Okei ... Jeg er sikkert VELDIG lite politisk korrekt nå, men

Mari Boine er grusom å høre på altså. Huff.

Jeg er enig i at det var dumt med alt styret rundt Bruce på forhånd, men jeg synes han passet greit inn og ikke tok for mye fokus mens han var på scenen.

Jeg hørte ingenting om Bruce på forhånd, lite om det i Reiseradioen.
Vi likte konserten, så den i reprise på kvelden for å skåne barna for all oppmerksomheten omkring dagen. Synes det var akkurat passe med innslag og sang og jeg liker fremdeles Knausgård veldig.

Jeg likte ikke Eidsvåg og Sivertsen/Vinnie-greia, men alt det andre syns jeg var fint og alt sammen var verdig anledningen.

God natt, kjære Oslo er en av de fineste sangene jeg vet så da rant tårene.

Maverick skrev:

Jeg synes det blir trist når mediene sier hvert kvarter "... og kanskje Springsteen kommer!", "... nå er gitar tech´en til Springsteen her!", "... nå er trailern til Springsteen her!", det blir i mine øyne et feil fokus.

Det var vel også grunnen til at Springsteen sa at han var skeptisk til å stille opp, at han ikke ville ta for mye fokus.

Ja ikke sant?! Det var jo en veldig vanskelig greie det der. Hvis de hadde annonsert at Bruce kom, så ville man kanskje risikert at det ble veldig mye "gleder oss til å se Bruce! Også gratis, a gett!", og det ville gitt mye fokus på at Springsteen-fans kunne få sitt, liksom. Så jeg skjønner jo at det heller ble gjort på denne måten. Men mediene kunne jo godt spart seg litt, da. (Vi som var på konserten fikk dog ikke med oss noe om gitar-techer og denslags).

For meg som fulgte arrangementer gjennom media og ikkje live, synest eg det blei mykje styr rundt Bruce. Særleg i og med at han la så stor vekt på at han ikkje ville "stjele showet", på førehand. Han deltok på ein elegant og audmjuk måte, og det passa veldig godt inn. Derfor blei det veldig øydeleggjande med NRK-studio som overtok etter konserten, med "Også kom Bruce!" Det var jo akkurat det personfokuset dei ville unngå, ifølgje intervjuet med Little Steven, på Kveldsnytt kvelden før. (Ja, eg har kun hatt NRK dei siste dagane).

Eg er einig angåande DeLillos si låt. Vanlegvis liker eg Lillo-Steenberg sine enkle og litt naive tekstar om vanskelege tema, men dette blei for enkelt og for naivt om noko som er for stort og vanskeleg. Det blei litt sånn respektlaust-enkelt, istadenfor fint-enkelt, som det ofte er elles.

Mari Boine? Eg liker ikkje musikken hennar, men eg liker det ho representerer og trur og det er mykje som kulturformidlar at ho fortener ein plass i slike samanhenger.

Jeg må bare få si t jeg ble rasende inni meg av teksten til De Lillos. Her han dimlingen helt idiot? Jeg syntes låten var direkte ufin. Nå aser jeg meg opp igjen.

Vimsen skrev:

Jeg må bare få si t jeg ble rasende inni meg av teksten til De Lillos. Her han dimlingen helt idiot? Jeg syntes låten var direkte ufin. Nå aser jeg meg opp igjen.

Helt enig. Jeg ble en blanding av sur, og flau på deres vegne, over at de kunne finne på å fremføre noe så smakløst, plumpt og dessuten dårlig. 🙁

Og jeg er vanligvis en DeLillos - tilhenger. Og så skriver jeg fra iPhone.

Kanina skrev:

Helt enig. Jeg ble en blanding av sur, og flau på deres vegne, over at de kunne finne på å fremføre noe så smakløst, plumpt og dessuten dårlig. 🙁

Takk der var ordet jeg ikke fant, plumpt! Og Irma, ja, puteflaut! DeLillos sin låt var puteflaut og plumpt!

Jeg likte Eidsvåg sin sang, jeg.

amylin skrev:

Jeg likte Eidsvåg sin sang, jeg.

Eg og. Han fekk fram perspektivet mellom det fjerne som vi les om i avisa og det som kom så alt for nær oss, på ein veldig fin måte.

Kanina skrev:

Helt enig. Jeg ble en blanding av sur, og flau på deres vegne, over at de kunne finne på å fremføre noe så smakløst, plumpt og dessuten dårlig. 🙁

Jeg er enig, men samtidig så overrasker det meg ikke. Dette er jo sånn omtrent alt de lager er. Ville vært merkelig om de kom med noe annet egentlig.

Sanden til Delillos orket jeg ikke å høre mere på etter at halve sangen var ferdig.
Den var fæl, både tekst og melodi.

Barn av regnbuen er for meg en sang som minner meg om barndommen min, da det var min yndlingssang, fra før jeg kunne prate rent. ( en himmel full at terner....sang jeg)

Jeg synes konserten var stort sett bra. Knausgård var kanskje den som overrasket meg mest, i posetiv retning.

amylin skrev:

men DeLillos sin sang var jo ... tja, respektløst, upassende...

Jeg oppfattet den ikke sånn, der jeg sto.
Først reagerte jeg, men etterhvert synes jeg det ble litt enkelt, rett fram, naivt og ærlig.
Respekterer at andre reagerer på den, og spesielt hvis overlevende og pårørende gjør det.
Jeg er ingen av delene, men jeg er mer enn gjennomsnittlig sår når det gjelder Utøya, ettersom jeg har en lang historie med den, og jeg synes sangen var grei.

Jeg reagerte også på DeLillos. Plumpt og flaut, var det.

Jeg hørte først sangen i ettertid, og reagerte på den utrolig direkte, banale og tildels taktløse måten de presenterte tematikken på. Jeg reagerte også på selve melodien. Etter å ha nynnet litt inni meg, så manglet det egentlig bare at de sang:


...han sa det var grusomt,
men at han var nødt.
Selv om det var brysomt
så smilte han støtt....

Morgan Ka-ane - var hans navn. Og så litt raskere western-tromming.....

DeLillos sank virkelig flere hakk i min aktelse etter den sangen der, og jeg har egentlig alltid hatt litt sansen for dem.

De Lillos sangen var så forferdelig at jeg orker nesten ikke tenke på det. Så utrolig plump, smakløs, elendig og totalt upassende. 🙁

Hmmm, jeg skjønner at det er jeg som er sær...

De Lillos-låta er vel i tillegg til å være ganske så plump og teit, en så godt som ripoff av en Kjøtt-låt. (Men jeg husker ikke hvilken nuh.)