Er dere gode på å lyge og å være falske?

nam skrev:

Ja, jeg tenker ikke at man må være ond for å være falsk.
Tenker falsk som det motsatte av sannferdig/ekte.

LiKa skrev:

Jaja... det er heldigvis forskjell på hva man mener og tenker 🙂 På både godt og vondt. I min verden, er det normal folkeskikk å ta hensyn til andre, og det innebærer og ikke såre noen med overlegg. Men som sagt, det er min mening. Jeg mener absolutt hverken jeg koseprater eller pakker inn en løgn når jeg sier det som jeg gjør. For det er virkelig ikke min smak, og det er viktigst at den andre liker det. Det er ærlig og redelig sagt. Istedenfor å si "den var dritstygg og du har dårlig smak". For det er også individuelt. 🙂

Kirsebær skrev:

Jeg er nok alltid ekte. (Eller keepin' it real, som vi sier her i hooden. 😎) Og jeg håper du også heller vil forsøke å lære deg å være ekte, men likevel være på en slik måte at ting glir lettere for egen del, enn at du skal hige etter å lære deg å være falsk.

Anuk skrev:

Vet du, så lenge du ser på det som "å lyge og å være falsk", så vil du nok aldri greie det. Jeg tror det handler mest om å snu litt på måten man ser ting på, kanskje til sin egen fordel, og så fokusere på det. Jeg tror veldig få direkte tenker at "her er det bare å lyve i vei og være skikkelig falsk"... Jeg tror mange som er god til slik, faktisk greier å overbevise seg selv om at de har rett / snakker sant.

Jeg var som du, skikkelig dårlig på å si noe som helst som jeg følte ikke var 100% sant og ekte tidligere. Jeg har etterhvert sett at det er en missforstått "dyd" og sett at i de fleste tilfeller finnes ikke en eneste sannhet, man kan vinkle det fra flere sider og det handler ikke om å lyge eller å være falsk. Jeg er ikke 100% ærlig lenger, men jeg lyver sjelden og er aldri bevisst falsk.

Sitron skrev:

Hvor er det snakk om å såre andre? Har jeg i det hele tatt sagt noe om det? Jeg har brukt et eksempel på en person jeg snakket med og du har ingen informasjon om hun er en sart liten blomst som ikke tåler å høre andres meninger. Til informasjon så omgir jeg meg ikke med slike mennesker.

For det andre så setter jeg ikke likhetstegn mellom stygg og dårlig smak. Ethvert logisk menneske vil evne å se at personlig er personlig og det er smaken. De som ikke skjønner det bør ta et kurs.

smilefjes skrev:

Det der kan ikke funke hvis man kjenner nok skikkelige kjipinger.

LiKa skrev:

Jeg mener noe helt annet enn deg, og det kan jeg fint leve med. Jeg syns dine meninger og tanker er stygge og uhumane! Direkte og ærlig sagt!

Sitron skrev:

Dessuten heter det inhumane. Og skal du prøve å treffe meg med noe, så ikke bruk en fnisesmilie bak. Du er herved nominert til FP-nek.

nam skrev:

Eksempel der det hadde vært kjekt å vært bedre på å være falsk:

-Når noen som gjør noe du reagerer på mot deg, og istedenfor å reagere så er det mens det egentlig bare er bedre å smilende jatte med, med tanke på fremtidig forhold med dette mennesket. Det kan jo gjelde både partner, familie, naboer og andre du har forhold til.
-Evne til å smiske med noen om det egentlig gagner en selv. (der sliter jeg maks)



Og greit å hatt bedre evne til lyge i slike:

-For å kanskje virke litt bedre i forskjellige situasjoner. Komme bedre ut av det.

nam skrev:

-Når noen som gjør noe du reagerer på mot deg, og istedenfor å reagere så er det mens det egentlig bare er bedre å smilende jatte med, med tanke på fremtidig forhold med dette mennesket.

nam skrev:

Noen med tips om hvordan en kan begynne å klare slikt?

nam skrev:

Eksempel der det hadde vært kjekt å vært bedre på å være falsk:

-Når noen som gjør noe du reagerer på mot deg, og istedenfor å reagere så er det mens det egentlig bare er bedre å smilende jatte med, med tanke på fremtidig forhold med dette mennesket. Det kan jo gjelde både partner, familie, naboer og andre du har forhold til.
-Evne til å smiske med noen om det egentlig gagner en selv. (der sliter jeg maks)

Og greit å hatt bedre evne til lyge i slike:

-For å kanskje virke litt bedre i forskjellige situasjoner. Komme bedre ut av det.

Enhjørning skrev:

Jeg kom nå uvegerlig til å tenke på en situasjon der jeg kanskje var brutalt ærlig.
Jeg var med Inka for å hjelpe henne å se etter en ny vinterjakke.
Hun fant en som så ganske grei ut på hengeren, tok den på seg og spurte hva jeg syntes.
Hvorpå jeg knakk sammen i bunn ekte, ubehjelpelig krampelatter, inne på butikken. 😮
(Hun lo selv også, sa: "Ikke det, nei!" og hengte jakka tilbake. Det var jakka det var noe galt med, ikke henne. )