2. kondisjonalis, bruken av hjelpeverbet "ha"

Hvordan er nå dette, er det valgfritt å ha med "ha", og hvor i så fall står dette? Noen som vet? Synes å ha merket meg en stadig mer utstrakt sløyfing av "ha", og synes det ser litt amputert ut uten. Såvidt jeg har skjønt, har det bredt om seg fordi det er vanlig å utelate "ha" i talespråket, men er det altså tillatt å skrive det slik, eller dreier det seg bare om en kollektiv uvane?

Du må gi oss noen eksempler.

Skulle uten ha er noe mer muntlig språk, men begge deler kan brukes. Man får tenke litt på skrivestilen forøvrig, synes jeg.

Burde (ha) gått, skulle (ha) gjort, ville (ha) sett, osv.

Takk for svar, Teflona, men jeg skulle gjerne HA funnet regelen hvor dette står.

I mine ører er "ha" valgfritt, tror jeg. Jeg har faktisk ikke lagt merke til at det er noen økt tendens til å stryke det heller. Nå hadde naturligvis Inger Hagerup "rytmiske" årsaker til å gjøre det slik i siste linje av dette diktet, men det tyder i alle fall på at dette ikke er noe nytt fenomen:

Tidlig barndomsmorgen

En morgen gikk jeg
mot verdens ende
og danset over
den stygge kloppen.
Nå skulle endelig
allting hende.
Det frøs av spenning
i hele kroppen.
Og bak meg alle
som sov der hjemme.
Og jeg som skulle
bli evig borte.
Den morgenen
kan jeg aldri glemme.
Det var den gangen
jeg skulle gjort det.

I farten finner jeg dessverre ikke ut når diktet er skrevet, men det er nok minst 50 år gammelt.

Jeg ville nok tatt ( ) en telefon til Språkrådet, tror jeg, eller så ville jeg sendt ( ) dem en mail.

Teflona skrev:

http://www.riksmalsforbundet.no/Spr%C3%A5ktjenester/Spr%C3%A5kspalte.aspx?PID=136&M=NewsV2&Action=1&NewsId=467

Ah, tusen takk! Det bekrefter egentlig mistanken min, og nå kan det dokumenteres.