Begrepet "å lese"

Floksa skrev:

Jeg skjønner at dere ikke mener det er mindreverdig.
Men altså "å bli lest for". Det er noe man gjør med små barn på sengekanten.

Jeg blir definitivt lest for når jeg hører lydbok. Og jeg er 39 år.

Ikke jeg, ass. Jeg lytter eventuelt til lydbok.

For meg er "bli lest for" definitivt en voksen/barn-sak. Til nød noe man gjør for gamle og syke som er sengeliggende.

Samboeren og jeg leser for hverandre. Det er noe veldig annet enn å høre på lydbok, for det er noe veldig nært med situasjonen som selvfølgelig ikke er der ved lydbokhøring.

Floksa skrev:

Men altså "å bli lest for". Det er noe man gjør med små barn på sengekanten.

Jeg blir ikke lest for når jeg hører på lydbok. Jeg hører på den. Jeg legger ikke voksen/barn nødvendigvis inn i det å bli lest for, mer at det er noe som skjer i sanntid og i samme rom.

Jeg blir lest for når jeg hører lydbok. Hva ellers? Jeg kjøper en lese-for-tjeneste.

Jeg leser, blir lest for og lytter til lydbok.

Jeg sier aldri at jeg blir lest for når jeg lytter til lydbok. Å bli lest for er en mer rl-situasjon i mine øyne. Jeg tror Lasse Lindtner kan være glad for at han ikke leser bøkene for meg, men at det er en lydbok med anonym avknapp som er greia.

Mtp dysleksi så tror jeg ikke det har hensikt å tøye språket for å kamuflere utfordringene. Man måler ikke lesehastighet i tempo man spiller av lydbok i. Lytting kan aldri erstatte tekst fullstendig og det er nyttig å ha presist språk.

oslo78 skrev:

Jeg leser bøker og lytter til lydbøker. Det siste krever desidert mest av meg.

Å lese er avkoding og forståelse, å lytte gir akkurat samme gevinsten bortsett fra avkodingen. Å lytte er supert, men det øker ikke lesehastighet eller avkodingsferdigheter. Derfor ulik funksjon, og ulikt verb.

Lydbøker er gull for ordforråd, språkfølelse og opplevelse av skjønn- og faglitteratur. Men det er ikke å lese selv, men å bli lest for.

Eg tenker at det er noko med ferdighetene, som Oslo er inne på her. Særlig for barn som strever med lesing, utan å ha dysleksi, så er ferdigheten avkoding - altså evne til å sette saman bokstavar til ord - noko ein vil trenge mengdetrening i for å øve opp leseferdigheter som igjen vil vere nyttige i vidare skulegang. Så vi kan ikkje la lydbøker bli ei fullverdig erstatning for lesetrening. Dermed tenker eg og at det er to ulike ferdigheter. Det betyr ikkje at eg vurderer det eine som betre eller verre enn det andre. Men då eg jobba i vidaregåande skule såg eg at elevar som ikkje hadde mengdetrening i lesing og høg nok lesehastighet mangla noko som prega dei i samtlige fag. Og det er derfor lesing er ein grunnleggjande ferdighet i læreplanen.

Så nei, eg vurderer ikkje tekst som meir høyverdig enn lydbok. Men eg likestiller deig eller ikkje, nettopp fordi dette med avkoding og hastighet er ein ferdighet ein ikkje får trent opp ved lytting.

Lytting gir likevel trening i andre ferdigheter som konsentrasjon, og dei tings innafor forståelsesaspektet ved lesing som Oslo nevner.

Jeg hører på lydbok og leser bøker. Det vil si, sist jeg hørte på en lydbok må være minst 15 år siden eller mer. Har ikke tålmodighet til det rett og slett, uforbederlig skumleser som jeg er.
Men som nokon mener jeg ikke at det ene er mer høyverdig enn det andre. Bare to ulike måter å nyte litteratur på.

Jeg tenker at aktiviteten man gjør er lesing vs lytting, og forskjellige. Jeg leser bok i sofaen og hører på lydbok på tur. Den ene er ikke underordnet den andre, det er bare en presisering av metode.

Men jeg "har lest" bøker uavhengig av format/metode. Det høres bedre ut enn "har konsumert". 😛

Digresjon: Morgenbladet skriver om Storytel og hvordan det endrer hvordan og hva vi leser, denne utgaven. Jeg har bare skummet det, men de er inne på at man leser andre bøker når man lytter, enn når man leser selv. Det er andre typer historiefortelling som slår an der enn på papir. Skal lese det senere og få litt mer ut av det.

Hvilket Morgenbladet er det i, Poly? Siste?

Det er jo ganske interessant med lydbøker, og det er virkelig fantastisk at f.eks. Storytel har åpnet litteraturverdenen for fler. Det er noe helt annet å oppleve litteratur på en slik måte at ens egen fantasi må jobbe, enn i filmform for eksempel.

Jeg hørte litt på lydbok da jeg var i permisjon, men jeg har aldri helt kommet inn i det. Dessverre leser jeg mindre enn før også, så det kan hende lydbøker kan få meg inn igjen.

Jepp, siste, har ikke rukket gjennom det enda...

*må huske å lete i papirkurven*

Jeg kan godt se for meg at det er ulike bøker, ja, for jeg sliter med å finne nok jeg har lyst å lese på Storytel til at jeg har funnet det bryet verdt å aktivere gratismåneden. Spesielt siden jeg holder fast på prinsippet om å ikke lytte til engelsk når jeg sykler.

Tallulah skrev:

*må huske å lete i papirkurven*

Sånn ref trådens tema så kommer de kanskje til å dekke det i podcasten også? 😛

Jajamennsann, det gjør de. "Er lydbøker litteraturens fremtid? Vi spør Jonas Tellander, mannen som har snudd opp ned på den svenske bokverdenen"

For meg er papirbøker og lydbøker to ulike måter å tilegne meg historier på, men jeg ser ikke på en av dem som noe bedre enn andre. Jeg har oppdaget at jeg husker historien dårligere når jeg hører lydbok, men det kan jo også være fordi jeg gjerne gjør andre ting. Går tur eller kjører bil, for eksempel.

Jeg leser når jeg sitter krøllet opp i godstolen foran peisen, det er min ultimate form for egentid. Hvis noen spør meg om jeg har lest "Stoner" svarer jeg ja, selv om jeg hører den på lydbok. I en slik kontekst oppfatter jeg "lest" som "har du fått med deg historien".

Krim er best egnet for meg, gjerne serier. Det er litt "strevsomt" å komme i gang meinte menneKer. Jeg hører på i bilen og kan ikke vie boka 100% oppmerksomhet. Dermed nåde være litt enkelt. Men helst ikkebanalt.

Det har jeg egentlig ikke tenkt så mye på. Men har knist av en blogger som har på briller uten styrke når hun skal reklamere for storytel. Aldri ellers på bloggen.

Jeg hører ikke mye på lydbøker. Unntaket har vært når jeg skal kjøre lengre strekninger alene. Er såpass mye lyd i huset mitt at jeg sjelden får roen til å lytte så lenge. En bok kan jeg lettere legge fra meg og lese opp igjen de siste setningene. Og så liker jeg ikke de lydbøkene der de forkorter bøkene.

Zinatra: virkelig? Hvem er dette?