Parrene?

smilefjes skrev:

:blånn sexbombe:

Nåja. Du får leve i troa.

Forbrukerkverulant skrev:

Men jeg også har hørt en eller annen regel om når en-stavelsesord med 3 bokstaver slutter på ... eller hvordan var det? Ingen regel uten unntak, det husker jeg iallfall... Tror ikke jeg kommer på et enesten ord som slutter på dobbel-r, som er enstavelsesord? Er det ikke noe i det, da?

Surr slutter på rr. Og snurr og knarr.

Chanett skrev:

Nåja. Du får leve i troa.

Jeg sier parene. Tror det er mest vanlig her jeg bor. Jeg vet om flere som sier parr også forresten, og da blir det jo naturlig å si parrene også tenker jeg. 😀

Forbrukerkverulant skrev:

Men jeg også har hørt en eller annen regel om når en-stavelsesord med 3 bokstaver slutter på ... eller hvordan var det? Ingen regel uten unntak, det husker jeg iallfall... Tror ikke jeg kommer på et enesten ord som slutter på dobbel-r, som er enstavelsesord? Er det ikke noe i det, da?

Ja, og det tror jeg du har helt rett i. Det jeg skrev............var på jordet, men det er noe der som du sier, bare ikke slik jeg skrev det... Det avgjørende er vokalen i ordet om den er lang eller kort. Dersom den er kort skal det egentlig være dobbel konsontant bak, men så kan det være unntak. Vi har jo forenklinger i f.eks. sykkel - sykler, vaffel - vafler osv. Vokalen i disse ordene er korte, men her kommer unntaket om å ikke ha tre konsonanter etterhverandre. Ta kutter man vekk en av de doble konsonantene.

Regelen er at det aldri skal være to m-er i slutten av et ord. Ingenting med r. Forøvrig er par substantiv og entall, ubestemt.

(Norsklærer)

Parra!

Jeg sier parene. Eller kanskje paran.

Men jeg er sørlending, tror det er mer typisk østlendinger å si parrene, ingen sørlendinger som sier sånt.

Nora H skrev:

Jeg sier parene. Eller kanskje paran.

Men jeg er sørlending, tror det er mer typisk østlendinger å si parrene, ingen sørlendinger som sier sånt.

Feil igjen. Jeg er sørlending med stor S, og parra er den eneste riktige måten å si det på for en sørlending.

Nabojenta skrev:

Feil igjen. Jeg er sørlending med stor S, og parra er den eneste riktige måten å si det på for en sørlending.

Kanskje du er en sørlending som ikke virker?

smilefjes skrev:

Parne?

Det sier jeg!

Chanett skrev:

Kanskje du er en sørlending som ikke virker?

Så er det noe med at det finnes veldig mange dialekter blant sørlendingene. Kristiansandsdialekta er jo veldig forskjellig fra Arendalsdialekta for eksempel.

Og jeg virker utmerket, takk!

Nabojenta skrev:

Feil igjen. Jeg er sørlending med stor S, og parra er den eneste riktige måten å si det på for en sørlending.

Hm, jaså? Hvor på Sørlandet er du fra? Jeg er fra Kristiansand og vi sier paran. Har aldri hørt en Kristiansander si parra.

trøtt skrev:

Man skriver parene, men sier parrene.

Enig.

Nabojenta skrev:

Kristiansandsdialekta er jo veldig forskjellig fra Arendalsdialekta for eksempel.

Jeg sier jo selvsagt det samme som Sitron. Ihverfall egentlig. :utflyttet:

Nora H skrev:

Hm, jaså? Hvor på Sørlandet er du fra? Jeg er fra Kristiansand og vi sier paran. Har aldri hørt en Kristiansander si parra.

Jeg er fra den andre plasse jeg nevnte. 😉

Parrrrrrrrrrrrrrrene ja.

Krrrrristiansanneran dei svinan, dei snydå sæ i garrrdinan!


😛

Nabojenta skrev:

Krrrrristiansanneran dei svinan, dei snydå sæ i garrrdinan!


😛

For å være pirkete så sier vi ikke dei, men de. Kanskje det er folk fra Mandal som snakker sånn.

I Arendal sier de at ting er gørrfint og herreli.

smilefjes skrev:

Jeg visste ikke engang at substantiver har en infinitivform jeg. :ikke lærer:

Det heter en khat?

Jessica er inne på noe, selv om hun begrunnet det litt feil. Vi vet vel alle (håper jeg) at man normalt sett ikke har to m-er i slutten av et ord, selv om vi uttaler "kamm" og "femm" så skriver vi "kam" og "fem".

For bokstaven R er det mest normalt å uttale lang vokal hvis det ikke er dobbel konsonant, men ord som "par" uttales ofte "parr", dette er like vanlig som å uttale "par", egentlig ser det ut som det er mer vanlig å si "parr" enn "par" (siden rapportene i tråden tyder på at "parr" er vanlig både på østlandet og i Nord-Norge, mens "par" ser ut til å være et vestlandsfenomen?).

Og sist men ikke minst må jeg jo understreke at SKRIFTSPRÅK og TALEMÅL er to forskjellige ting. Reglene for språket gjelder skriftlig språk, og vi er på ingen måte bundet til å snakke på samme måte som vi skriver. Man kan derfor ikke argumentere med at det er feil å si "parr" fordi det skrives "par" uansett.