Reiser du hjem når du drar til dine foreldre?

Noen sier at de skal hjem når de skal til foreldrene sine. Sier du det?

Og det gjelder selvsagt også om mamma eller pappa bor hver for seg eller den ene ikke lever. Svar for den du eventuelt sier hjem om.

Da får vi se om den her pollen har fått med seg de mest vanlige kombinasjonene, det er jeg jammen meg ikke sikker på.

Jeg gjorde det ganske lenge, men ikke nå lenger.

Jeg gjør det fremdeles. 21 år etter...

Nope. Men jeg gjorde det en stund.

Nei. Nå bor foreldrene mine litt her og der, (de pendler mellom mitt barndomshjem og en leilighet i Oslo), men mitt barndomshjem er ikke "hjemme", og det har det ikke vært siden jeg svært lykkelig reiste derfra som femtenåring.

Nei, jeg gjør det ikke. 50 mil unna og ikke i mitt barndomshjem. Mamma lever ikke og pappa har ny sambo så kanskje derfor.

Nei. Faren min bor i barndomshjemmet mitt (fra jeg var 10), men jeg oppfatter det overhodet ikke som hjemme lenger, og har ikke gjort det på mange år.

Haha, siden det var jeg som er kilden til denne undringen, så må jeg jo si at jeg sier det. Eller rettere sagt: Jeg sier jeg skal "hjem til mamma", men jeg ville ikke sagt "hjem til [bygdehelvetet]". Så mamma sitt HUS er på en måte hjemme, men STEDET er ikke hjemme.

Hadde mamma flyttet, hadde jeg garantert ikke sagt "hjem". Men siden hun fortsatt bor i det huset vi flyttet til da jeg var femten, blir det annerledes.

Skilpadda, eller noen annen modde, kan du/dere legge til følgende laternativ:
Nei, de bor nært og i mitt barndomshjem
Nei, de bor ikke i mitt barndomshjem
Nei, men ikke noe av ovenstående passer

Nei, hjem er hjemme der jeg bor nå.

Nei det gjør jeg ikke. Men nå bor jeg bare noen få kilometer fra der jeg vokste opp. Kanskje det hadde vært annerledes dersom jeg bodde i en annen del av landet?

Ja, de bor på mitt barndomshjem. Selv om det kun er nærmest bare en gang i året jeg drar de 60 milene "hjem", og det er 20 år siden jeg flyttet, så tar jeg meg selv fremdeles i å si at jeg reiser "hjem". Standard-sitat fra meg er: "Jeg skal hjem. Eller. Jeg skal tilbake dit jeg kommer fra."

Nei, mamma solgte huset og flyttet i leilighet når jeg flyttet ut så jeg har det ikke sånn.
Går heller ikke rett inn i leiligheten eller låser meg inn når vi er på besøk for jeg har aldri bodd der og føler at vi har hvert vårt.

Ser at stedatter hos oss alltid går rett inn til oss og føler seg veldig hjemme fortsatt når hun er på besøk. Enda det er 10år siden hun flyttet for seg selv. Jeg tror at hun fortsatt sier hjemme hos pappa og hjemme hos mamma.

Har lagt til de ekstra alternativene. 🙂

Mine foreldre bor langt unna, og i mitt barndomshjem, og jeg sa lenge "hjem til Tromsø" når jeg skulle dit - kanskje særlig til jul - men det er ganske lenge siden sist. Nå sier jeg at jeg skal "nordover" eller "til Tromsø" eller "hjem til foreldrene mine".

Jeg sa det da de fortsatt var gift og bodde i barndomshjemmet mitt. Men det er solgt for nesten 20 år siden så det er lenge siden jeg har sagt.

Ja på en måte, siden de bor i mitt barndomshjem
Men jeg sier nok ikke så ofte «hjem», jeg sier navnet på plassen de bor.

Nei. Ingen av dem bor i mitt (eller noen av mine) barndomshjem. Så jeg drar og besøker mamma, eller jeg drar og besøker pappa. De ble skilt på slutten av at jeg gikk på videregående. Pappa, som da ukependlet til Oslo, sluttet bare å komme hjem i helgene, så solgte de huset, og mamma flyttet til en mindre bolig i samme bygd, samtidig med at jeg flyttet hjemmefra for å studere.

Så verken mamma eller pappas bosted har noen gang vært mitt hjem, derfor har det ikke vært naturlig for meg å si at jeg skal hjem når jeg skal dit.

Samboeren min sier heller ikke at han skal hjem når vi skal til hans foreldre, selv om de bor på samme gård, i samme hus, som han er vokst opp. Han sier vi skal til [navn på gård].

Jeg sier hem til min mor og de. :bergenser:

Jeg skulle svart "Nei, de bor ikke i mitt barndomshjem ", men det alternativet eksisterte ikke da jeg svarte, så det ble "Nei, de bor langt unna", for det stemmer det også.

Jeg skal hjem til mamma og føler meg som hjemme, men det er ikke mitt hjem, det er på en helt annen adresse. Hun bor ikke i mitt barndomshjem lengre.