Er dere redd for å støte på hoggorm når dere går i skogen?

Jeg skvetter til om det dukker opp en hoggorm like ved meg, men er ikke redd. Jeg er bare redd veps.

Nei, men det er nok sikkert fordi det ikke er huggorm her jeg bor.
Innsekter derimot. Alt med vinger og ute av kontroll.

Ikke veldig.

Nei, jeg er ikke redd. Men nå har jeg orientert i 15 år så det sier seg vel selv at jeg ikke kan være redd da. Om jeg er et sted der jeg tror det kan være orm så tramper jeg høylydt med skoene.

Jeg har truffet mange hoggorm i år - nesten på hver eneste tur de siste ukene. Er ikke redd for hoggorm, men det henger kanskje sammen med at jeg går mest på opparbeidet sti/skogsbilvei.

Jeg går vel ikke og er veldig redd, men når jeg først ser en huggorm stivner jeg av skrekk og føler nesten for å besvime eller noe. Jeg har et familiemedlem som ble skikkelig syk for noen år siden. Hun ble bitt i hånda uten å merke det selv da hun drev med hagearbeid, og oppsøkte legevakta etter et par døgn på grunn av symptomene. Først der ble det klart at hun hadde blitt bitt av huggorm. Husker ikke alle symptomene men det var voldsomme svettetokter, fæle mareritt og masse greier husker jeg. Det tok litt tid før hun ble frisk.

Ofrer ikke det en tanke når vi er ute i skog og mark, og skulle vi være så heldige at vi fikk se en, så hadde jeg sett på det som en flott opplevelse. Alltid artig å se forskjellige dyr ute i marka.

Jeg er ikke redd. Jeg blir heller litt gira om jeg treffer en. Da kan jeg nemlig rigge meg til med kamera og ha fotosession.

Er ikke glad i huggormen, men har sett de oftere de senere årene enn tidligere.

Det er ikke noe jeg tenker på, men møter jeg på en går jeg lange omveier.

Var på løpetur i skogen en kveld for noen år tilbake og hadde solen foran meg og litt i øynene. Så at det lå noe i stien, men trodde det var en rot.
I luften på vei over den ser jeg den rører på seg og det var en hoggorm. 😱
Trenger vel ikke si at jeg løp veldig, veldig fort hjem.

Jeg er mer redd for å møte på elg.

Jeg hadde nok dødd.

Nei, jeg løper stort sett når jeg er i skogen, og jeg løper så fort at den rekker ikke hugge meg. 😛

Nei, fra spøk til alvor, jeg tenker lite over huggorm, og siden den ikke er så farlig for oss voksne så akter jeg ikke bekymre meg så fælt over den.

Jeg er ikke redd for noenting som finnes i skogen 😉 Med en biologpappa (lektor) som elsker natur, har vi alltid blitt forklart hvorfor dyr og insekter reagerer som de gjør, og dermed tror jeg i det minste at jeg klarer å takle det meste på en fornuftig måte. Vi har alltid hatt hoggorm og andre døde dyr i fryseren også, dyr som elever og andre har kommet med til skolens biologisamling. Det har hendt at mamma har tatt opp det hun trodde var stek, og funnet at steken stirret tilbake 😉 Fjesing (norges eneste giftige fisk) er heller ikke noe å ovnsbake...

Hoggorm er forøvrig fredet, så i de tilfellene den har forvillet seg i nærheten av hytta f.eks har den blitt fjernet og sluppet ut et annet sted.

Jeg har aldri vært redd hoggorm. Den hører på lang vei at mennesker er på vei, som regel. Sannsynligheten for at en er allergisk er ikke stor....., hvis uhellet skulle være ute. Jeg har vært UTTROLIG MYE i skogen i mitt liv, og aldri vært i nærheten av å bli stukket. Sett hoggorm har jeg mange ganger.

Jeg har trent mye i skogen med hunder oppigjennom, og har møtt hoggorm (og stålorm) flere ganger. Jeg er ikke redd den. (ble ikke redd gaupa jeg traff på heller. Men hører jeg et elgeprust løper jeg i 110 motsatt hjem gitt )
Men så har jeg også stort sett grove sko når jeg holder meg til stier og småveier, og (fjell)støvler e.l. når jeg går utenfor stien. Sjansen for å bli bitt er heller liten.

.....

Ikke redd for hoggorm i hele tatt, men er desverre i alt for redd for elg, hjort, bjørn, ulv og andre store dyr i skogen.

Jeg har forresten vært like ved å bli bitt en gang jeg var på moltetur. Jeg strakte handa fram etter noen store molter, og plutselig skvatt en hoggorm fram mot meg fra torvtua moltene var på. -Var litt skjelven da.

Er redd, til tross for at eg aldri har møtt nokon hoggorm. Som barn hadde eg ein plan i tilfelle eg skulle møte ein, eg skulle springe alt eg kunne nedover ein svingete veg like ved der eg budde, eg rekna med at hoggormen ville kome etter, men i det eg var vel nede (rekna med å klare å halde med framfor ormen) skulle eg ta ein BRÅ sving, og springe oppover vegen att. Den brå svingen tenkte eg nok at hoggormen ikkje kunne klare like bra, så då fekk eg rista han av meg.