Forventninger til politiske ledere

Jeg dømmer ham ikke som menneske, jeg vurderer ham som leder. Det går an å være veldig fine, varme, gode mennesker, uten at man er en ledertype. Jeg klandrer ham ikke for å ha dratt. Og synes de er dumt at han blir dratt fram alene. Som sagt, de var flere som dro i den båten.

Man kan IKKE klandre noen av dem for å ha reddet live sitt.

Mindy Macready skrev:

Men Skremmeren spurte hva vi ville forventet av våre ledere. Og jeg ville forventet at når de var blant de eldste på en øy full av barn og ungdom som de var leder for, ja da ble de igjen og ledet.

Forventer du at Stoltenberg (eller hvilken som helst annen statsminister) hadde blitt igjen i regjeringskvartalet til hjelpemannskaper var på plass, dersom han var der da det smalt? Han hadde jo blitt evakuert umiddelbart, og jeg mener også det er riktig. I en krisesituasjon trenger vi våre ledere, og de er lite til nytte hvis de er døde.

Mindy Macready skrev:

Du misforstår meg ikke. Når det er sagt har du helt rett i at vi ikke aner hva noen ville gjort i en slik situasjon. Men vi vet hva de som var på utøya gjorde, og jeg synes rett og slett at ingen av de som dro så tidlig fra øya som det de første gjorde (EP var ikke alene i den båten!), uten å komme tilbake for å hjelpe andre, viste gode lederegenskaper. Vi kan ikke teste alle potensielle kandidater på den måten, men jeg hadde aldri stemt på et parti leder av noen om bord på den første båten.

Det betyr ikke at jeg synes de som dro var dårligere mennesker enn andre, det går ikke an å snakke om "feigt" i en slik situasjon. Herregud, de fleste ville stukket om sjansen lå foran dem!

Men Skremmeren spurte hva vi ville forventet av våre ledere. Og jeg ville forventet at når de var blant de eldste på en øy full av barn og ungdom som de var leder for, ja da ble de igjen og ledet. Som sagt, det var mange helter der ute, ikke alle overlevde.

Men nei, jeg dømmer ingen av dem som reddet seg selv. Det er veldig sannsynlig at jeg hadde vært blant dem som reagerte med å redde meg selv før andre. Det er menneskelig, det er ikke feigt en plass. Men det er ikke en god lederegenskap. Synes jeg.

Jeg er forøvrig ikke AP-velger, men jeg synes Stoltenberg taklet den situasjonen han havnet i veldig bra. Hva han hadde gjort på utøya kan man jo aldri vite. Man må vurderes ut fra de situasjonene man er leder i.

Jeg synes du tenker litt rart. De som var på Utøya ante virkelig ikke hva som skjedde. De visste ikke om det var en eller flere gjerningsmenn, bomber eller noe som helst. Det er snakk om redde mennesker i en fryktelig uoversiktlig og livsfarlig situasjon. I slike situasjoner tror jeg vi alle sammen først og fremst er mennesker og ikke ledere.

Jeg ønsker at politiske ledere har gode holdninger og verdier, er varme, nærværende og åpne for menneskene rundt seg. Jeg forventer at de har så mye oversikt som det på ett gitt tidspunkt er mulig for dem å ha og at de gir riktige opplysninger til folket. At de prøver så godt de kan, kjemper for sakene som er viktig for partiet, er lojale og en masse andre ting. Jeg forventer virkelig ikke at de uten tanke for sitt eget liv går inn i en situasjon de ikke aner noe om for å lede mennesker de ikke vet hvor er.

Mindy Macready skrev:

Du misforstår meg ikke. Når det er sagt har du helt rett i at vi ikke aner hva noen ville gjort i en slik situasjon. Men vi vet hva de som var på utøya gjorde, og jeg synes rett og slett at ingen av de som dro så tidlig fra øya som det de første gjorde (EP var ikke alene i den båten!), uten å komme tilbake for å hjelpe andre, viste gode lederegenskaper. Vi kan ikke teste alle potensielle kandidater på den måten, men jeg hadde aldri stemt på et parti leder av noen om bord på den første båten.

Jeg er ikke enig. Og jeg synes du dømmer de i båten vel hardt, selv om det er dem som ledere og ikke person.

De som dro med første båten stanset biler for å komme seg til politiet slik at de kunne få varslet dem siden de ikke kom frem på tlf. Derfor dro de ikke tilbake for å hente flere.

Mindy Macready skrev:

Jeg dømmer ham ikke som menneske, jeg vurderer ham som leder. Det går an å være veldig fine, varme, gode mennesker, uten at man er en ledertype. Jeg klandrer ham ikke for å ha dratt. Og synes de er dumt at han blir dratt fram alene. Som sagt, de var flere som dro i den båten.

Man kan IKKE klandre noen av dem for å ha reddet livet sitt.

Det finnes ulike former for lederskap da. Det er vel derfor noen velger å gå inn i politikken og ikke forsvaret...

Zulu skrev:

Nei, jeg forventer ikke at politiske ledere skal gå ut i "krigen" uten frykt for eget liv. Politiske ledere er de første som bringes i sikkerhet ved en krisesituasjon. I den store sammenhengen gjør de mer nytte for seg ved å styre, samle og mobilisere fra et trygt sted, enn ute på slagmarken.

Her er jeg også.

Og jeg må si jeg synes det er kleint å diskutere hva en god leder burde ha gjort i en situasjon der de fleste var pisseredde for livet sitt. For alt vi vet lå folk/ledere og kastet opp av redsel og var hysteriske. Er man da en dårlig politisk leder? Fordi man har unnsluppet et av verdens verste mareritt?! Gjelder det samme hvis man deltok i Åstaulykken og ikke løp inn i brennende tog?

At noen tok ledelse på øya er noe annet, de var der de var og hadde ingen båt.

Båten kunne sikkert vært brukt til redding og slikt, men der og da var man antakelig veldig redde. Ikke kan en slik stor båt menøvreres særlig lett heller, i motsetning til småbåter. Men ting skjedde relativt raskt, selv om vi i ettertid kan tenke klart om hva som er lurt og ikke.

For øvrig er jeg også småkritisk til at det har blitt fokus på alle heltehistoriene (men jeg skjlnner at det er det, og de fortjener selvsagt også skryt). Man skal ikke føle seg nedgradert bare fordi man var den som lå stille og tisset på seg av skrekk. Det finnes sikkert nok av de som også har gjort ting de angrer på, dyttet andre til side, løpt fra en venn osv. Helt menneskelige reaksjoner i en slik ekstrem situasjon, som ingen ønsker å finne ut av om man innehar. Og jeg vil tippe det er vanskelig nok å leve med, når tilogmed de som hjalp andre har dårlig samvittighet i etterkant.

Jeg setter overhodet ikke spørsmål ved at noen dro med den båten. Virkelig ikke. Og jeg synes det er leit at noen av dem skal kunne lese en slik diskusjon på nett.

Zulu skrev:

Forventer du at Stoltenberg (eller hvilken som helst annen statsminister) hadde blitt igjen i regjeringskvartalet til hjelpemannskaper var på plass, dersom han var der da det smalt? Han hadde jo blitt evakuert umiddelbart, og jeg mener også det er riktig. I en krisesituasjon trenger vi våre ledere, og de er lite til nytte hvis de er døde.

Litt uenig med deg her. På øya var det litt andre forhold, og Secret Service sto ikke akkurat klare for å hale Auf-lederen i sikkerhet. Var det et klokt valg å fjerne båten fra øya og holde den unna?

Jeg syns de spøsmålene som stilles av HI er ganske viktige, om enn muligens litt premature, tatt i betraktning at det fortsatt bare er en drøy måned siden det smalt.
Spørsmålet er ikke om det var greit at de som dro med båten gjorde det. Spørsmålet er om de som var med båten er egnet til å bli vår politiske ledere senere. Og det vil vi muligens på ett eller annet tidspunkt være nødt til å ta stilling til.

Å være en god leder handler jo også om å holde hodet kaldt i mer ekstreme situasjoner, og evne å lede mennesker som flakser rundt uten helt å vite hva de skal gjøre.

Skremmern skrev:

Litt uenig med deg her. På øya var det litt andre forhold, og Secret Service sto ikke akkurat klare for å hale Auf-lederen i sikkerhet. Var det et klokt valg å fjerne båten fra øya og holde den unna?

Nå var det vel ikke noen av lederne som beordret at båten ikke skulle tilbake på øya, det var vel politiet. :flisespikker:

Gaia skrev:

Jeg syns de spøsmålene som stilles av HI er ganske viktige, om enn muligens litt premature, tatt i betraktning at det fortsatt bare er en drøy måned siden det smalt.
Spørsmålet er ikke om det var greit at de som dro med båten gjorde det. Spørsmålet er om de som var med båten er egnet til å bli vår politiske ledere senere. Og det vil vi muligens på ett eller annet tidspunkt være nødt til å ta stilling til.

Å være en god leder handler jo også om å holde hodet kaldt i mer ekstreme situasjoner, og evne å lede mennesker som flakser rundt uten helt å vite hva de skal gjøre.

Når sist hadde vi behov for politiske ledere som klarer å holde hodet kaldt i slike ekstreme situasjoner? Det er da ikke det vi har politikere til. Det er det vi har politiet til (her kan man saktens begynne med pekefingeren) og ikke minst forsvaret.

Meissa skrev:

Det er det vi har politiet til (her kan man saktens begynne med pekefingeren) og ikke minst forsvaret.

Hva mener du?

Olive Oyl skrev:

Hva mener du?

Jeg mener at politiet ikke taklet denne situasjonen særlig bra og at vi må lære mye av dette slik at vi kan få et politivesen som er i stand til å beskytte folket bedre mot terror i framtida. Så dersom vi skal rette pekefingeren mot noe som kan forbedres så burde vi rette den dit. Ikke mot maktesløse mennesker som gjorde så godt de kunne der og da.

Meissa skrev:

Når sist hadde vi behov for politiske ledere som klarer å holde hodet kaldt i slike ekstreme situasjoner? Det er da ikke det vi har politikere til. Det er det vi har politiet til (her kan man saktens begynne med pekefingeren) og ikke minst forsvaret.

Vet du, det finnes mange krevende og ekstreme situasjoner som ledere må forholde seg, som ikke nødvendigvis handler om en som skyter på deg. Det kan være en utenrikspolitisk floke som burde ha vært fikset i går, det kan være flomsituasjoner eller andre naturkatastrofer der nettet knekker sammen og man må vite hvem som skal reddes, hvor og når og ikke minst hvem som skal beordres til å gjøre hva, og det kan være mer "hverdagslige" kriser. Det som betegner er god leder er at personen evner å holdes hodet kaldt og vite hvem som skal gjøre hva i den gitte situasjonen, og ikke minst å peke folk i riktig retning.

Det er i de mer ekstreme situasjonene man får se hvem som besitter naturlige lederegenskaper ellers som har trent opp gode lederegenskaper.

Meissa skrev:

Jeg mener at politiet ikke taklet denne situasjonen særlig bra og at vi må lære mye av dette slik at vi kan få et politivesen som er i stand til å beskytte folket bedre mot terror i framtida. Så dersom vi skal rette pekefingeren mot noe som kan forbedres så burde vi rette den dit. Ikke mot maktesløse mennesker som gjorde så godt de kunne der og da.

Jeg for min del retter ikke pekefingen mot noen og jeg dømmer ingen, men jeg mener vel egentlig at oppførselen hans sier noe om lederegenskapene hans.

Jeg må vel innrømme at jeg har tenkt at han ikke slår meg som noen typisk leder egentlig. Jeg kan ikke sette fingeren på noe spesielt, men hele væremåten hans har noe litt puslete over seg på en måte.

Gaia skrev:

Det er i de mer ekstreme situasjonene man får se hvem som besitter naturlige lederegenskaper ellers som har trent opp gode lederegenskaper.

Men hva godt skulle det gjøre å bli igjen? Gå i håndgemeng med x antall ukjente folk med masse våpen?

Jeg mener at i en del situasjoner kan det være smartest at lederen stikker.

Jeg tenker at å diskutere hva en livredd ung mann i et utenkelig mareritt kunne ha gjort annerledes blir litt drøyt så kort tid etter. De fleste som overlevde vil nok slite med mange tanker og mye dårlig samvittighet som det er. Jeg synes faktisk at det er drøyt å navngi en enkeltperson i en slik debatt som han selv kan søke seg frem til. Vi som ikke var der kan virkelig ikke vite hvordan det var. Om han hadde valgt annerledes så vet vi heller ikke hva som hadde skjedd. Kanskje hadde det eneste som kom ut av det bare vært en person til på lista.

Heldigvis så skjer slike hendelser som dette svært svært sjelden og jeg synes ikke det er noe man skal trenge for å måle hvor egnet en person er til å være statsminister eller ikke. Det er veldig mange som har hatt store suksesser i politikken og som vi regner som gode ledere uten at de har vært i nærheten av en slik situasjon.

Gaia skrev:

Vet du, det finnes mange krevende og ekstreme situasjoner som ledere må forholde seg, som ikke nødvendigvis handler om en som skyter på deg. Det kan være en utenrikspolitisk floke som burde ha vært fikset i går, det kan være flomsituasjoner eller andre naturkatastrofer der nettet knekker sammen og man må vite hvem som skal reddes, hvor og når og ikke minst hvem som skal beordres til å gjøre hva, og det kan være mer "hverdagslige" kriser. Det som betegner er god leder er at personen evner å holdes hodet kaldt og vite hvem som skal gjøre hva i den gitte situasjonen, og ikke minst å peke folk i riktig retning.

Det er i de mer ekstreme situasjonene man får se hvem som besitter naturlige lederegenskaper ellers som har trent opp gode lederegenskaper.

Ingen av de krisene du nevner her innebærer umiddelbar fare for eget liv, sikkerhet eller helse.

Jeg tror at noen fikk mulighet til å vise naturlige lederegenskaper og noen ikke og jeg synes det er underlig at noen i fullt alvor kan hevde at det et menneske gjorde når han var i plutselig akutt livsfare skal farge den tilliten man skal ha til ham i framtidige verv. Eskil Pedersen var faktisk ikke alene i denne båten og det står at de tok med alle som var i nærheten og det var kapteinen som styrte. Sånn som jeg skjønner det er det heller ikke snakk om en liten jolle som lett kan manøvreres rundt øya.

MegaMie skrev:

Nå var det vel ikke noen av lederne som beordret at båten ikke skulle tilbake på øya, det var vel politiet. :flisespikker:

En stund etterpå, ja. Det var ingen som møtte dem på andre siden av vannet.

Skremmern skrev:

Litt uenig med deg her. På øya var det litt andre forhold, og Secret Service sto ikke akkurat klare for å hale Auf-lederen i sikkerhet. Var det et klokt valg å fjerne båten fra øya og holde den unna?

Nei, men prinsippet i at lederen skal skjermes blir noe av det samme, om det så er han selv som tar avgjørelsen eller sikkerhetsvaktene hans. Hvorvidt båten kunne blitt brukt i skytteltrafikk (hvis det i det hele tatt var mulig) er et typisk etterpåklokskapsspørsmål, og har vel lite med lederegenskaper å gjøre og heller med redningstaktiske avgjørelser.

Og når vi nå er konkrete med AUF-lederens handlinger i denne krisen, så mener jeg at hvordan han opptrådte umiddelbart etterpå, sier mer om de lederegenskapene hans som er relevante i politisk virksomhet, enn hvordan han reagerte under ekstrem frykt for eget liv. Han var synlig, stødig og tilstedeværende rett etter terroren og den påfølgende tida, selv om ingen kunne klandret han for å ligge i fosterstilling og ikke orke å møte verden.