"Jeg er en sånn hønemor, jeg, skjønner du"

Superior skrev:

Er det så greit å være overbeskyttende?

Altså, overbeskyttende betyr jo for beskyttende. Det er aldri "greit" å være for mye noe som helst - det er det "for mye" betyr.

Skilpadda skrev:

Altså, overbeskyttende betyr jo for beskyttende. Det er aldri "greit" å være for mye noe som helst - det er det "for mye" betyr.

Men hvem har fasiten for hva som er overbeskyttende?

Foreldre har forskjellige grenser for barna sine, men kan vel neppe påberope seg å ha fasiten. De fleste av oss prøver oss fram, og gjør det vi mener er best for barna våre.

Jeg lar av og til 5-åringen min gå til bhg alene fordi jeg synes hun er moden nok til det, og fordi hun har lyst. Andre synes det er lite passende, og kunne aldri tenke seg å sende sitt barna alene den samme strekningen.

Er jeg for lite beskyttende i denne situasjonen, eller er den andre forelderen overbeskyttende? Eller har begge rett i forhold til sitt eget barn?

Det finnes jo ingen fasit for når det er riktig for den enkelte å få lov til ting.

Go\jenta skrev:

Men hvem har fasiten for hva som er overbeskyttende?

Ingen har det, selvsagt. Det er jo en subjektiv vurdering.

I min verden er også det å være overbeskyttende nettopp en adferd som kommer til uttrykk ved å være mer enn nok beskyttende. Altså beskytte barna mot endel potensielle farer som barna normalt burde/kunne ha vært utsatt for ved normal beskyttelse. Eksempelet med bruk av kniv for en 5 åringen fordi barnet skal hjelpe til med matlagingen, er slik jeg ser det helt greit. Jeg vil beskytte barnet ved å ikke velge at barnet får bruke en kniv som er for stor for han/henne å mestre, men heller tilby en kniv som barnet har mulighet til å håndtere.

Overbeskyttelse er ikke å passe på bilsikring eller gange over fotgjengerfelt, men heller det å nekte barnet å kjøre bil når det er glatt, eller å gå på besøk til en venn fordi barnet da må gå langs veien et stykke.

Sunn fornuft holder lenge.

Bokormen skrev:

Jeg foretrekker blåmerker og skrubbsår fremfor brudd på hjerneskallen. 😉

Hysterisk hønemor, med andre ord.

Jeg tenker litt sånn som Skilpadda. Jeg har kalt meg selv hønemor når jeg uttallige ganger har fått foreslått den gode idèen å finne en 14 åring til å passe mine barn og jeg må forklare hvorfor jeg ikke vil det. Jeg vil jo ikke beskylde de som lar 14 åringer passe barna sine for å være uforsvarlige så istedenfor å legge ut i det vide og breie om mine grunner, kan jeg finne på å avfeie hele temaet ved å si at jeg er en hønemor eller noe i den duren.

Jeg har forøvrig ikke samme negative assosiasjoner til begrepet hønemor som til det å være overbeskyttende. For meg så er en hønemor en som pusler og steller og klukker så det blir vel mye av det gode, mens en som overbeskytter nekter ungene å få være med på ting og tør ikke la de "lære av egne feil".

Noba skrev:

Jeg har forøvrig ikke samme negative assosiasjoner til begrepet hønemor som til det å være overbeskyttende. For meg så er en hønemor en som pusler og steller og klukker så det blir vel mye av det gode, mens en som overbeskytter nekter ungene å få være med på ting og tør ikke la de "lære av egne feil".

"Hønemor" er absolutt ikke like negativt som "overbeskyttende", nei. Mer litt i overkant klukkende enn en faktisk hemsko for barnet.

Sitron skrev:

Nure! Du kan DØ!

Nesten!

Hu der lo jeg godt av! (Spesielt den episoden hvor Nure tok mamman med seg på høyfjellshotell! )