Da spør damen vi prater med: Å, har dere vannkopper, dere da?
Jeg: Ja, de er stor stas, kan ikke dra uten dem
Damen: Jeg kjenner dem igjen, er nemlig bestemor til en gutt på 3 og han hadde nettopp slike.
Jeg: Ja, det er greit å ha noe å ha det i *nikker enda mer*
Damen:
Jeg:
Viste seg at hun siktet til vannkoppene, som i sykdommen, som barna var dekket med (inntørkede altså). :dum som et brød, men barn skarr'em ha: