Jeg har et avslappet forhold til 17. mai. Gleder meg ikke, men skyr ikke dagen som pesten heller. Vi ser på / går i det lokale barnetoget, og så går vi til skolen og spiser is og kaker og lar ungene leke litt. Det er hyggeligere nå enn hva det var. Tidligere satte de ut langbord i skolegården, og da var det alltids noen lokale familier som okkuperte et helt trippellangbord til seg og slekta, slik at vi stakkars innflytterne ble stående alene i et hjørne av skolegården. Stemningen var svært lite inkluderende og jeg HATET det. I de siste årene har det vært bedre, for de har droppet langbordene, og det er mange nye innflyttere i området, så stemningen er bedre.
Alt er ferdig klokken to her, og de første årene dro vi bare hjem og slappet av og så film eller noe. Men de siste tre årene har vi tilbragt resten av dagen sammen to nabopar, og det er herlig avslappende og veldig uformelt.
Eldstemann på fjorten har vel aldri vært noen 17.mai-fan, og yngstemann har ikke skjønt det ennå. Jeg prøvde å forklare for han hva vi skulle gjøre på lørdag, og etter en lang utredning fra meg, sa han
"er det juletrefest?" Vel, han finner vel ut av det i morgen.
Jeg kunne dog godt tenke meg å gjøre noe annet på 17. mai. Reise bort, gå tur i skogen eller lignende.
) og håper morgendagen blir den roligste ever!
