Jeg er gift med en særdeles huslig mann som er flink til å både rydde og vaske, og det eneste vi (innimellom) krangler om er hvor hinsides all fornuft rotete jeg til tider kan være. Mitt argument har alltid vært at det er bare sånn jeg er. Hans argument er at man er ikke ryddig, man må være ryddig. Det er ikke et spørsmål om personlighet, det har noe med å gidde. Nå har jeg plutselig skjønt hva han mener. Jeg tror altså jeg har skjønt noe jeg ikke har skjønt tidligere – nemlig hvordan man har det ryddig hjemme. Og det er en ganske stor åpenbaring for en person som er et selverklært rotehue.
Vi fikk (endelig) på plass garderoben på soverommet i forrige uke og jeg brukte helgen til å rydde inn i garderoben og ut av de gjenstående eskene, mens mannen jobbet ute. Og etter hvert som huset ble ryddigere ble jeg mer og mer inspirert. Så jeg tenkte jeg skulle sette meg ned og finne ut hva det er mannen gjør som jeg (hittil) ikke har klart.
Konklusjonen er:
- Han rydder alltid inn i oppvaskmaskinen med en gang. Maskinen settes på om kvelden, sånn at den er klar til utrydding om morgenen mens kaffen brygger. Når vi er ferdig med et måltid ryddes kjøkkenbenken, og så vasker han over den.
- Han går aldri tomhendt opp eller ned trappen, det er alltid noe som enten skal ned eller opp, så da kan man like gjerne ta det med seg.
- Han har faste plasser til alle sine ting og setter ting tilbake der de skal være med en gang fremfor å la dem ligge fremme. Sko står ikke ute i gangen, de settes i skohyllen med en gang.
- Han setter på minst en vaskemaskin om dagen og når den er ferdig hanger han opp/tromler tøyet med en gang. Når tøyet er tørt tar han det med opp (men legger det i en kurv som vi bruker til rent tøy).
Denne uken har jeg derfor:
- ryddet stue og kjøkken slik at det ikke står noe fremme som ikke skal stå fremme. Vi har også kjørt to lass til den lokale gjenvinningsstasjonen.
- Kjøkkenbenken er nå så og si tom. Det eneste som står fremme er vannkokeren, brødboksen og fruktfatet (som står oppå brødboksen). De siste dagene har jeg ryddet fortløpende mens jeg har laget mat, noe mannen tidligere gjorde etter at jeg var ferdig. Gjerne mens han klaget litt over rotet mitt.
- Klesbretting er min jobb. Det tar gjerne uendelig lang tid fordi det har samlet seg en haug med rene klær i renetøyskurven. Klær har først blitt brettet når jeg har trengt noe som har ligget nederst i kurven. Denne uken har jeg brettet i det klærne har vært tørre. Raskt og veldig tilfredsstillende.
- Jeg prøver å ikke gå tomhendt opp eller ned.
- Tatt frem støvsugeren når jeg har sett en hybelkanin, fremfor å vente til vaskedagen.
- Ryddet litt hver dag på kontoret, sånn at det snart er helt ryddet.
- Ryddet ferdig uteboden og satt ting opp på loftet som har stått i gangen oppe og samlet støv.
- Bestemt meg for at jeg skal rydde 15 minutter hver ettermiddag før jeg får lov til å vegetere foran sofaen.
Dessuten rydder vi bort Snupps leker, sammen med Snupp, før han skal legge seg om kvelden.
Mannen har vært smørblid hele uken og har (om mulig) vært enda flinkere til å rydde enn han pleier å være. Og jeg har for første gang i mitt liv hatt en strøken første etasje en hel uke i strekk. :shock: Det gjenstår fortsatt en del smårydding i hyller og ut av noen bokesker (som også inneholder mengder med rot), men hvis jeg tar litt hver dag så tror jeg faktisk at jeg skal klare å få et ryddigere hjem enn jeg noen sinne har hatt. Dette er en livsstil jeg kan lære å like.
Siden dette bare er noe som har vart en uke, så velger jeg fortsatt å anse meg selv som rotete med ryddig mann.
Når jeg skal rydde, blir jeg alltid stående litt hjelpeløs med noen småting som jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av. 
Det er jeg som er mest rotete, da, jeg tilstår jeg glatt. Jeg er i grunnen litt ekstrem, er jeg redd.
på mattene)
