vampyrer, men jeg ble jo veldig redd for Bob i Twin Peaks (den snille faren som forvandlet seg til monsteret Bob).

I grøssere må det være slik at ting faktisk kan skje i virkeligehen for at jeg skal bli redd/skremt. En sinnsyk morder som sniker rundt hytteveggen mange mil fra folk, i mørket Eller at noen går gjennom en mørk skog, og man hører at det er noe der....brrrrrr!
Ting som Aliens osv er egentlig bare morsomme, for det blir så virkelighetsfjernt for meg at det blir rart.

The Ring og The Grudge er det skumleste jeg har sett.

Ondskap. Det er vel egentlig det eneste jeg syns er skikkelig skummelt, og som kan gjøre at jeg velger å slå av filmen. Jo mer rendyrket ondskap, jo skumlere. Og ondskap er oftest (på film) knyttet til overnaturlige fenomener som spøkelser, varulver, folk som er besatt av onde krefter, osv. Det er ikke selve handlingene nødvendigvis som er skumle, men følelser og stemning. Det at du vet at ondskapen er der, liksom. Noen av de skumleste scenene er f.eks. når du ser et helt vanlig menneske, komme hjem fra jobb, låse opp døra, bære inn varene sine, gå på kjøkkenet, begynne å lage middag - og så VET jeg at ondskapen sjøl lurer på utsiden av vinduet, eller bak dusjforhenget. Jeg trenger ikke se dem en gang. Jeg vet de er der.

Jeg er livredd zombier. Da jeg så Dawn of the Dead for eksempel, hadde jeg mareritt i månedsvis etterpå. Jeg drømmer alltid at hele verden er blitt zombier, bortsett fra meg og et par til, og vi må gjemme oss og komme unna disse som jakter på oss. Det verste er at jeg kan "drømme" om dette i våken tilstand også, og skremme meg selv skikkelig. Helt tåpelig, jeg vet jo godt at det ikke fins zombier.


Originalversjonene av The Eye og The Ring var også skumle. Folk/spøkelser/zombier som beveger seg rart og hakkete er generelt skumle.

Når ting ikke er som de er. Når good guys blir bad guys og når ting blir snudd på hodet. Krefter vi ikke ser osv.

Twin Peaks har alt dette. Den er og blir ufattelig skummel. Slutten av "The others",

og ikke minst slutten på "Invasion of The Body Snatchers" :