Får noen spesialkost på SFO?

Jeg er med på sukkerkutt pga. konsentrasjonsproblemer, absolutt. Ritalin? Not so much.

Sånne folk som rine? Folk trenger faktisk i veldig liten grad ta hensyn til meg.

Er det med kravstore foreldre med rare kostholdsfilosifer som pådyttes skole/SFO et Bærum/Bergen/byfenomen?
Jeg spør bare fordi det er så fjernt fra virkeligheten vi beveger oss i.

Jeg tror ikke det. Jeg har også lest om fenomenet i riksdekkende aviser. Flere ganger.

rine skrev:

Sånne folk som rine? Folk trenger faktisk i veldig liten grad ta hensyn til meg.

Ikke deg, men folk som deg. Det finnes flere. Og skal jrg først vurdere å sette ungen på sukker-, gluten- og melkefri diett, så er det greit at de fleste hun omgås har en viss forståelse og ikke ødelegger. Og selvsagt ville jeg ikke forventet at de laget maten hennes.

Hattifnatten skrev:

Er det med kravstore foreldre med rare kostholdsfilosifer som pådyttes skole/SFO et Bærum/Bergen/byfenomen?
Jeg spør bare fordi det er så fjernt fra virkeligheten vi beveger oss i.

Kan ikke si at jeg merker mye til det i stavanger.

Hyacinth skrev:

Oh, Lord. :roll:

Jeg måtte Google Munchhausen, men er disse folka så vanlige at detter et problem i skolen, altså?

Hvis vi antar at de fleste ikke har munchhausen, hvorfor vil de da dikte opp en diagnose? Og hvis ungen har et konsentrasjonsproblem, er det da ikke logisk at de prøver ting som de tror kan hjelpe, feks kutte sukker etc?

ikke sant. et barn med adhd burde ikke ha en matpakke bestående av brød og nugatti...

mopdy skrev:

ikke sant. et barn med adhd burde ikke ha en matpakke bestående av brød og nugatti...

Akkurat. Jeg vil faktisk hevde det motsatte av det msnge sier i tråden: Det finnes en del barn som hadde profittert på et annet kosthold. En hel del.

rine skrev:

Jeg tror ikke det. Jeg har også lest om fenomenet i riksdekkende aviser. Flere ganger.

Ja, dei har sikkert laga god statistikk på dette

Syrin skrev:

Ja, dei har sikkert laga god statistikk på dette

Ja, VG er nok suverene der.

Hyacinth skrev:

Ikke deg, men folk som deg. Det finnes flere. Og skal jrg først vurdere å sette ungen på sukker-, gluten- og melkefri diett, så er det greit at de fleste hun omgås har en viss forståelse og ikke ødelegger. Og selvsagt ville jeg ikke forventet at de laget maten hennes.

For det første: Autisme er da vitterlig en diagnose.
For det andre: Her snakker vi jo om folk som forventer at andre skal tilrettelegge for dem, m.a.o er jo ikke du en av dem?
For det tredje: Det er vel ikke så mange som faktisk bevisst prøver å ødelegge for en ungen som ikke skal ha sukker (samme av hvilken grunn) ved å faktisk gi han sukker. Selv ikke jeg gjør det.

Og så blir jeg litt lei av å lese: "Jeg har aldri hørt om det, er det et Oslo-fenomen?" osv. Hvis man ikke jobber med foreldre og barn, eller mennesker i det hele tatt, er det kanskje ikke så rart at man ikke opplever det økende MeMeMe-fokuset og krav om spesialtilpasninger på alle områder. Jeg føler at pendelen har svinget litt over i gal retning igjen. Fra en skole (eller galmlehjem for den saks skyld) der alle skulle behandles likt uansett om de hadde aldri så ulike behov (heller ikke en Bra Ting) og til dagens samfunn der alle er unike og må ha noe som er litt annerledes enn de andre i gruppa, for det har man Rett på. Jeg tror at det i mange tilfeller, iallfall slik ressursene i det offentlige er i dag, hindrer et godt tilbud for flest mulig.

rine skrev:

For det første: Autisme er da vitterlig en diagnose.
For det andre: Her snakker vi jo om folk som forventer at andre skal tilrettelegge for dem, m.a.o er jo ikke du en av dem?
For det tredje: Det er vel ikke så mange som faktisk bevisst prøver å ødelegge for en ungen som ikke skal ha sukker (samme av hvilken grunn) ved å faktisk gi han sukker. Selv ikke jeg gjør det.

Og så blir jeg litt lei av å lese: "Jeg har aldri hørt om det, er det et Oslo-fenomen?" osv. Hvis man ikke jobber med foreldre og barn, eller mennesker i det hele tatt, er det kanskje ikke så rart at man ikke opplever det økende MeMeMe-fokuset og krav om spesialtilpasninger på alle områder. Jeg føler at pendelen har svinget litt over i gal retning igjen. Fra en skole (eller galmlehjem for den saks skyld) der alle skulle behandles likt uansett om de hadde aldri så ulike behov (heller ikke en Bra Ting) og til dagens samfunn der alle er unike og må ha noe som er litt annerledes enn de andre i gruppa, for det har man Rett på. Jeg tror at det i mange tilfeller, iallfall slik ressursene i det offentlige er i dag, hindrer et godt tilbud for flest mulig.

Enig! vi trenger balanse.

rine skrev:

For det første: Autisme er da vitterlig en diagnose.
For det andre: Her snakker vi jo om folk som forventer at andre skal tilrettelegge for dem, m.a.o er jo ikke du en av dem?
For det tredje: Det er vel ikke så mange som faktisk bevisst prøver å ødelegge for en ungen som ikke skal ha sukker (samme av hvilken grunn) ved å faktisk gi han sukker. Selv ikke jeg gjør det.

Og så blir jeg litt lei av å lese: "Jeg har aldri hørt om det, er det et Oslo-fenomen?" osv. Hvis man ikke jobber med foreldre og barn, eller mennesker i det hele tatt, er det kanskje ikke så rart at man ikke opplever det økende MeMeMe-fokuset og krav om spesialtilpasninger på alle områder. Jeg føler at pendelen har svinget litt over i gal retning igjen. Fra en skole (eller galmlehjem for den saks skyld) der alle skulle behandles likt uansett om de hadde aldri så ulike behov (heller ikke en Bra Ting) og til dagens samfunn der alle er unike og må ha noe som er litt annerledes enn de andre i gruppa, for det har man Rett på. Jeg tror at det i mange tilfeller, iallfall slik ressursene i det offentlige er i dag, hindrer et godt tilbud for flest mulig.

Enig. Vi har ikke og vil aldri ha ressurser til at alle skal kunne få gjennom det absolutt ideelle for akkurat dem.

rine.. Jeg jobber med barn og ungdommer og reiser på tur i flere døgn med store grupper. Det er snakk om et par hundre barn og unge i året. Det du skisserer om kravstore foreldre mht rare dietter har jeg ikke opplevd. Det vi opplever er at vi gjerne må tilrettelegge for 4-5 allergikere/intolerante ut av grupper på 100.

Så da er det altså heilt fint med alt meirarbeidet det er i dei tilfella der folk har diagnose? Men for dei barna der foreldra testar ut ulike kosthold for å sjå om barnet kan bli friskare, så er det meir i kategori egoistisk? Eg ser kva du skriv Rine, og er enig i at generelt dreier samfunnet denne veien. Men eg syns det er vanskelig å finne ut kor det vippar mellom det å vere kravstor og egoistisk og det å sørge for at barnet sitt har god helse.

Hattifnatten skrev:

rine.. Jeg jobber med barn og ungdommer og reiser på tur i flere døgn med store grupper. Det er snakk om et par hundre barn og unge i året. Det du skisserer om kravstore foreldre mht rare dietter har jeg ikke opplevd. Det vi opplever er at vi gjerne må tilrettelegge for 4-5 allergikere/intolerante ut av grupper på 100.

Eldre barn kanskje? Da har de jo ofte også i større grad lært seg å tilrettelegge og gjøre de gode valgene selv ift måltider.

rine skrev:

For det første: Autisme er da vitterlig en diagnose.
For det andre: Her snakker vi jo om folk som forventer at andre skal tilrettelegge for dem, m.a.o er jo ikke du en av dem?
For det tredje: Det er vel ikke så mange som faktisk bevisst prøver å ødelegge for en ungen som ikke skal ha sukker (samme av hvilken grunn) ved å faktisk gi han sukker. Selv ikke jeg gjør det.

Og så blir jeg litt lei av å lese: "Jeg har aldri hørt om det, er det et Oslo-fenomen?" osv. Hvis man ikke jobber med foreldre og barn, eller mennesker i det hele tatt, er det kanskje ikke så rart at man ikke opplever det økende MeMeMe-fokuset og krav om spesialtilpasninger på alle områder. Jeg føler at pendelen har svinget litt over i gal retning igjen. Fra en skole (eller galmlehjem for den saks skyld) der alle skulle behandles likt uansett om de hadde aldri så ulike behov (heller ikke en Bra Ting) og til dagens samfunn der alle er unike og må ha noe som er litt annerledes enn de andre i gruppa, for det har man Rett på. Jeg tror at det i mange tilfeller, iallfall slik ressursene i det offentlige er i dag, hindrer et godt tilbud for flest mulig.

Jeg tror at det er viktig i ett yrke som lærer, førskolelærer og andre yrker hvor man jobber med barn at man har en stor porsjon medfølelse og klarer å se det beste i alle. Foreldre er en viktig del av "pakka" det er å jobbe med barn. Ting var anderledes før, men var det bedre? Det var sikkert ikke noe dårligere heller, men noe som passet inn i den tiden man levde i da. Mellommenneskelige forhold er ferskvare, og alle som jobber med dette burde alltid holde seg oppdatert på nyere forkning, for vi er de vi er i dag, i ett samfunn under utvikling.
Vi har en mere stresset hverdag, mindre fysisk aktivitet, mindre tid til hverandre. Man kan sette allergier og matinntoleranser opp mot samfunnsendringene. Samfunnet har endret seg, og det burde kostholdet også gjort i takt med samfunnet. Inntolleranser kommer nok lettere frem siden kostholdet ikke har endret seg nevneverdig mye, annet enn med negativt fortegn, med mye sukker og fett. Flere vil derfor spise seg syke, og få en matinntolleranse, som er alvorlig for denne enkelte personen, og dette burde tas på alvor. Spesielt hvis denne personen er ett barn, som enda ikke kan passe på alt den spiser selv.
At "noen" lurer SFO kan jo egentlig være knakende likegyldig, så lenge de påstår at det er alvorlig, må det tas på alvor. Er man "lei" dette, eller finner det "masete" så har er man kanskje utbrent og burde finne seg en annen type jobb. Forskjellen på alle barn, og det å kunne møte de der de er, og legge til rette for en følelse av likeverd og samhørighet for hver enkelt barn, er noe av det jeg finner spennende med yrkesrettningen jeg har valgt, og jeg velger å ser det utfordrende og spennende i det istedenfor å se på det som "masete".

Det å teste ut dietter uten oppfølging fra fagfolk er ikke anbefalt når det gjelder barn. Er man under oppfølging mener jeg at det ble tilrettelegges.

Er det snakk om dietter uten oppfølging basert på ideer fra eget hode mener jeg ikke at man skal ja krav på tilpasning.
Man kan gjerne ønske det, men krav og ekstra tilrettelegging bør kunne kreve litt mer.

m^2 skrev:

Eldre barn kanskje? Da har de jo ofte også i større grad lært seg å tilrettelegge og gjøre de gode valgene selv ift måltider.

Fra 3 trinn og oppover. De minste dog kun til et par måltider, men vi innhenter like fullt opplysninger om diett.

Nå blir jeg faktisk litt matt. Jeg setter fingeren på et faktisk problem i forhold til at antall tilrettelegginger blir så omfattende at vi nesten ikke får gjennomført et fag i skolen. Det har INGENTING med min medfølelse med elever, foreldre og andre mennesker å gjøre, og jeg ble utbrent og har vært syk nå i to år (har akkurat startet såvidt igjen på jobb) blant annet fordi jeg brente lyset i alle ender for å tilfredsstille kravstore foreldre. Jeg kan godt finne meg en annen jobb, men jeg har svært mange kollegaer som er i samme båt og hvis vi skal finne oss andre jobber alle sammen, blir det dårlig med lærere igjen i skolen altså.

At vi prøver å begrense antall spesialbehov vi må ta hensyn til og ønsker at det holder å tilrettelegge for allergikere/andre som har fått anbefalt dietter av lege, betyr ikke at vi ikke har medfølelse!

Sikkasso skrev:

Jeg tror at det er viktig i ett yrke som lærer, førskolelærer og andre yrker hvor man jobber med barn at man har en stor porsjon medfølelse og klarer å se det beste i alle. .

Er det noen som har hevdet det motsatte? Det er for øvrig også viktig at man klarer å skille mellom tallordet ett og artikkelen et.

Jeg tror ikke du skal oppfordre alle som er litt småleie spesialtilfellene av ditt og datt om å finne seg en ny jobb. Da ville man mest sannsynlig bare sitte igjen med nyutdannede lærere og førskolelærere. Noe jeg mistenker at du er?