Om luksus og hytteliv i A-magasinet

I gårsdagens A-magasin står det en lang artikkel om hytte-luksus iblandet Thomas Hylland Eriksens kommentarer om lykke (fant ikke link på nett-utgaven). Der står det om hytte-eiere som får måket takene sine, får dagligvarer ikke bare på døra, men også inn i kjøleskapet, de har vaskehjelp, etc etc. Det fremstilles i perspektivet: vi har det så godt økonomisk at hvermannsen kan unne seg luksus på hytta. Det står ikke slik direkte, men det ga meg denne følelsen.
Men mitt spørsmål er om dette virkelig er så representativt for folk flest? Greit nok at vi har mer penger mellom henda, og er mindre interessert i utedo enn for en generasjon siden, men likevel. Jeg kjenner meg i alle fall ikke igjen i dette, jeg har verken råd til hytte eller snømåking på taket av en sådann, og jeg synes da vi har helt Ok inntekt (kunne sikkert hatt råd til i alle fall hytte, om vi hadde valgt å bo i et skur i gokk til daglig).
Artikkelen problematiserer luksusen vi lever i versus lykke-følelse, men bidrar den kanskje også til å opprettholde myter om at alle andre har det slik-og-slik, så hvorfor kan ikke jeg også ha hytte med tre flatskjerm-TV-er, i.o.m. at dette fremstilles som "normalt"?

Jeg må legge til at jeg ikke har noe som helst savn etter hytte på fjellet..

Kanina skrev:

... Der står det om hytte-eiere som får måket takene sine, får dagligvarer ikke bare på døra, men også inn i kjøleskapet, de har vaskehjelp, etc etc.....

He, he, he... Det kunne nesten vært oss. Vi kom til hyttehuset i går. Da sto varene fra Kjøpmannen i garagen til naboen. OK, vi måtte ta dem inn selv da, det var fryktelig slitsomt 🙂. I dag måtte vi selv hente fisken vi hadde bestilt og lage mølje av den helt selv. Jeg tror vi må stramme opp lokalbefolkningen her og fortelle dem hva vi venter til neste gang. Forrige gang vi kom opp i påsken sto En Av Innbyggerne med scootern sin ved enden av veien, klar til å kjøre både oss, bagasjen og matvarer helt opp. Det var utrolig deilig i drittværet som var da.

Nå skal vi på den lokale puben og røyke inne (politisk ukorrekt). Hva skal vi gjøre? Skamrose Lokalbefolkningen for å være snille av og til (eg. hele tiden) eller kjefte på dem for ikke å hjelpe oss med å løfte lillefingeren?

Jeg er stort sett vant til fjellhytter med lite komfort og synes jo det har sin sjarm. Men når det gjelder de som betaler seg fra alt slit og kommer til dekket bord og bor i store luksushytter, så tror jeg det handler lite om lykke.
Men det handler om prioriteringer og det å kjøpe seg tid og tjenester så man får slappet av med det man liker best ved hytteliv.

Det er kanskje folk som jobber 70 timers arbeidsuker og skal ha en helg eller påskeferie med avslapning på hytta, og vil heller bruke den etterlengtede ferien i skiløypene eller skibakkene med barna fremfor å spa snø på taket eller stå i kø i kassa på den lokale Kiwien. (Akkurat det å skulle handle i lokalbutikker på fjellet på palmeonsdag og påskeaften er ganske terror).
Så jeg forstår det egentlig ganske godt at noen velger å betale seg fra det.

Koma skrev:

Så jeg forstår det egentlig ganske godt at noen velger å betale seg fra det.

Ja, det har jeg ingen problemer med å forstå! Det jeg reagerte på var om dette virkelig er så vanlig blant folk flest, som det artikkelen gir inntrykk av..

Kanina skrev:

Ja, det har jeg ingen problemer med å forstå! Det jeg reagerte på var om dette virkelig er så vanlig blant folk flest, som det artikkelen gir inntrykk av..

Nå har jeg ikke lest artikkelen, men hvor vanlig det er tipper jeg er ganske avhengig av hvilket område hytten ligger i.

Den beskrivelsen som er i artikkelen passer kanskje best på nye, større hytter som er bygget? For noe eldre fjellhytter har jeg ikke inntrykk av at det er like vanlig. De ligger jo gjerne mer spredt enn i hyttelandsbyene, og tilbudet er kanskje ikke så godt med vaskehjelp osv?
Beskrivelsen i artikkelen er langt fra det jeg er vant til med hytteliv, men samtidig har jeg litt forståelse for at folk som jobber mye og har økonomi til det velger den varianten. Om de blir veldig mye lykkeligere av det er jeg ikke helt sikker på 😉

Synes også det er en vesens forskjell mellom å ha noen som har tilsyn med hytten din, og måker taket for deg enn å ha vaskehjelp f.eks.

Nå har jeg ikke råd til hverken vaskehjelp eller å få varer på døra i hjemmet, så det blir smått som slikt stell på hytta. Men du verden, hadde jeg hatt penger til det, så hadde det sikkert vært deilig.

Jeg synes det er forskjell på å ha fast vaskehjelp på hytter og ha noen til å måke snø fra taket altså. Mange nye hyttegrender har en lokal utbygger eller kontakt med en lokal "Narvestad" eller liknende som gjør vaktmesterliknende jobber - deriblant fjerne faretruende snømengder fra tak. Det er jo gjerne ikke sånn som kan vente så lenge, og mange hytteeiere har som Koma nevner ikke tid eller anledning til å slippe det de har i hendene og reise på hytten hvis det plutselig detter ned en meter eller to med nedbør.

Og varer levert inn i hytten - det fikk vi da faktisk i min barndom; på utedohytten langt fra vei og folk. Husker min mor satt med kilometerlange ferdigtrykte bestillingslister fra lokalkolonialen som hun fylte ut og sende tilbake i god tid før påsken. Da snakker vi 70-tallet altså. Og det var helt vanlig på hyttene der oppe, ikke noe "nyrikt" fenomen. Det var rett og slett den enkleste måten å få mat i hus på.

Ja, det med snømåking fra hyttetak er jo en nødvendighet, og føyer seg kanskje innunder utgifter man må påregne dersom man skal ha hytte i fjellet? Ikke at jeg har mer råd til det av den grunn

Altså, spørsmålet mitt dreier seg mer om dette med økonomien og luksusnivået hos folk generelt, enn om kritikk av hytte-eiere og deres prioriteringer, bare så ikke noen misforstår.

Eller for å sette det i klartekst: er jeg til sammenligning "fattig" som ikke har råd til sånt som dette (selv om jeg ikke har lyst på det)?

Vi skal bygge hytte i et slikt nybyggerfelt som Miss Norway beskriver, og jeg ser ikke bort i fra at vi kommer til å betale en ungdom i nærheten til å måke innkjørsel og tak for oss. Men varene kommer vi nok til å kjøpe selv, altså. Hytta kommer nok også til å ha et visst snev av luksus, vi skal ha innlagt vann, nok soverom til å ha besøk av slekt og venner, og badstu blir det nok også.

Vi har kanskje over middels god råd, men er ikke veldig rike. Derimot har vi vært heldige med husinvestering, kjøpt og solgt til riktig tidspunkt, og vi har også prioritert å betale ned på hus og billån fremfor ferier, overdreven shopping etc, slik at vi nå ikke har så mye lån at vi tynges av det. Vi har også valgt å kjøpe og betale ned hyttetomt før vi begynner hyttebygging, og vi har utsatt hyttebyggingen til vi føler vi har tid og råd til det. Høyst sannsynligvis begynner vi neste år.

Vi har ikke hytte på fjellet, men landsted ved sjøen. Naboene måker før vi kommer, og vi har bredbånd (en livsnødvendighet. ). Maten handler vi selv, og veden hugger vi selv (nåja, veden er det svigerfar som ordner).