Det å ta en konfrontasjon i hverdagen ...

Jeg er ikke konfliktsky, men det skal endel til før jeg ser på noe som en konflikt. Har ikke problemer med å ta opp ting jeg føler er konfliktfyllt. Men jeg er ikke av den hissige sorten da.

Å si ifra når varer er dårlige eller det er noe feil med maten ser jeg ikke på som å møte konflikter. Det er jo bare å informere.

Jeg sier fra. Noen ganger angrer jeg, og jeg kommer alltid på tusen andre ting jeg heller skulle sagt i ettertid.

Det spørs hva det gjelder. Jo eldre jeg blir jo mer "gidder jeg ikke" å finne meg i ting.... Så det hender jeg sier det som er fakta...

Jeg er konfliktsky når de kommer til mine nærmeste venner og familie (bortsett fra i ekteskapet for der tar jeg ikke sjangsen på å la ting hope seg opp), men ellers tar jeg ting opp.

Når jeg for gang nummer 100 kommer på Rimi for å benytte meg av et godt tilbud de har reklamert med, hvor jeg må gå tomhendt ut fordi de er utsolgt, ber jeg gjerne om å få snakke med den overordnede for å fortelle at jeg er lei av å bli lurt, og at jeg har planer om å spasere ut av butikken uten så mye som en liter melk .

Er nok litt for pus. Veldig "veloppdratt". Men av natur ER jeg flink til å heve meg over dusteting også; vil liksom ikke ned på den annens (lavere) nivå om dere skjønner. Og er flink til å se ting fra den annen parts side også.

Noe av det mest dustete jeg vet er folk som ikke skiller mellom "the messenger" og "the message". Som feks rundhøvler ansatte som fortvilet må håndheve en eller annen teit policy som de overhodet ikke har noe ansvar for.

Jeg er ikke konfliktsky, men jeg gidder ikke hisse meg opp over bagateller. Som regel finner jeg meg i litt for mye, og freser litt om det når jeg kommer hjem. Men hvis jeg først tar opp en sak så gjøres det til gagns (og jeg vinner )

Jeg kan bli skikkelig hissig. Og jeg sier i fra om jeg er misfornøyd med noe. Som regel er det best om jeg klarer å hisse meg ned før jeg sier fra. Jeg driver og øver meg på akkurat det

Forøvrig liker jeg også best å ta ting på mail/skriftlig. Men er det noe jeg brenner skikkelig for så går jeg ikke av veien for å ta det opp med rette personen.

Jeg tar den på strak arm, spesielt hvis jeg vet at jeg kommer til å ergre meg over det videre.
Ellers kan jeg være ganske overbærende.

Jeg sier klart i fra hva jeg mener der og da ja.

him skrev:

Hvis jeg føler meg eller ungene mine urettferdig behandlet så tenner jeg på alle pluggene. Og hvis andre folk blir urettferdig behandlet også. Tror av og til det står tilitsvalgt i panna mi.

Jeg signerer hvert ord. Bare at i mitt tilfelle står det faktisk tillitsvalgt i panna mi.

Jeg har etterhvert blitt flinkere til å velge mine kamper, det er ikke alltid jeg orker/gidder å ta diskusjonene. Men har jeg dagen, er det ingenting som fryder meg mer enn å være helt rolig og avbalansert i en konfrontasjon.
Det er vel derfor jeg har fått den jobben jeg har nå! 😉