7 hunder ble brått til 14 hunder

Galehuset er blitt enda mer galehus. 😛

Idag tidlig kom endelig valpene, rett før jeg ble hysterisk, så satt hun igang med å presse og 5minutter etterpå kom første jente. 😀

De neste timene gikk sin gang, og vi endte til slutt med 7 friske valper. Og vi fikk også vår første dødfødte.:( Akkurat det gikk mye bedre for meg enn jeg hadde trodd. Hadde sett for meg litt hysteriske tilstander 😛 Men litt erfaring har jeg vel plukka med etter noen kull, så jeg forsøkte å få liv i den selv om jeg egentlig visste det ikke var håp. Så lot jeg mor hilse og vaske den, sånn at hun skulle se den var død, så var det bare å ta den bort.

Men likevel, 7 hylende valper er kommet. Og det er bare å forberede seg på enda en runde med ekstremt mye vasking.

Hadde ett kull på 9 i vinter, og tenkte "Ja DETTE skjer heldigvis ekstremt sjeldent" Vel ja nå vet jeg ikke hva det er i vannet her men.



Minste er 135gram. Ikke store tassen.
4stk er 140-145gram, så de er jo ikke akkurat mye større.
1 gutt på 180 og en gutt på 170, så de er "store"

Totalt ble det 4 gutter og 3 jenter. Og vi har kun muligens kanskje en gutt ledig. 😮 Det har vært ett voldsomt press på valper, vet ikke om jeg har truffet en tid hvor ikke så mange har. Men ja, alle får desverre ikke, noen må skuffes og det er jo aldri kjekt. Men sånn er det nå en gang.

Åh, så nydelige! Og fantastisk å være med på fødsel. Hva slags rase er det? Og 14 hunder, hohoho, vi som syne en aktiv er nok. Godt du allerede har fått solgt nesten alle!

Oj, det er mange hunder. Men innmari søte.

Lykken skrev:

Åh, så nydelige! Og fantastisk å være med på fødsel. Hva slags rase er det? Og 14 hunder, hohoho, vi som syne en aktiv er nok. Godt du allerede har fått solgt nesten alle!

Japansk spisshund. 🙂

Første jeg fikk var denne tispen som nå er mor og har siste kullet, og hun var verdens roligste skapning.

Så da skaffet vi oss en til, hun var jo overhodet ikke noe rolig skapning men artig på sin måte og nå er hun blitt veldig rolig nå som hun er snart 6år.

Så hadde en oppdretter en hannhund, som da var perfekt for oss. Han var visstnok kommende stjerne i utstillingsringen. Jeg skulle bare seeeee, og vel, du reiser ikke bare for å SE på 7uker gamle valper. Vips så var hund nr 3 i hus.

Hund nr 4 skulle på foravtale, men jah, det gikk IKKE etter planen, nå snart 4år senere er han her enda og skal INGENSTED 😛 Han er eget oppdrett og skikkelig godgutt. Kunne jo ikke sette han på for må vite 😛

Hund nr 5, hun var bare så himla fantastisk så hun måtte beholdes.

Hund nr 6, vel ja mor hadde lysst på Samojed, så da reiste vi til langt nedi Skåne området i Sverige å henta en grådig fint samojed frøken. 😛

Hund 7, ja en tispe, krever en hannhund. Det er ikke så mye FINE samojedhanner i Norge syns jeg, så da importerte jeg like gjerne en fra Portugal når jeg var så godt igang.🙄

Vel hund nr 8, HAN klarte jeg derimot å sette på for. haha, så han bor ikke her. Og hund nr 9, en av tispene i dette kullet, skal også på for. Så jeg er blitt flinkere med årene sånn sett og faktisk FÅ de ut på for hehe.

Gratulerer med vel gjennomført valping. Med flere bekjente som holder/holdt på innen oppdrett har jeg fått meg hvor trasig det kan gå. Du har fått et drømmekull tenker jeg - passe størrelse og balanse. Lykke til med valpetida.

Hehe, litt av en flokk du har skaffet deg, vanskelig å stå imot!

Bobbelur skrev:

Gratulerer med vel gjennomført valping. Med flere bekjente som holder/holdt på innen oppdrett har jeg fått meg hvor trasig det kan gå. Du har fått et drømmekull tenker jeg - passe størrelse og balanse. Lykke til med valpetida.

Ja første gang jeg opplever det, men det var liksom ikke SÅ trist fordi den var så tydelig død når den kom ut. Jeg tror det hadde vært værre om jeg hadde LITT liv i den. Eller som mange opplever at de dør etter dager, uker.... Jeg opplever nok det en gang å, og DET kvir jeg meg veldig til. Men er jo sånn når man driver med oppdrett av levende vesener, da går det ikke 100% hver eneste gang dessverre.

Takk, godt å være ferdig for både mor og meg, hehe. 😀

Lykken skrev:

Hehe, litt av en flokk du har skaffet deg, vanskelig å stå imot!

Det er jo det totale galehus, jeg innrømmer det selv. Men det var lissom bare EN jeg skulle ha da. Så balla det på seg.

Gratulerer med småtrolla! Det blir livlig hos dere framover kan jeg tenke meg! 😀

Sneglo skrev:

Ja første gang jeg opplever det, men det var liksom ikke SÅ trist fordi den var så tydelig død når den kom ut. Jeg tror det hadde vært værre om jeg hadde LITT liv i den. Eller som mange opplever at de dør etter dager, uker.... Jeg opplever nok det en gang å, og DET kvir jeg meg veldig til. Men er jo sånn når man driver med oppdrett av levende vesener, da går det ikke 100% hver eneste gang dessverre.

Det går ikke 100 % hver gang nei. Ene oppdretteren jeg kjenner har ei tispe som ikke tåler å gå drektig når det er varmt. Og det er jo litt teit siden det styres av når hun får løpetid... Sist valpekull viste røntgen åtte valper. Jeg tror det var det hun fødte også - alt for tidlig. Bare en av dem overlevde en så tidlig fødsel. Samme tispa har mistet alle valpene en gang tidligere, men da ble mange av fostrene reabsorbert før de kom til fødsel.
En annen oppdretter hadde et valpekull der valpene døde en etter en. Jeg tror det ble igjen en levende til slutt.

Jo lenger man holder på med oppdrett, jo mer opplever man av uhell. Jeg hadde besøk av et nederlandsk par tidligere i sommer. De hadde holdt på med oppdrett av griffon belge, griffon bruxellois og petit brabancon i over tredve år før de gav seg. Veldig, veldig interessant å høre dem fortelle om hva de opplevde mens de holdt på.

(Og jeg synes det er veldig interessant å høre/lese om andres erfaringer også, så jeg ser gjerne at du oppdaterer her masse! )

Uff trist.
En oppdretter jeg kjenner, mistet alle 4 valpene etter en ukes tid tror jeg det var, eller noen dager. Det værste med det, var å lese hvordan det var for tispa. Hun gikk å pep og lette, herre jeg fikk så vondt bare av å LESE om den tispa.

Sasha taklet heldigvis den ene fint, jeg lot hun se på den og få se at den faktisk var død, før jeg tok den. Men ser hun er veldig nøye på å telle over valpene når jeg har tukla med de. Men det er nå vanlig. 😛

Sove, vel ja det kan jeg gjøre om noen uker. Det er begrensa hvor godt man sover når en sånn blind, døv valp har forvirra seg 20cm fra mor. Det er utrolig lyd i de selv om de bare er 130gram.

Gratulerer Det er så kos med valper!

De vokser
3uker blitt å har nå flyttet ut på stuen.
Litt godt å slippe å ha de på rommet kjenner jeg.



Candy ser lengselsfullt, men hun er egentlig litt redd de av en eller annen merkelig grunn, hehe.







De har fått så mye større plass, og det er godt for de når de nå vokser til.



Det er fra forrige uke da men.




Må le litt, ser dere Candy til høyre der, har hun trekt forlabbene innunder seg, haha. Virker som hu er redd de skal ete de opp eller noe, haha. Også Cajsa, til venstre, er halvsøster. Hun har samme mor, men hennes far er valpenes bestefar. hehe.

Så søte

Å herre, så søte! Og når de sover! Det ser ut som om søvnen bare har kommet og TATT dem!

Ja det blir sånn slagmark.
Først har vi det såååå kult, og PANG, de bare segner om å sovner.

Åh, så nydelege!

Det er lite her i verden som er vakrere enn valper, og japanervalper er i en helt egen klasse.

Vakre!

Så nydelige!

Noen jeg kjenner fikk valper uplanlagt. Dvs de skjønte noe var på gang når tispa este ut som en bolledeig. Ut kom 13 søte små.... Også bare 13 da!