En gang da jeg var 16-17 år og hjemme alene, opppdaget jeg en mus på kjøkkenet. Jeg er ikke redd for slike smådyr, men jeg syntes tanken på å legge meg å sove med en mus løpende rundt var litt ekkel. Så jeg tenkte at jeg måtte få fanget den. Jeg hadde nok sett for mye tegnefilm i mitt liv, for jeg var oppriktig overbevist om at det skulle være enkelt å fange den i en bøtte for så å slippe den ut på trappa, mens den omtrent vinket farvel til meg og var lykkelig fordi jeg slapp den ut ...
Jeg vet ikke om dere klarer å se for dere en 17årig Kirsebær, alene hjemme i joggedress og bustehår, som løper litt halvnervøs rundt etter en bitteliten skogmus. Men det var et ganske bra syn. Og etter å ha jaget det vettskremte dyret rundt omkring over hele huset og ommøblert hele etasjen for å få tak i den, samt tilslutt jaget den bak seksjonen som var aaaaalt for stor og tung til at jeg klarte å flytte på den selv, slo det meg at det selvsagt måtte være mye bedre å sette meg i ro et sted, og vente på at musen kom dit.
*lys ide*.
Jeg hadde lest at mus var glad i salt kjøtt, så jeg fant fram en liten skål, kuttet opp bacon i terninger som jeg la oppi skålen, og satte den litt utenfor seksjonen. Jeg fikset en felle over skålen (bøtten støttet opp av en dings, og en tråd som jeg kunne trekke i...). Selvsagt. Man er da vokst opp i skauen. Man har da litt villmarkstendenser. Og jeg ventet. Og ventet og ventet og ventet. Og den lillle skogmusen var selvfølgelig klok og holdt seg gjemt bak seksjonen.
Og etter noe som føltes som en liten evighet måtte jeg bare forlate min post for å gå på do. Jada, til og med jegere må gå på do.
Jeg kom tilbake fra badet og så at det manglet en baconbit.
Jeg kjente jeg ble sint. Først mumlet jeg et par velvalgte gloser over at musa hadde vært framme uten at jeg hadde fått fanga den i min fantastiske felle. Deretter så jeg på klokken og innså at jeg måtte finne sengen, for nå var det ca 4 timer til jeg måtte stå opp. Så den forbanna skogmusa (ja, jeg hadde kommet dit at jeg tenkte det) måtte jo bare få være innne da.
Jeg ordnet meg med sammenbitte tenner, trampet inn på rommet og la meg i sengen, trakk dyna kvast over meg og holdt akkurat på å sovne da en tanke dukket opp i hodet mitt: "Hvordan hadde du følt deg om du spiste salt kjøtt borte til folk og ingen serverte deg noe å drikke?"
Så det endte med at jeg satte en skål med melk, en skål med vann og en skål med ost forran seksjonen før jeg gikk og la meg igjen og sovnet momentant.
THE END
