Oppfriskningskjøretimer – lurt eller noe så inni hampen meningsløst?

Jeg har hatt førerkortet siden 1988. Fra 2001 til 2012 kjørte jeg mye, og ble en kløpper til å kjøre i Oslo sentrum og andre steder hvor andre synes det var litt ubehagelig å kjøre. Jeg har aldri vært noen selvsikker sjåfør, men det gikk nå bra. Jeg har dog aldri lært meg å rygge eller lukeparkere (til tross for at Juste her inne iherdig prøvde å lære meg det for noen år siden).

Nå kjører jeg lite i hverdagen, og når både mannen min og jeg skal et sted, så er det som regel han som kjører. Det har gjort at jeg har blitt mer usikker, og vegrer meg plutselig for den minste ting i trafikken.

Jeg har også lest tråder her inne om trafikksikkerhet/kjørevaner osv., som gjør at jeg plutselig er blitt usikker på om jeg har huller i kunnskapen.

Jeg har ei venninne som nå tar oppfriskningstimer hos kjørelærer, så jeg har begynt å vurdere om jeg skal gjøre det samme.

Hva tror dere? Høres det lurt ut? Eller er det bare å skjerpe seg og heller kjøre mer og bli tøffere i trafikken? Jeg kommer aldri selv til å dra ut en kveld og øve meg på rygging og lukeparkering. Det har jeg sagt i 15 år, men det bare skjer ikke.

Noen innspill?

Helt ok, tenker jeg, men kanskje greit med noen fokusområder? Selv har jeg litt lyst til å ta nytt glattkjøringskurs.

Ta bilen og kjør ut aleine. Ikke ha med "kommentator" i bilen, det blir lett stress av det. Og så begynner du etterhvert å ta førersetet når familien skal noe sted.

Øvelse gjør mester og det er helt sant. Tut tut!

Jeg har lyst til å bestille meg lukeparkeringstimer. Dette lærte jeg aldri av kjøreskolen da jeg gikk der og har aldri hatt grunnlaget på plass for å bli god. Utover det tror jeg ikke jeg har så store huller og ser ikke helt hva jeg skulle fått ut av undervisning. Greier man seg godt i storbyer tror jeg man er rimelig oppegående, vanskelig for en kjørelærer å finne noe å ta opp hvis man ikke har noe klart fokus tenker jeg?

Pelle skrev:

Helt ok, tenker jeg, men kanskje greit med noen fokusområder?

Rygging, parkering, filskifte.

Jeg har ikke samsyn, så jeg har problemer med å bedømme avstander. Det gjør at jeg sikkert ikke utnytter luker i trafikken godt nok. Det er også noe jeg sikkert bør jobbe med.

Jeg har inntrykk av at du er flink å "tvinge" deg selv på trening. Denne egenskapen kan du sikkert benytte også når det gjelder bilkjøring? Evt kombinere de to, ta bilen og kjør til treningstimene så slår du to fluer i én smekk.

Øvelse!

-ea- skrev:

Ta bilen og kjør ut aleine. Ikke ha med "kommentator" i bilen, det blir lett stress av det. Og så begynner du etterhvert å ta førersetet når familien skal noe sted.

Det er ikke slik at jeg ikke kjører alene, altså. Det gjør jeg ofte. Men jeg liker å ha med "kommentator". Føler at det er greit med en "sanity check" når jeg begynner å stresse.

Katta skrev:

vanskelig for en kjørelærer å finne noe å ta opp hvis man ikke har noe klart fokus tenker jeg?

Jeg tenker at om jeg kjører en tur med kjørelærer i bilen, så vil jo vedkommende fort se om det er noe jeg gjør feil/suboptimalt.

Å lære seg lukeparkering alene kan jo være bittelitt vanskelig, så om det var noe jeg virkelig trengte så hadde jeg nok bestilt et par oppfriskningstimer. Jeg kan ikke lenger gire, så om vi plutselig skulle skaffe oss girbil tar nok jeg noen oppfriskningstimer på akkurat det. Greit å ikke legge til seg noen uvaner, tenker jeg.

Selv jeg som er en erfaren sjåfør merker at jeg kan bli mer nervøs/stressa/uoppmerksom med å ha noen i passasjersetet. Kommer selvsagt an på hvilken person som sitter der også, men jeg merker at jeg kjører aller mest avslappet når jeg er helt aleine i bilen.
Derfor jeg mener at du skal ut i trafikken på øvingstimer helt aleine.

Oslo sentrum prøvekjørte jeg forresten først på en søndag for å bli litt kjent med gatenettet før jeg tok turen inn på en hverdag. Selv om jeg var godt kjent som gående og kollektivbruker fra før.

Jeg så det andre innlegget ditt nå. Det kan jo være verdt et forsøk, men jeg hadde gjort litt research før valg av kjørelærer, det er viktig at han kan håndtere det med samsynsproblematikken på en fornuftig måte. Det er ikke sikkert du _kan_ utnytte alle luker max heller, det kan være du trenger litt mer margin når du ikke har dybdesynet helt på plass.

Lukeparkering kan man dessuten fint greie seg uten. Jeg har aldri vært noen kløpper på det. Men det ble mye lettere når jeg fikk automatgir, av en eller annen grunn. Nå tar jeg lett en lukeparkeringsplass, i motsetning til før da jeg kjørte videre for å finne "et større sted" å parkere.

Man kan fint greie seg uten lukeparkering, men jeg gremmes ukentlig over at jeg er så dårlig til det. Mye lukeplasser i denne byen.

-ea- skrev:

Lukeparkering kan man dessuten fint greie seg uten.

Man skjønner at du ikke bor i Oslo indre by, ja.

Jeg føler at det er veldig vanskelig å parkere noe som helst sted, siden jeg ikke kan lukeparkere. Så det er virkelig noe jeg ønsker å lære. Og jeg får panikk ved tanken på å bli beordret til å ryggeparkere, for det har jeg aldri lært. Jeg fikk det på oppkjøringen, men mislyktes helt. Men sensor bare lo av meg og sa at det var noe jeg heller kunne øve på selv, men det ble aldri gjort.

Tallulah skrev:

Man skjønner at du ikke bor i Oslo indre by, ja.

Ja, jeg vet bare om et par steder i byen hvor man IKKE trenger å lukeparkere. Det er ved festningen og en liten parkeringsplass ved Birkelunden. Er det noen flere steder?

Katta skrev:

Man kan fint greie seg uten lukeparkering, men jeg gremmes ukentlig over at jeg er så dårlig til det. Mye lukeplasser i denne byen.

Trondheim og Oslo kan ikke sammenlignes. I Trondheim er det mange flere muligheter til "vanlig" parkering enn i Oslo. Jeg tror det er derfor kjørelæreren min brukte ca. to minutter på lukeparkering. Det var unødvendig i Trondheim. Jeg lærte ikke å følge skilt heller. I Trondheim på den tiden fokuserte kjørelærerne på at man skulle VITE hvilken vei man skulle kjøre og hvilken fil man skulle ligge hvis man skulle dig og dit.

Jeg er enig i at man er henvist til parkeringshus i Oslo dersom man ikke vil lukeparkere. Trondheim er enklere. Der har man et par store parkeringsplasser i det minste. Men når byen er full som den ofte er, er det lukeplassene som står igjen. Merkelig nok. Men Oslo er en rimelig grei by å kjøre i tross alt.

Men seriøst - vite hvor man skulle? Hvordan man plasserer seg på veien når man skal av et sted er ikke irrelevant i Oslo heller da. Det beste er jo å ligge feilplassert i de store rundkjøringene på kontinentet og ende med å måtte kjøre en ekstra runde fordi man ikke kommer seg ut der man skal. 😛

Divine skrev:

Hva tror dere? Høres det lurt ut? Eller er det bare å skjerpe seg og heller kjøre mer og bli tøffere i trafikken? Jeg kommer aldri selv til å dra ut en kveld og øve meg på rygging og lukeparkering. Det har jeg sagt i 15 år, men det bare skjer ikke.

Man kan alltids si at det bare er å skjerpe seg, men det hjelper jo fint lite når man ikke gjør det likevel. Jeg synes det høres lurt ut å ta noen timer for å bli tryggere og for å få noen kvalifiserte tilbakemeldinger. Det viktige må vel være at du blir bedre på det, og ikke hvordan du blir det.

Personlig ville jeg fått mer utav å øvelseskjøre med meg selv tror jeg, enn at noen skulle tjate på meg. Kom an på hvor usikker jeg var på egne ferdigheter. Lukeparkering kan du øve på med markører på bakken (pinner/plastremser/noe slikt)
Men det er klart, hvis du er overbevist om at du ikke kommer deg ut alene, og mens du faktisk kommer deg ut hvis du betaler 1000,- timen eller hva det er for å kjøre med kjørelærer er det som må til da

Divine skrev:

Ja, jeg vet bare om et par steder i byen hvor man IKKE trenger å lukeparkere. Det er ved festningen og en liten parkeringsplass ved Birkelunden. Er det noen flere steder?

Parkeringsplassen ved Saga/Klingenberg, parkeringsplassen bak rådhuset (den runde), flere steder på Grunerløkka ("byen" er jo stor), ved Frognerparken, etc. Flere av dem.

Jeg synes det er lettere å lukeparkere nå som jeg har bil med ryggekamera