Hun hadde kontaktet veterinær, og fått rådet å legge den tilbake i kjelleren, sette ut litt kattemat, og ellers avlive det hvis det ikke ble bedre.
Så hun ringte meg, da. Vet at jeg ikke klarer å si nei. Jeg var å hentet det vesle knyttet. Den orket ikke engang krølle seg sammen, lå bare utslått på rygg og så halvdød ut. Jeg advarte ungene om at den sikkert ikke ville greie seg, men vi skulle forsøke. Jeg tyr som vanlig til internett når det er noe jeg må lære, og jeg fant http://www.pinnsvinhjelpen.no/
Der fant jeg et telefonnummer, og ringte ei dame som kunne fortelle meg hva jeg burde gjøre. Pinnsvinet var kaldt, hadde mengder med spyflueegg over store deler av kroppen, og var som nevnt helt slapp. Jeg fikk beskjed om at det viktigste var nå å fjerne eggene, de klekkes ellers i løpet av et døgn og blir larver, som så... ja, dere skjønner sikkert hva de kan gjøre.
Jeg satt med den lille piggballen på kjøkkenbordet og skrapet flueegg med en pinsett. Det tok sin tid. Så var prioritet nr to å få ham varm. Pinnsvin hverken spiser eller drikker om de er kalde. Jeg veide ham forøvrig til 172 gram, noe som tilsier at han var et sted mellom fire og fem uker gammel.
Jeg kokte sukkervann som han så fikk på sprøyte noen ganger, før jeg til slutt måtte la han få fred, og gikk for å legge meg.
Neste morgen løp jeg spent ned trappene. Maten jeg hadde satt ut sent på kvelden var borte! Pinnsvinet hadde lagt seg under avisen i kassa vi la ham i dagen før. Forøvrig ei kasse jeg hadde kyllinger i et par uker før, med varmetak. Perfekt for en frossen liten pinnsvinunge.
Vi hadde fått tips om at avokado var populært, og da vi serverte det kom han jammen frem! Pigg som bare det, -og han ble selvsagt døpt Piggen!
Nå har han vært hos oss i tre uker ca, og har gått opp 150 gram i vekt! Når han bikker 500 gram kan han slippes ut i naturen. Nå er han en ganske sint liten fyr, som freser, stikker og forsvarer seg. Bra! Noe helt annet enn da han kom.
Det er utrolig hvor lite som skal til for å hjelpe i blant, og ikke minst veldig tifredsstillende å kunne være til så mye hjelp for en som ikke hadde en sjanse.
Vi fant forøvrig ut at mammaen til Piggen bor under mammas hus, og at vesle Piggen nok ramlet ned fra et luftehull i grunnmuren, som går inn til mammas rå og kalde råkjeller. (Antakelig lå han der nede i 3-4 dager. mamma så han første gang på Lørdag, og Tirsdag hentet jeg ham. Da hadde han falt med piggsiden oppi sluket der nede, og greide ikke snu seg rundt.) Piggens mamma ble observert når hun krøp under huset, og vi prøvde en familiegjenforening, men det fungerte ikke. Derfor får Piggen bo hos oss til han er tjukk nok til å slippes fri. 🙂 Skal prøve meg på å få inn bilder her.
Jeg ønsker meg veldig-veldig-veldig pinnsvin i hagen. Får vi se bilder?
