Noen som har skikkelig peiling på hoggorm?

Hoggorm = farlig, kobra = greit med andre ord

Jeg har ikke noe svar, men jeg har faktisk aldri sett en huggorm. Det blir sagt at mellom Stjørdalselva og Verdalselva så er det ikke hoggorm. Unntatt den ene gangen en kom ramlende ned fra himmelen, men den fikk nok flyhjelp og var steindød da den ble funnet. Anyway. Nå bor jeg 500 meter på feil side av Verdalselva, men har ikke sett hoggorm. Og vi har aldri lært dette med støvler etc, fordi det er ikke hoggorm i området.

Men hvis vi skal til Steinkjer, så kjører vi gjennom en bitteliten tunnel. Den er så liten at det knapt er en tunnel. Men der fortalte mamma meg da jeg var lita, at morfar hadde skremt henne da hun var liten, om at det kunne falle hoggorm ned fra tunneltaket, og inn i bilen.

Med det resultatet at jeg kjører aldri der med vindu åpent på bilen, og får hetta hvis jeg sitter på og vindu er åpent. For det kan falle ned huggorm!

Snakket med morfar om dette for ikke lenge siden, han kan ikke huske å ha fortalt historien, men at det er sagt det er ormebol på den haugen tunnelen er, og ikke akkurat i tunneltaket.

Så ja. Nei. Jeg hadde fått panikk hadde jeg sett en hoggorm.

Einhyrningur skrev:

Jeg går ikke barfot i hagen engang.

Jeg vurderer legg-brynje, men hjelper jo ikke på at de faktisk finnes da.

Hahah, her er jeg også. Hadde mareritt en gang som handla om et hoggormbol. Eneste gangen jeg har våkna av at jeg selv hylte og skreik.

Jeg kom nett hjem fra tur med en venninne. På fortauet lå det en liten slange, jeg hyler, hopper og springer, hun kvepper av meg….. amo, det er et bananskall…..:o

Det jeg har lært i Afrika er visdomsordene «Even a decapitated head can bite» «, altså ikke gå i nærheten av halshogde eller halvdøde slanger. Forøvrig skal man alltid kikke oppi do og selvsagt ha lukket dolokk til enhver tid du ikke selv sitter på do. Og om du kjører på en slange, må du se at den kommer ut på andre siden av bilen…

Btw hater også slangebilder og synes katten kan ligne på en slange innimellom…

På landstedet er det de siste tre årene funnet to huggorm, en enorm til og fet foran trappen og en i ripsbusken. Det er en steinur bak huset, så vi har foreslått å fylle den med grus og jord pluss rydde kvist og kvast, men det synes svigermor er unødvendig….

Neket skrev:

Hoggorm = farlig, kobra = greit med andre ord

Nei, det handler mer om ekkelhet enn farlighet, i grunnen. Jeg sa jo at det ikke var rasjonelt. (Jrf hageslanger og skolisser…)

Jeg gikk på en hoggorm i går.

Til info.

Den lå midt på asfaltert gangvei inne på et skogaktig, men bebygget område og hevet hodet, eller hva man sier, og rikket seg ikke på en lang stund selv om vi trampet i bakken.
Jeg har ikke fobi, men det er andre gangen jeg går nesten rett på en hoggorm på samme sted og ryktene sier at den også kryper inn dersom man har dørene åpne, så nå kvier jeg meg faktisk litt for å gå der igjen.

Æsj.

Hyacinth skrev:

Alle sier at ormen er reddere enn meg og stikker av mens jeg tramper. Men jeg har maaange ganger møtt på ormer som bare ligger der og koser seg. Så jeg har problemer med å tro på den teorien.

Jepp, den teorien stemmer ikke. Sikkert ofte, da, tenk så ofte vi hadde sett dem hvis de ikke var redde i det hele tatt.

Hyacinth skrev:

Er det noe som ligger dypt nedarvet i genetikken? Det er overhodet ingen andre bilder jeg ikke kan ta på.

Ja, de mener jo det. Men i likhet med Inagh har jeg hatt effekt av eksponerings"terapi". Jeg holdt en svær kvelerslange (etter å ha observert at ca ti andre, inkludert en liten unge, overlevde det samme først), og det hjalp faktisk veldig mye. Mitt hovedproblem er/har også vært at de er ekle, ikke at de er farlige.

Jeg hadde ikke holdt en sånn feit jungelslange for en million, engang. Sånn som folk betaler for å holde i syden. Og jeg vet jo at den ikke er farlig, eller, jeg antar det, siden folk får holde den. Men herregud, så ekkelt.

Jeg hadde heller ikke holdt en stålorm, btw.

Hyacinth skrev:

Jeg har faktisk møtt en halvdød (påkjørt) svart kobra. Den lå helt i ro, men var altså ikke død, og jeg forstod ikke hvor farlig den kunne være før jeg ble beordret bort fra den. Den var ikke så ekkel. Svart og lå stille. Tok bilde av den. (Det var derfor jeg gikk så nært.). Dette var riktignok i regnskogen i Malaysia, da. Ikke her.

Like ille!

Da jeg studerte økonomi i Florida måtte jeg ta noen helt generelle klasser også. Jeg tok et fag som het «environment». En gang i uken måtte vi ut på ekskursjon på universitetsområdet. Jeg tenkte det kom til å bli fint. Men professoren fortalte at morgenklassen hadde sett to slanger tidligere på dagen! Etter det gruet jeg meg til hver fredag og fikk ikke allverdens ut av å se på trær og busker. Jeg var mest opptatt av å se etter slanger. En dag pøsregnet det skikkelig; så vi ble inne i et spesialrom. I rommet var der en haug glassbur med slanger! Det var ikke noe særlig. Vi snakker store slanger hvorav flere var giftige.

Æsj.

Nå har jeg (takk, Frukt!) lagt inn spørsmål på spørenbiolog.no. Men jeg prøvde å lese litt om dette nettstedet for å finne ut hvem som svarer. Jeg fant det ikke ut. Hvordan kan jeg vite hvor seriøst dette nettstedet er, og om det faktisk ER en biolog som svarer?

My skrev:

Det finnes ikke hoggorm der, men myggen biter gjennom gamasjene da.

Jeg har forresten ei venninne som har det slik med hai. Jeg tror ikke engang hun tør å bade i Mjøsa, av redsel for å bli spist av hai.

Nå er det knapt vann i Mjøsa, så nå kan hun se haien fra land.

Hyacinth skrev:

Jeg hadde ikke holdt en sånn feit jungelslange for en million, engang. Sånn som folk betaler for å holde i syden. Og jeg vet jo at den ikke er farlig, eller, jeg antar det, siden folk får holde den. Men herregud, så ekkelt.

Det var det det ikke var, men jeg skjønner selvsagt problemet. Jeg ville heller ikke holdt en stålorm, det er nesten verre med sånne små, kjappe.

Faren min har forresten blitt bitt av hoggorm gjennom buksa. Innser at det bevismessig funker dårlig med st faren til en på Internett har opplevd noe, altså. Men tenkte å nevne det likevel.

Omg!

Å fytti! Jeg er så livende redd for slanger. Og hoggorm er jeg så redd at jeg unngår turer i marka om vår, sommer. Vi gikk tur et sted med hunden (når vi hadde hund), helt til noen sa at det var hoggorm der. Da sluttet jeg å gå der, selv om jeg aldri så en selv. Men tanken...

Hyacinth skrev:

Haha, litt kult å høre at det finnes flere enn meg som ikke kan ta på et bilde av en slange. Trodde jeg var den eneste i verden. Egentlig er det en underlig ting. Er det noe som ligger dypt nedarvet i genetikken? Det er overhodet ingen andre bilder jeg ikke kan ta på.

Moren min har slangefobi. Jeg husker at hun skrek en gang da hun så et frimerke med slange på.

Jeg er mye i skogen med Stolpejakten og har bare sett orm en gang. Da pleier jeg som regel å bruke turstøvler eller terrengsko til løping. Jeg har også lave gamasjer som er mest for å unngå å få masse barnåler i skoene.

Jeg liker slanger, og har holdt såvel feit pytonslange som hoggorm og stålorm. Har alltid opplevd det som en bonus når jeg har sett hoggorm ute på tur. Det er en del orm i byheiene her, fine forhold for krypdyr med vekslende terreng av lyng, brake, myr og stein. Og god tilgang på frosk.

Etter at jeg fikk hund er jeg blitt mer skeptisk. Skal jeg gå i heiene med hund foretrekker jeg at noen går foran og forhåpentligvis advarer ormen om at her kommer det farlige tobeinte, ev bare observerer den og gir beskjed. Kjenner mange hunder som har hatt et ublidt møte med hoggorm, og jeg vil ikke at min skal bli bitt. Takke meg til høyfjellet.

Så forresten en liten hoggormunge på grusveien hvor det er populært å gå tur, vi studerte den litt, og tror ikke hunden skjønte helt hva det var, i hvert fall reagerte hun ikke. Det gjorde derimot en i turfølget som kom motsatt vei. Hun hadde skikkelig fobi, og torde ikke passere den lille på veien. I stedet sprang hun 10-15 meter inn i skogen - sikkert der hvor ormemor og alle søsknene befant seg 😀 - og passerte grøssende på god avstand.

Nuvel, vi har alle vårt. Jeg hadde sikkert reagert på samme måte hadde jeg møtt på tannlegen min.

Einhyrningur skrev:

Jeg titter alltid ned i do, tilfelle den er kommet opp kloakken.

Det var faktisk en reell situasjon der jeg bodde på Sri Lanka en gang i tida. Datteren i familien jeg bodde hos forklarte at de hadde sett en slange på vei inn vinduet på badet. De prøvde å jage den ut med en stokk, men den kom inn i stedet, og forsvant ned i sluket i gulvet. De hadde dekket til sluket med en plate med en stor stein oppå, men de anbefalte meg å kikke en ekstra gang i do før jeg satte meg, i tilfelle den kom opp der. De var usikre på hva slags slange det var og om den var giftig, men de trodde kanskje det, basert på fargen den hadde.

Jeg holdt meg til jeg kom på universitetet.