Bruker du hele navnet?

Jeg har lagt merke til at jeg har en vane, noen vil kanskje kalle det uvane. Det er det at når jeg blir sint på guttungen, skal være streng, må gjenta meg selv og har fått nok, så bruker jeg hele navnet hans for å understreke at begeret mitt er fullt. Jeg husker at mamma brukte å gjøre det samme, så jeg har forklaringa på hvor jeg har det fra. Men, jeg har altså fått kommentarer på dette og da synes folk det er en underlig ting å gjøre.

Når du blir sint på ungene, er du av typen som bruker hele navnet, altså både fornavn og etternavn?

Jepp, og det virker som bare det.

Jeg synes nesten alle gjør det, altså har et "kosenavn" på mann og barn men sier hele navnet når man er sint på dem.
Det kommer nok litt an på hvor langt navnet er også. Jeg bruker forkortelser på navnene til mann og barn til vanlig, men når jeg er sint eller vil ha oppmerksomheten deres NÅ, bruker jeg som regel hele navnet (hele fornavnet). Da skjønner de alvoret.

Nei. Jeg har bare gjort det på tøys og med glimt i øyet.

Poden har to etternavn, når jeg er skikkelig sint så bruker jeg alle tre navnene og som Teofelia sier, det funker som bare det.

Jeg synes jo selv at det ikke finnes noe underlig ved det i det hele tatt, og anså det som ganske vanlig. Jeg håper å få det bekreftet med pollen. 😀

Det blir brukt mot meg.

Mauser skrev:

Det blir brukt mot meg.

Da håper jeg du kan bekreftet virkningen av det også. 😀

Jeg gjør det, selv om minsten er liten ennå. Han har ett fornavn og to etternavn, og jeg bruker alle tre når jeg skal være streng.

Gjør det på andre jeg kjenner godt også, og de som kun har ett fornavn og ett etternavn, får gjerne lagt til et midlertidig mellomnavn for å gi det mer slagkraft. Men da er jeg ikke ordentlig sint (det er jeg forsåvidt aldri), det er mer for å få oppmerksomheten deres fort.

Nei, ikke når jeg er sint, mer på tøys.

Det har jeg aldri gjort på noen av barna. For meg hadde det blitt veldig unaturlig.

Nei, det kan jeg ikke komme på å ha gjort.

Ja, det hender jeg har gjort det ja.
Og da er det alvor altså : streng:

Nei, det har jeg aldri gjort. Det har hendt at jeg har brukt begge fornavnene hans for å se om han hører bedre at han blir snakket til da, men det har alltid vært spøkefullt, aldri når jeg har vært sint.

Det har nok sjedd ja *streng*

Å ja. Senest i dag. Først bruker jeg bare første fornavn, så begge fornavnene og hvis det ikke duger legger jeg til etternavnet også. Aner ikke hvorfor, jeg kan ikke huske at noen gjorde det med meg da jeg var liten. Men det pleier å funke!

Jeg bruker begge fornavnene til barna (helst de to minste) når jeg virkelig skal understreke noe.

Nei, det gjør jeg vel ikke tenkte jeg.

Og så sa jeg navnet høyt for meg selv og da kom jeg på at det gjør jeg nok fra tid til annen.

Det hender seg ... Og i de tilfellene begynner vi med begge fornavn, og fungerer ikke det kommer hele regla! Men det er ikke så ofte. Dog, er oppvokst med det selv og det gjorde susen for meg altså!

nolo skrev:

Nei, ikke når jeg er sint, mer på tøys.

Samme her.

Ikke så mye for å være SINT, som for å påkalle oppmerksomheten når det har blitt en del mas-mas-mas og det man sier bare drukner.