Love actually - hvem og hva er dine favoritter

Jeg liker ikke de situasjonene som spiller på utroskap jeg da. Så Both Sides Now-scenen og Juliette og Mark-scenen gremmes jeg av.

*skriver opp Love Actually på ønskelisten til Nissen, slik at jeg kan delta i diskusjonen neste år.*

Jeg har aldri sett filmen fra begynnelsen av, og i går fikk jeg atter en gang med meg bare siste halvdelen. Håper den blir vist på tv en gang til i jula.

Jeg fatter ikke at hun tar telefonen. Hver eneste gang, så tar hun telefonen! Dumme dame.

Men jeg liker filmen.

Min absolutt favorittscene er nok Both Sides Now-scenen, det er så hjerteskjærende når Emma Thompson finner ut at mannen er utro og går og gråter i det stille. Jeg må alltid gråte litt selv. På andreplass kommer scenen med kjærlihetserklæring pr kort som HI linket til. (Jeg finner ikke den første scenen på YouTube lenger, det ser ut til at den er fjernet).

Jeg likte faktisk ikke filmen sånn kjempegodt første gang jeg så den, men nå er den tradisjon på linje med Grevinnen og hovmesteren. Årets runde er ennå ikke gjennomført, kanskje i kveld?

Frieriet på krøkkete portugisisk er alldeles vidunderlig, men statsministeren på febrilsk hussøk er også en høydare, jeg må si det. 🙂

Jeg har litt sans for banningen også.

For ikke å snakke om hummeren. Duh.

Jeg har aldri fått sett hele filmen, men i går så jeg slutten og grein som en unge.
Postet på Facebook at jeg trengte tørkerull og så kom det mange og sa at det var en FIN film... og jeg som syns det var bare trist.
Kanskje det har noe med min livssituasjon å gjøre, men det var bare vondt vondt vondt å se. Håper jeg skal syns den er fin en dag. 🙂

Statsministeren som stopper bilen og sier at det må være den lengste gata i verden. Herlig! Elsker starten og slutten på filmen. Det får meg alltid til å bli rørt.
http://www.youtube.com/watch?v=j0O2FfpAP0Q

Dragen skrev:

For ikke å snakke om hummeren. Duh.

«You were so – what’s that word? – orange!»

Det er alltid en hummer og en blekksprut tilstede under Jesu fødsel.

Også når Colin drar til Amerika for å få seg dame

http://www.youtube.com/watch?v=UIXHcOjJpxY

Blondie skrev:

Jeg skjønner det er helt ut å ikke ha sett den, ja. Er det bare romantikken som lokker?

For meg er det ikke romatikken i seg selv. Det er et vell av gode historier og fantastiske karakterer. Den er søt og hjertevarm og i tillegg er den utrolig morsom! Løp og se, sier jeg bare.

Jeg har en haug yndlingsscener, det er jo derfor den er yndlingsfilmen min.
Jeg digger scenene med Jamie og Aurelia - særlig den på slutten når han skal fri og farter gjennom gatene i Marseille med et stadig større følge portugisiske gjestearbeidere på slep. Jeg digger Colins tur til Amerika og de to liksompornoskuespillerne og Emma Thompson og ikke minst Daniel (Liam Neeson) og Sam.

Åh - jeg elsker den filmen. jeg så den med mannen forrige helg, og tror jammen jeg skal se den igjen snart.

Kan man like filmen selv om man ikke tåler Rowan Atkinson?

Mex skrev:

Kan man like filmen selv om man ikke tåler Rowan Atkinson?

Ja, han er bare med i noen få minutter.

Mex skrev:

Kan man like filmen selv om man ikke tåler Rowan Atkinson?

Absolutt. Han har bare med i 2 scener - en med litt lengde på, og en bitteliten.

Jeg synes denne filmen er tidenes mest oppskrytte, selv om jeg liker både Hugh Grant, Rowan Atkinson, Emma Thompson og hvem som nå er med. Colin Firth? For meg er det ingen julefilm. Den er morsom på samme måte som andre Hugh Grant-filmer, men absolutt ikke så bra som "alle" vil ha det til, og absolutt ikke et must å se i jula. Synes jeg.

Jeg liker mye bedre The Holiday, for eksempel.

Blondie: For meg er det en ren feelgood-film. Enkel story, mye stemning og gir meg litt jul. Den samme greia har jeg med The Holiday.

På mine yngre dager så jeg St. Elmos fire og Breakfast Club, og hadde samme følelse, minus jul. Filmer man kan leve litt i uten å måtte tenke så mye.

Jeg elsker alt, både de morsomme, klissete og de vonde scenene. Jeg kan ikke velge bare én av de som alt er nevnt, så jeg nevner like godt en til i stedet: Sam som slår trommer på skoleforestillinga. Det ansiktet! Og samholdet med stefaren! Og reaksjonen hans når Joanna peker på ham - og deretter på en masse andre. På det tidspunktet i filmen ler og griner jeg av det meste.

Den karakteren jeg kanskje liker minst, er nok Colin med amerikanerne sine, men det er jo litt morsomt det og, da. Om ikke annet gir det jo et fantastisk bilde av amerikanere, særlig sett sammen med presidenten.

Colin Firth, i hvit skjorte og søkkvåt ... What's not to like?