Er dere glade i å lese bøker?
Ja!
Var dere glade i å lese som barn?
Ja! Jeg satt støtt og stadig med nesen i en bok.
Hva slags bøker likte dere da å lese som barn?
Alt mulig, jeg husker fortsatt da jeg oppdaget min yngste tantes enorme Nancy Drew-samling. O'lykke! Vi hadde veldig god skolebibliotekar, og jeg tror jeg leste alt av skjønnlitteratur de hadde. Det føltes i hvert fall slik.
Hva gjorde dere for å øke lesehastigheter og leseflyt?
Det har aldri vært et problem, så fremt jeg slipper å lese høyt.
Hva savnet dere av hjelp hjemme som barn?
Jeg tror ikke jeg savnet noe. Annet et par hakk forståelse for at det var grunner til at skriften var som den var. Men det var ikke mine foreldres skyld, min dysleksi ble ikke diagnostisert før på videregående ...
Kan dere lære meg som foresatt hva jeg kan gjøre for å
gjøre lesehverdagen til en med lesevansker enklere?
Finn noe som fenger! Det gjelder uansett lesevansker eller ei; det er mye kjekkere å lese noe man har lyst til å lese. Jeg har hatt perioder der jeg slukte bøker om f.eks. norrøn mytologi og i tillegg til å få lest var det jo læringseffekt i det også. Vi sliter litt med å få Knotten til å lese (han kan, han bare orker ikke, visstnok), men det hjalp godt at det plutselig var en Star Wars tegneseriebok i salg.
Visstnok er det en farge, men jeg husker ikke hvilken, som skal gjøre at bokstavene står mer i ro. Finn ut hvilken farge det er, og få tak i transparent ark i samme farge. Om du legger det over teksten, skal det bli lettere å lese. Var det blått, mon tro?
