Å reise sammen med andre familier

Vi hadde egentlig tenkt å dele hytte en uke med noen venner i sommer. Det ble ikke noe av pga ulike ferietider, men jeg tror det hadde gått helt fint. Jeg har andre venner jeg ikke ville reist på ferie med, fordi vi er for forskjellige.

Foreldrene mine og en gjeng av deres venner dro på en del ferier da vi var barn. Vi var rundt 30 stykker, og leide en haug med hytter i nærheten av hverandre. Jeg tror noe av grunnen til at det fungerte, var at vi var mange nok til at vi kunne dele oss opp og gjøre forskjellige ting. De som ville gå tur kunne gjøre det mens andre tok med en gjeng barn og gikk på stranda, for eksempel.

Filifjonka skrev:

Var det den ferien du rømte hit en dag, Harriet?

Ja, det var det.

Jeg har svært blandede erfaringer med dette.

En familie vi har vært mye sammen med før (ja, dette er fortid nå) har alltid en eller annen dille. Og de er av typen som skal overbevise alle andre om ting de har falt for. I tillegg har de gjennom årene variert mellom nesten fri barneoppdragelse til det stikk motsatte og tilbake igjen, nazi på kosthold til fri flyt av loff, brus og søtsaker, strikse leggetider eller ikke noe system i det hele tatt. (Det har jo til tider vært litt underholdende også da, hva er det de er opphengt på i år, mon tro? )

Bokormen skrev:

Jeg har svært blandede erfaringer med dette.

En familie vi har vært mye sammen med før (ja, dette er fortid nå) har alltid en eller annen dille. Og de er av typen som skal overbevise alle andre om ting de har falt for. I tillegg har de gjennom årene variert mellom nesten fri barneoppdragelse til det stikk motsatte og tilbake igjen, nazi på kosthold til fri flyt av loff, brus og søtsaker, strikse leggetider eller ikke noe system i det hele tatt. (Det har jo til tider vært litt underholdende også da, hva er det de er opphengt på i år, mon tro? )

Men man reiser jo ikke på ferie med sånne!

Hver sin leilighet slik at man slipper å irritere seg over andres rot, slipper å stresse over sitt eget rot, og for å ha ett sted å trekke seg litt tilbake innimellom. Det mener jeg er oppskriften, nesten uansett hvor gode venner man er!

Vi ha stort sett veldig gode erfaringer. En av familiene vi har reist med kmmer vi ikke til å reise med igjen. Helt tydelig at vi hadde veldig ulike forventninger og jeg og mannen synes de kjørte vel mye ego-løp til at vi vurderer det igjen.

De andre familiene vi har reist med har det stort sett gått på skinner og de små tingene som har dukket opp har det vært veldig greit å finne ut av. Jeg tror det er viktig at man kjenner hverandre godt nok til å vite at man er greit match som typer og at man ikke er på helt forksjellig planet når det gjelder feks barneoppdragelse. I tillegg har vi reist sammen med folk vi vet er glade i å bruke penger på god mat og drikke og som er fleksible og runde i kantene. Hadde vi skulle reist med noen vi ikke var helt sikre på tener jeg at det er desto viktigere med litt forventningsavklaring på forhånd.

Stortsett de siste årene har vi reist sammen med noen, det være seg famileturer, weekender ol. Noen tar litt mer energi enn andre for de man gjerne har litt forskjelig syn på hva barn skal få lov til (og ikke får lov til), mens andre er meget avslappende å reise med. Vi har både prøvd det med å dele hus (men da aldri mer enn i 1 uke), og vi har bodd på samme hotell/leiligheter vegg-i-vegg. Veldig kos begge deler om man kommer godt overens, men jeg personlig kjenner at 1 uke er nok.

Takket være denne tråden har jeg akkurat sendt avgårde en mail til de som skal være med på ferie som jeg ikke kjenner, for at de ikke skal få angst over hvordan vi er på ferie.

Ferie med venner har vi vært på mange ganger, bare gode erfaringer. Familie derimot...vel,jeg skal ikke begynne på den.

Mitt beste tips er god planlegging og helt åpne kort. Sist ferie hadde vi vennene på middag et par uker før vi skulle reise. Vi ble enige om alt fra leggetider, husarbeid og aktiviteter, romfordeling, hvem som skulle handle inn hva på forhånd osv. og tid hver for oss med og uten barn. Blant annet hadde vi som familie ansvar for hver vår dag når det gjaldt mat. Frokost og middag var da vårt ansvar, både innkjøpt og rydding. Den andre familien hadde da helt fri og kunne nyte en kafffe i solveggen. Vi byttet også litt på unger så vi fikk litt voksentid alene.
Knirkefri ferie, på tross av veldig ulik oppdragerstil og regler ellers.

Vi har hatt to familieferier de siste årene sammen med venner og deres barn.
Første året i felles sommerhus. Praktfull ferie! Med felles turer og kos i huset.

Nå i sommer med en annen familie. Da hadde vi hver vår leilighet fordi vi bestemte oss litt sent. Det ble ti fantastiske dager i Barcelona med mange felles turer og opplevelser og vi gjør det gjerne igjen.

Tidligere har jeg vært på ferie med mange familier, og noen ganger har det vært helt problemfritt, mens andre ganger har det vært litt slitsomt fordi noe har det så travelt og hvert minutt av døgnet måtte fylles med mer og mindre festlige aktiviter.

Senest i høst var jeg på en fantastisk tur sammen med mange andre, noen småbarnsfamilier, noen bare par og jeg som reiste sammen med min ex og en felles venninne. Aktiviteter hver for oss og sammen var ikke noe problem.

Men å reise på tur med mammaen min kan være litt slitsomt ...

Vi reiser i hovedsak alene på ferie. Vi liker å kunne bestemme fritt hvordan vi skal ha det, og hva vi vil gjøre og når. Vi har likevel veldig gode erfaringer med å reise med venner, og forsåvidt også familie. Med venner har vi delt hytte (under en uke). dette har fungert knirkefritt. på lengre turer har vi hatt separate boenheter noe som har vært supert. Da har vi likevel vært masse sammen, spist sammen og funnet på ting, samtidig har vi hatt mulighet for å trekke oss tilbake. Vi reiser gjerne med venner igjen om tidspunktet passer. det er ikke et must at man er enige om alt, men avklaringen om hvordan vil ha det er utrolig viktig!

Tusen takk for masse svar. Ser jo at det også her inne er blandede erfaringer med dette.

Det er heldigvis snakk om en familie vi kjenner veldig godt og som vi vel vet noenlunde hvordan det er å være sammen med. Vi er ikke helt like, men føler vel heller ikke at de er totalt annerledes enn oss. Vi får tenke litt mer på det og se hva vi finner ut av. Jeg tenker iallefall at huset må være stort nok til at vi ikke trakker oppi hverandre. Leiligheter er vel ikke noe alternativ dersom vi ikke vil reise med charter og bo ved siden av hverandre med privat basseng?

zinatara skrev:

Tusen takk for masse svar. Ser jo at det også her inne er blandede erfaringer med dette.

Det er heldigvis snakk om en familie vi kjenner veldig godt og som vi vel vet noenlunde hvordan det er å være sammen med. Vi er ikke helt like, men føler vel heller ikke at de er totalt annerledes enn oss. Vi får tenke litt mer på det og se hva vi finner ut av. Jeg tenker iallefall at huset må være stort nok til at vi ikke trakker oppi hverandre. Leiligheter er vel ikke noe alternativ dersom vi ikke vil reise med charter og bo ved siden av hverandre med privat basseng?

Vi skal på vingård i Italia.. 6 familier i hver vår leilighet og hver vår leiebil! Alle gjør det de selv vil, og så har vi langbord med mat og vin om kvelden! Blir perfekt!

Anne C skrev:

Vi liker ikke å dra på ferie med andre, og gutta klarer seg helt fint med hverandre. Vi har vært på tur med brødre med barn på samme alder, vennepar med barn på samme alder, og foreldrene mine. Helt alene er likevel best for oss. Vi liker å gjøre hva vi vil, når vi vil, ikke vente på folk, være spontane osv. Det synes vi ikke at vi får gjort/vært sammen med andre.

Vi er også akkurat slik! Men de siste årene har vi reist såpass hyppig at vi kjenner at vi godt kunne vært sammen med noen deler av ferien(e).

Blå skrev:

.

Jeg tror at det man må være helt sikker på at er avklart er økonomi. Hvordan man gjør det med matinnkjøp og hva slags nivå man ligger på. Vi delte på å lage middag, alle var glade i mat og enige om at det var verd å bruke litt penger på å ha god mat og da gikk det fint. Jeg kunne aldri reist med noen som ville sitte og gnure på sin egen fårepølse og finlese kvitteringer for å se om noe egentlig kunne vært gjort billigere. Eller spist masse av vår gode mat for så å produsere noe billig og kjipt selv. 🙄

Er det ikke ganske kjipt å holde kontroll på "vår" og "deres" mat også?


Nei, fra spøk til alvor: Vi har kommet helskinnet fra turer med forskjellige familier, men i den grad noe har irritert meg, er det faktisk økonomiaspektet. Vi har reist med folk som aldri vil gå ut og spise f.eks (jeg elsker å spise ute, både på ferie og ellers) og foreslår hver vår hylle i kjøleskapet- både kjipt og sært, synes jeg. Det andre ytterpunktet er familien som har bare går for de dyreste ostene, de dyreste vinene og klarer det kunsttykket å finne restauranter med norske priser selv om man er godt syd i ytlandet. Noen dager med dyre vaner går helt greit, og vi skrur selvsagt også opp pengekrana i ferien, men to uker med en liten tusenlapp over vårt vanlige feriebudsjett hver dag, fordi man ikke ønsker å være kjip (slik jeg nå får bekreftet via bl.a Blå og HV sine innlegg at jeg ville blitt stemplet som) det merker man. Jeg har under middels interesse for mat og drikke og styrer unna First price (fordi det meste smaker ekkelt) og junkfood, ellers går det stort sett i "vanlig mat" som spises for å bli mett. Jeg vil mye heller bruke feriepengene mine på opplevelser (togturer hit og dit, snorkleutstyr, guidede fjellturer, museumsbesøk osv,) enn på mat jeg ikke har spesielt lyst på. Men jeg merker at kravet om at man skal like dyr og eksklusiv mat øker med alderen, så jeg prøver å henge med litt -for å ikke bli helt utstøtt. Jeg spiser ikke andres dyre ost og erstatter den med en billig, da, det skal jeg ha. Jeg liker generelt billige oster med lite smak bedre enn de dyrere.

Ferier med folk som skal lage planer for hver eneste halvtime utgår med høye kneløft hos oss. Hvis vi har tenkt oss på sightseeing en dag, men heller vil gå på stranda når vi våkner om morgenen, så gjør vi det. Fordi vi har ferie.

Jeg tror at akkurat det med maten er en ting som er viktig å ha tenkt på på forhånd, at en er på noenlunde samme kurs.

Niobe skrev:

Vi har bare kost oss på ferie sammen med vennefamilier, og jeg gjør det gjerne igjen. Om man er så gode venner at man er ærlige med hverandre, så lar det meste seg løse greit. Jeg synes det er lettere å reise med andre barnefamilier, enn med besteforeldregenerasjonen.

Før avreise har vi typisk snakket om at vi ikke trenger å henge sammen hele tiden, at hver familie kan gjøre det de har lyst til, osv.

Her ligger det mye visdom. Man skal kjenne hverandre så godt at man kan snakke om det på forhånd, være enige om hva man tenker, ha litt alenetid som familie og utnytte det positive i det, som å være barnevakt så den andre familien kan ha kjærstekveld osv

Vi reiste sammen med min søster og familien i fjor, i år skal vi reise sammen med samme søster og fjortisdattram, og min aller beste venninne sin familie. Alle er overbegeistret over stordriftsfordelene.

Men jeg tror det er en stor deler å kjenne hverandre godt, så ærlighet og sære sider ikke kommer som en overraskelse.

Nettopp dette med at hver amilie kan gjöre det de har lyst til, kan ogsaa vaere vanskelig. Vi er glade i aa dra paa sightseeing for eksempel, men da gutten vaar (som vanligvis gjerne er med oss), hörte at den andre familien ville bli ved bassenget, var det ikke saa hyggelig lenger. Vi ville jo gjerne ha han med oss, men fölte oss veldig slemme, liksom. Nei, vi drar heller alene.