Bør man kutte ut julegudstjeneste i skoletiden?

[quote="lykkeliten02"]Følelsemessig føler jeg at vi, ved å fjerne julegudstjenesten, distanserer oss fra vår norske kulturarv og tradisjon.[/quote]

Kan du ikke bare ta med deg barna dine til julegudstjeneste selv? Så tar du vare på det du føler er kulturarv og tradisjon.


Det er faktisk ingen som har svart på det i denne tråden..
Er det "behagelig" for foreldre at skolen/bhg tar seg av den delen, julegudstjenesten? Så slipper man det selv....

Joma skrev:

Gjentar:
"Barn ønsker å være inkludert i et fellesskap, og de er villige til å strekke seg svært langt for å føle seg inkludert. En del barn er sågar villige til å være selvutslettende for å unngå å komme på kant med det store ”vi”. Hvorfor skal disse barna oppleve slikt i en skole for alle, når skolen med enkle grep kan endre sine tradisjoner?", jfr. http://www.krlnett.no/forum/forum.ph...1&page=&uv =1
.

Nå er det vel i realiteten foreldrene som tar valget om barna skal være med på julegudstjeneste eller ikke.
Man vil ikke at valg skal "presses" på barna ved at de må delta på en "forkynnende" gudstjeneste før jul, men gjør man ikke da det samme selv?
Presser sin tro, eller i dette eksemplet sin ikke tilstedeværende tro på barnet?

Selv går jeg innunder de ikke troende, mannen min er "hedning", men jeg lar ungene mine delta på julegudstjenesten uansett. Selv om de har et alternativ på skolen.
At jeg og min mann ikke er kristne ser ikke jeg på som grunn nok til at de ikke skal få delta. Den dagen de selv kommer meg gode argumenter for at de ikke vil blir det selvsagt noe helt annet. Men at det er kjedelig er ikke en god grunn i mine øyne.

Mams skrev:

Nå er det vel i realiteten foreldrene som tar valget om barna skal være med på julegudstjeneste eller ikke.
Man vil ikke at valg skal "presses" på barna ved at de må delta på en "forkynnende" gudstjeneste før jul, men gjør man ikke da det samme selv?
Presser sin tro, eller i dette eksemplet sin ikke tilstedeværende tro på barnet?

Som sagt - mine barn får selv velge. Ingen her presser dem til noe som helst når det gjelder religion. Men uansett er det jo foreldrene som skal avgjøre hva slags tro barna skal oppdras i - ikke skolen!

Mine barn har fått bestemme selv. Men for å ta et valg, må de vite hva det dreier seg om. Ingen av vondt av å gå i kirken.

kisha skrev:

Ingen av vondt av å gå i kirken.

Det er vel ikke akkurat det vi diskuterer heller.

glitterchick skrev:

Det er vel ikke akkurat det vi diskuterer heller.

Jeg trodde det gjaldt julegudstjenesten?

Misty skrev:

Kan du ikke bare ta med deg barna dine til julegudstjeneste selv? Så tar du vare på det du føler er kulturarv og tradisjon.


Det er faktisk ingen som har svart på det i denne tråden..
Er det "behagelig" for foreldre at skolen/bhg tar seg av den delen, julegudstjenesten? Så slipper man det selv....

Eh, jeg vil nok ta med meg mine barn på julaften uansett om de går med skolen eller ikke. Det er vår tradisjon.
Jeg gjentar at jeg ikke anser det som et problem at de som ønsker det skal få oppleve julegudstjeneste i skolesammenheng dersom de som ikke ønsker det har et likeverdig opplegg. Jeg ønsker ikke å fjerne det helt, men ønsker at de skolene som pr. idag ikke tilbyr et godt alternativ skal få det. For å gjenta meg selv, så anser jeg ikke dette som forkynnelse i stor grad eller å tre religionsutøvelse nedover hodet på barn og foreldre.

Berglijot skrev:

Alle skoler er pålagt å ha et alternativt opplegg, så jeg ser ingen grunn til å kutte ut en slik flott tradisjon.

Signerer!

Hvis ingen likte kirken så ville ingen gått der. Merkelig at kirken er stappa
full ved alle anledninger. I år har jeg vært i kirken ved dåp ganger 2, ved bibelutlevering, julespill og julaften. Alle de gangene var kirken full av folk, og kirken er stor. Det var både store og små der, og ingen av dem var tvunget til å gå der. Flertallet i denne undersøkelsen sier også nei. Kirken er en fin plass, og jeg mener de aller fleste barn kan ha godt av å gå der. Om de vil tro, eller ikke tro får være opptil hver enkelt.

Joma skrev:

Det er ikke det som diskuteres her. Det er ingen som nekter noen å tro, eller å gå i kirken.
Vi diskuterer hvorvidt skolen (som ikke har lov til å drive med forkynnelse) skal fortsette å ta med seg barna til gudstjeneste (som etter definisjon er forkynnende).

Jo jeg mener fortsatt skolen skal gjøre dette, fordi julen handler om Jesu fødsel. Selv om mange ikke tror på den teorien, så kan de gå i kirken fordet.
En kirkeavslutning er også litt høytidlig og gir god steming til julen ringes inn.
😀

macy skrev:

Jo jeg mener fortsatt skolen skal gjøre dette, fordi julen handler om Jesu fødsel. Selv om mange ikke tror på den teorien, så kan de gå i kirken fordet.

Jeg blir litt matt, kjenner jeg.

NB! Har ikke lest hele diskusjonen.

Joma skrev:

Derfor spør jeg deg igjen:
Er det fremdeles greitt med julegudstjeneste, når du vet at der finnes foreldre som sterkt misliker opplegget (for mange foreldre er det ikke ett reelt valg å velge alternativ undervisning e.l. pga barna ikke får delta på juleavslutningen ilag med sine venner).

Det er selvfølgelig et reelt alternativ å takke nei. Man kan ikke basere seg på at samfunnet skal være slik at man både kan være seg selv og være som alle andre. Det er selvfølgelig veldig behagelig når de to tingene er sammenfallende, men de har ingenting med hverandre å gjøre. Det er ikke noen katastrofe for ungene at de ikke kan være sammen med vennene sine en dag i skole- eller barnehage-året.

Som svar på hovedspørsmålet: Jeg er ikke personlig kristen, synes det er helt OK at barna går i gudstjenste i julen. Bare hyggelig om de tar en tur i en moske eller en synagoge også, men dette er ikke gjennomførbart for alle barn i hele Norge. Det er ikke alle plasser hvor det er synagoger, kirker er det derimot over alt. Bedehus hadde også vært helt OK for meg. Synes det er hyggelig at barna får lære om verden rundt seg.

safran skrev:

Jeg blir litt matt, kjenner jeg.

Jeg også. Jeg har gitt opp.

Go, Joma!

glitterchick skrev:

Jeg også. Jeg har gitt opp.

Go, Joma!

Jeg også!

Ja, det siste sitatet her er et prakteksempel på stigmatisering utløst av voksne.
Heier på Joma jeg også

Joma skrev:

Jeg satt og leste i en annen tråd vedr. temaet gudstjeneste i skolen. Da kommer jeg over dette svaret ditt til noen andre, jfr. jfr. http://www.foreldreportalen.no/forum/showpost.php?p=166034&postcount=73 :




Da svarer du egentlig selv på spørsmålet hvorfor det kan være stigmatiserende.

Det der er et utrolig dårlig eksempel, siden du ikke gidder å ta med mitt innlegg senere i tråden der jeg skriver at det var ment humoristisk, og at det selvfølgelig ikke ble oppfattet slik, med en uteglemt smily på slutten hadde det kanskje blitt annerledes. I denne sammenhengen føler jeg at ordet stigmatiserende blir en smule misbrukt, verden er nå sånn at alle ikke kan være like og gjøre det samme i enhver sammenheng, da er det vel også stigmatiserende for en muslim som bruker burka på skolen at ikke alle andre gjør det også. Skal man da kreve at alle bruker det fordi det er 5 stk på skolen som gjør det? (dårlig eksempel, HIM har sikkert noe bedre...)
Det virker også som det blir overdrevet i enkelte innlegg her, hvor stor forkynnelsen og påvirkningen i forhold til kristendommen og læren om jesus fødsel er. Skolen har det et stort mangfold av forskjellige lærere med ulik bakgrunn, jeg vil tro at ikke 90% av lærerne er kristne og prøver å prakke på den kristne teorien om julen som den eneste og sanne sannhet. I forhold til at barn spør og graver om jesus og julen, 17 mai osv er vel like naturlig som at spørsmålene om hvordan barn blir til og om død og hvor sjelen blir av dukker opp. Barn er noen undrende vesen, og det blir litt rart for min del å skulle holde de unna temaer som jeg ikke ønsker de skal undre over...at de ikke forstår sammenhengen er jo også helt naturlig, det kommer etterhvert med forklaringer fra oss voksne og med modning og alder. Jeg har nå eldstemann på 4,5 år som graver og spør om døden og hvor sjelen blir av. Dette har de pratet om i barnehagen, barna seg i mellom og med oss voksne i familien. Skal jeg be barnehagen holde seg helt unna temaet fordi jeg ikke ønsker at han skal undre over feil versjon inntil han er stor nok til å forstå litt mer av temaet?

lykkeliten02 skrev:

I forhold til at barn spør og graver om jesus og julen, 17 mai osv er vel like naturlig som at spørsmålene om hvordan barn blir til og om død og hvor sjelen blir av dukker opp. Barn er noen undrende vesen, og det blir litt rart for min del å skulle holde de unna temaer som jeg ikke ønsker de skal undre over...

Det er ingen som sier at man ikke skal snakke om kristendom, julefeiring, jesus, gud osv. Det eneste det er snakk om er om forkynning burde være en del av skolen. Slutt å bland kortene for å gjøre det til en større deal enn det er.

glitterchick skrev:

Det er ingen som sier at man ikke skal snakke om kristendom, julefeiring, jesus, gud osv. Det eneste det er snakk om er om forkynning burde være en del av skolen. Slutt å bland kortene for å gjøre det til en større deal enn det er.

Det er vel nettopp poenget mitt, jeg synes ikke det er big deal mht forkynnelse å delta på julegudstjeneste eller at lærerne forklarer at noen tror på jesus fødsel og oppstandelse. Jeg synes andre her overdriver med å kalle det stigmatiserende at man har to forskjellige opplegg og at noen kan føle seg utenfor fordi vennene skal på julegudstjeneste og ikke de. Jeg kaller det også overdrivelse når man snakker om at lærere og skolen overøser elevene med forkynnelse, når det er ganske klart at skolen ikke innehar kun kristne lærere som anser det som deres oppgave å tre kristendommen nedover ørene på barna. Det anser jeg for å være et ikke-eksisterende problem. Mulig ikke i de mest pietistiske områdene på sørlandet og vestlandet, men det er vel da et lokalt problem som bør tas der.

nolo skrev:

Jeg syns det er en fin tradisjon.

Signerer

Joma skrev:

Jeg leste resten, men oppfattet det mer som en bortforklaring - kan være at jeg tar feil. Om det var humoristisk, burde du spart deg for den - siden dette er holdninger foreldre av og til møter i forhold til dette spørsmålet, og da bør man heller ikke fleipe med det.
Men grunnen til at jeg dro det frem, er at slike holdninger finnes, og derfor var det ett godt eksempel for å illustrere hvorfor det kan være stigmatiserende.

At du synes at det er overdrevet, er din oppfatning.
Jeg tok ett lite utdrag av hva min 6-åring har sagt. Og viste til at vi foreldre føler oss som ett "gissel" i forhold til hva vi kan si til barnet, for at vi ikke skal undergrave læreren/skolen.
Det virker som de får presentert ting som en sannhet - uten motvekt. Første gangen han hørte at vi foreldre ikke trodde, ble han helt forundret og skjønte ikke hvordan det gikk an. Jeg kjenner mitt barn, og vet når han har blitt påvirket av andre. Han undrer seg ikke, han forteller oss voksne hvordan ting er. Grunnen til at han spør oss om hvorfor vi feirer, er fordi han for noen uker siden fortalte "som en sannhet" om Jesus og Gud, og at han trodde. Vi sa også den gangen at vi ikke trodde. Undringen hans kommer mer pga han får med seg at vi ikke feirer jul pga Jesus, og derfor begynner han å stille spørsmål. Og godt er det, samtidig er vi redd for å undergrave det læreren sier.

Jeg føler ikke for å forklare den setningen mer, det var skrevet i et anfall av humor som ikke ble oppfattet, jeg forstår det og forklarte hva jeg tenkte i et senere innlegg. Jeg kan stå for det.
Utifra det du skriver så har dere et problem med en spesifikk lærer som ikke er nyansert i sine forklaringer, kanskje fordi han/hun er kristen? Det ville jeg syntes var et problem også, men det kunne like gjerne vært noe annet. Lærere er mennesker de også, mange forskjellige, og at deres personlige oppfatninger noen ganger skinner igjennom er kanskje ikke til å unngå. Og det gjelder mye annet enn kristendom. Istedenfor å være redd for å undergrave læreren, så hadde jeg bedt om en samtale. Jeg har også mange forklaringssamtaler med sønnen min pga mange temaer som er forklart av andre i barnehage, andre foreldre, familie osv...
Vi har mange ulike oppfatninger her angående religionsfrihet. Det er subjektivt hvordan det oppfattes i forhold til påvirkning og grad av påvirkning. At dette er mine personlige oppfatninger gjør det vel ikke mindre gyldig i mine og andre sine øyne. Jeg synes egentlig tonen i disse debattene er en smule unødvendig hissig. Regner med at dere som er for fullstendig religionsfravær i skolen tåler at vi er flere med andre meninger.