Er du en klager/sutrer?

Jeg klager mye jeg! Spesielt dersom jeg får dårlige produkter fra butikkene, dårlig mat på restauranter etc. Men klager ikke direkte til personalet, men på mail etterpå :konfrontasjonspyse:

Jeg synes jeg klager en del.

Men sammenlignet med hva folk klarer å klage over i media så fremstår jeg som ganske så tolerant.

smurfine skrev:

Jeg klager mye jeg! Spesielt dersom jeg får dårlige produkter fra butikkene, dårlig mat på restauranter etc. Men klager ikke direkte til personalet, men på mail etterpå :konfrontasjonspyse:

Nå var vel ikke slike klager helt intensjonen med HI.

Jeg er definitivt ikke en klager. Det jeg klager mest over er folk som klager tror jeg (snakker da ikke om å klage på mat eller et produkt man er misfornøyd med, men generell sutring klaging, og da særlig når det er over ting som man ikke får gjort noe med. Som at man klager over været, over at man har vondt et sted, over at alt er så dyrt, over at flyet er forsinket, at det ikke har kommet snø etc.)

Jeg blir veldig sliten av sutring og klaging. Hvis jeg omgir meg med folk som klager og fokuserer på det negative trekker disse all energi fra meg. Hvis jeg skal gjøre noe som kan være krevende, som reising eller lengre fjellturer etc, er jeg veldig nøye med ikke å gjøre det sammen med folk jeg vet har en tendens til å klage. Kommer vi i en håpløs situasjon blir det bare så mye mer slitsomt hvis man må høre på klaging og bruke energi på å trøste den man har med seg i tillegg.

Vimsen skrev:

Åh... snakket vi om forumet? Jeg trodde vi snakket om RL nå jeg.
Hvor dum går det an å bli?

Ja, nei, jeg er sånn IRL også. Tilhørerne, da.

Jeg sutrer, klager og syter stadig vekk jeg. Gjerne med selvironisk humor, men den får ikke alle med seg.

En av grunnene til at jeg kan oppfattes som ei sutrehøne er at jeg har et vel sterkt behov for å forklare og underbygge.

Eg trur faktisk at Tinetoff er den eg kjenner som klagar med mest stil og humor...

Alfa skrev:

Eg trur faktisk at Tinetoff er den eg kjenner som klagar med mest stil og humor...

Det kommer nok helt an på hvem jeg snakker med. Merkelig nok.
Jeg klager en del til mora mi. Av en eller annen grunn. Forventer vel sympati, men det er det sjelden jeg får. Til svigermor klager jeg aldri. Jeg klager kanskje en del til mannen min også. Jeg kan nok klage til venninnene mine, men det er mer med humor (håper jeg) og der får jeg lassevis med sympati. Jeg synes det er greit å bruke venner til sånt av og til, og de får lov å klage så mye de vil til meg også.
Og så går det i perioder. Noen ganger har mann mer grunn til å klage enn andre ganger. Jeg klager ikke når jeg har det helt fint. Når jeg har vært syk i tre måneder, klager jeg litt når noen spør hvordan det går. Ikke for å klage nødvendigvis, men for å fortelle fakta. Og hvor går grensen mellom å fortelle harde fakta og å klage egentlig?

Klager side opp og side ned her på forumet jeg, he,he.

Dette er ironisk ment.

Jeg klager ikke her inne og heller ikke IRL.

Tinka skrev:

Klager side opp og side ned her på forumet jeg, he,he.

Hvorfor?

Her er et eksempel på sutring som jeg ikke har noen forståelse for, som gjør meg : Jeg var engang på en berømt fjelltopp på Sri Lanka (Adam's Peak for de som er kjent). Gikk opp om natta for å se soloppgangen fra toppen. Da sola kom opp stod jeg der på toppen, helt fjetret, og så det mest fantastiske synet jeg har sett noengang. Ved siden av meg stod ei jente som ustanselig klagde og sutret over at hun var kald på beina (det er et buddhistisk tempel på toppen, så man må ta av skoene). Jeg tror kanskje hun hadde en like stor opplevelse som meg. Har en mistanke om at hun var av typen som syter og klager som en vane, en måte å snakke på. Men der og da kunne jeg pælmet henne utfor kanten, jeg kunne ikke fatte at det gikk an å klage i et så magisk øyeblikk.

Slike ting er det jeg klager over. Folk som klager.

Jeg tror ikke jeg sutrer og klager noe særlig her inne. (eller i rl)
Men noen ganger, når jeg ikke har det så bra, syns jeg det er greit å legge inn en klagetråd. Godt å få luftet tanker og følelser litt.

Kirsebær skrev:

Jeg tror ikke jeg sutrer og klager noe særlig her inne. .

Ikke jeg heller. For meg henger det tett sammen med hvor godt jeg kjenner folk. Jeg bruker ikke dette forumet til klaging. Jeg bruker såpass lite tid her inne at jeg ikke kjenner folk her godt nok til det. Jeg har ikke behov for det. Jeg leser litt, lar meg underholde, skriver litt sånn generelt (kanskje spesielt om mat) men dette er ikke det samme som det blir med venninner. På andre, lukkede fora, blir det muligens på en annen måte. Der kjenner jeg de enkelte bedre og man blir mer fortrolig. Sånn er det med venner IRL også. Jeg klager (=er fortrolig med)til venner, men ikke nødvendigvis litt perifere kollegaer, for eksempel.

Nei og da lite tror jeg. Og i allefall ikke herinne.

Næsj .. tror da ikke det!

Jeg tror ikke jeg er en klager og håper heller ikke at jeg oppfattes som det.
Men selvsagt kan alle ha en dårlig dag og da få lov til å klage.
selv om man ikke har opplevd mere en et par punkter på lista til hun det stod om i hovedinnlegget)

Jeg er en svært lykkelig kvinne og klager lite 😀... fordi jeg har lite grunn til å klage.

Jeg klager akkurat så mye jeg vil. Det jeg derimot ikke tillater meg, er å fortsette klagingen etter at folk har gitt meg gode råd og støtte. Det godtar jeg ikke av andre heller.

Klager og klager, næsj! Jeg bare konstanterer fakta!