Spinoff ... hva er den verste kommentaren du har fått i forhold til egen vekt?

Helt merkelig hva folk får seg til å si. Jeg vet ikke om det er noen spesielle kommentarer som har såret meg, det er mer det generelle maset fra flere familiemedlemmer som sakte med sikkert har brutt meg ned til et punkt der jeg nekter å slanke meg selv om jeg kunne trengt det.

Den morsomste kommentaren var fra bestemor da jeg hadde på et vidt grønt skjørt: Nå ser du ut som ei øy!
Onkelen min kom (i fylla selvsagt) med lange utgreiinger om hvordan han og jeg skulle slanke oss sammen på en diett av gulrøtter og vodka

Mamma: Si meg, skal du ha barn igjen?
Ett år senere - denne gang ikke min mor: Nei nå må du slutte å slanke deg, det er jo ingenting igjen av deg, du har jo blitt skikkelig mager. (Hva skal jeg gjøre da, sette meg ned og hive innpå kaker og smågodt og digre middagsporsjoner igjen??)

Madam Mim skrev:

Pia: dette var vel akkurat hun her, og du tenkte vel kanskje look who's talking? Teit av henne å trekke deg ned, tenker jeg. Vi'e seg sånn er ikke noe hyggelig.

Helt riktig.

Jeg blir helt satt ut her av å lese alle kommentarene! 😱 Hva svarer man til slikt?

Jeg har fått en del kommentarer på at jeg var veldig tynn da jeg var barn, men jeg husker ingen spesifikke. Det hele bunnet i bekymring for at jeg ikke skulle få nok næring, men kom nok helt feil ut da det ble sagt.

Men i går fikk jeg høre at jeg fortsatt har stor mage selv om det er en stund siden fødselen- og det var min egen sønn. 🙄 (Og det er jo sant. Jeg har veldig utrente magemuskler så det er ingenting som holder magen litt på plass. Og så er det mye cola og potetgull, og med PCOS legger jeg kun på meg på magen.)

Jeg har egentlig ikke fått så mange kommentarere på vekta, sikkert fordi jeg ikke har vært veldig overvektig i så mange år. Men det som egentlig fikk opp øynene mine for hvor stor jeg holdt på å bli var på jobb. Jeg er lærer på ungdomsskolen og var på vei inn i et klasserom med en klasse jeg bare hadde en time i uka. I det jeg kommer inn spør en av elevene læreren sin om det var "hun store" de skulle ha............ Så da bestemte jeg meg for at jeg ikke ville være den "store" læreren. Hvis han kalte meg deg var det sikkert andre som kalte meg den feite læreren og.... Det tok meg enda et halvt år før jeg kom igang....

Så egentlig er ikke dette SÅ ille, men det var en vond vekker.....

Jeg må bare si, sånn at alle dere som plutselig har begynt å stresse fordi de har køddet med vekt, spising og sånt noe skal roe seg litt ned, , at settingen har alt å si. Det er ikke sånn at jeg går og husker på hver minste lille kommentar, tolker alt i verste mening og er sikker på at alle prøver å bryte meg ned. Bortsett fra når jeg har PMS, that is.

Denne tråden beviser jo tydelig hvor mange nek, både mannlige og kvinnelige, som finnes der ute, og det er jo ingen overraskelse. Den beviser også at mange slenger dritt for å opphøye seg selv, og at man kanskje ikke bør ta alt som en direkte kommentar på sitt eget utseende. Noen ganger, når jeg vet at jeg har sett smashing ut, kan såkalte "venner", som jeg heller klassifisere som perifere, uønskede bekjente, komme med en eller annen drittkommentar. Vel. Da hender det at det beste er å glise, si "ser det ut som om jeg bryr meg", og faktisk ikke bry seg. :mantra:

Da jeg var i begynnelsen av tjueåra - og trolig endel slankere enn jeg er i dag - fikk jeg denne fra en kollega med litt dårlige sosiale antenner: "Hvordan føles deg for deg som er så ung å være såpass stor", eller noe i den duren. Jeg ble målløs.

Jeg fikk denne trivelige kommentare av mamma for et par dager siden: "Noen mennesker har en egen evne til å ta et rom med en gang de kommer inn i det, de stråler og alle legger merke til dem. Du har ikke den evnen." 🙄 (Men min søster derimot, ohlala).

Så ille å lese denne tråden.

Jeg har nok også fått noen kommentarer, men jeg kan ikke huske at jeg har tatt noen av dem ille opp. Tanta mi spurte om jeg var gravid en gang, liksom, men jeg syns ikke det var rart hun spurte - jeg hadde jo lagt på meg masse. Farmor er frittalende og sier både det ene og det andre hvis jeg har lagt på meg, men sånn er hun jo bare. Hvis jeg har fått kommentarer på at jeg er fin når jeg har gått ned 10-15 kilo, så har jeg sant og si bare blitt glad. Jeg syns jo selv at jeg er fin også.

Jeg er en sånn som kan kommentere litt utenfor boksen av hva folk setter pris på noen ganger. Har tråkket i salaten med både gravid-spørsmål og annet. Det er fryktelig ubehagelig når jeg ser at den jeg prater med tar noe ille opp og kanskje blir lei seg eller fornærmet. Men jeg mener aldri noe vondt altså. Jeg blir bare så sjelden fornærmet av sånt selv, så jeg skjønner ikke alltid at andre kan bli såret og lei seg heller.

Muskat skrev:

Jeg fikk denne trivelige kommentare av mamma for et par dager siden: "Noen mennesker har en egen evne til å ta et rom med en gang de kommer inn i det, de stråler og alle legger merke til dem. Du har ikke den evnen." 🙄 (Men min søster derimot, ohlala).

Så utrolig ekkelt å si noe sånt. En av oppgavene til mødre burde da være å bygge opp selvtilliten til sine barn mest mulig, enten de er blitt voksne eller ikke.

Det er mye fiskedasking som skulle vært utlevert her, altså.

Lykken skrev:

Så utrolig ekkelt å si noe sånt. En av oppgavene til mødre burde da være å bygge opp selvtilliten til sine barn mest mulig, enten de er blitt voksne eller ikke.

Mange mødre ser det som sin rolle å "si det som det er", jekke ned eller bygge opp andre søsken om de mener det er forskjeller på andre områder.

Kasia: Jeg syns det er utrolig stor forskjell på å være litt ubetenksom og på å være regelrett ondsinnet. Mange av kommentarene her er jo virkelig ONDE. Det er tydelig at personen som sier en del av tingene her har ønsket å fornærme/såre/jekke ned noen. Jeg er fortsatt helt sjokkert av mye av det.

Jeg føler at siden jeg var tynn før og nå har blitt lubben så har de fleste "lov" å rakke ned på vekten min.

ÅÅ så tykk har blitt. Du gidder ikke å bry deg lenger nå etter du har fått barn og mann, du burde ha gått ned hvertfall 10 kilo. Puppene din henger og slenger, hvordan er det å være tykk osv.

Folk er jo så hyggelige at jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta til meg all den rosen!🙄
Men dette er barnemat iforhold hva andre i denne tråden har fått hørt.

Polyanna skrev:

Kasia: Jeg syns det er utrolig stor forskjell på å være litt ubetenksom og på å være regelrett ondsinnet. Mange av kommentarene her er jo virkelig ONDE. Det er tydelig at personen som sier en del av tingene her har ønsket å fornærme/såre/jekke ned noen. Jeg er fortsatt helt sjokkert av mye av det.

Ja, jeg er helt enig i at det er mye sjokkerende stygt og ondsinnet her, altså.

Madam Mim skrev:

Mange mødre ser det som sin rolle å "si det som det er", jekke ned eller bygge opp andre søsken om de mener det er forskjeller på andre områder.

Det er så trist, og jeg lurer litt om disse mødrene vet hvilken skade de ofte gjør. Min mor har alltid vært opptatt av utseende, men hun skryter av meg og min søster. Er det bryllup eller andre familiesammenkomster med kjoler og dill, så er det ros og pene kommentarer. Og noen ganger litt over kanten, sånn som å hviske oss i øret at vi er de desidert peneste jentene i heeele bryllupet. Hun kan også kritiserere eller komme med velmenende innblanding som er irriterende, men jeg har aldri oppfattet henne som ondskapsfull eller nedlatende/nedbrytende. Min svigerinne og mannens kusine sliter med det motsatte, de føler at de alltid får kritikk og absolutt aldri ros. Svigerinnen min er fortsatt sår for en episode ti år tilbake idag, da hun hadde brukt masse tid på kjole og utseende til et sekstiårslag, og moren kun kommenterte en annen jentes antrekk i høye ordlag, uten å si noe om henne.

Tja.... Min svigermor har en tendens til å snakke leeenge før hun tenker. Jeg fikk låne en kjole av min søster til et bryllup. Den var for liten, siden hun hadde fått den sydd inn til seg selv etter hvert som hun gikk ned i vekt. Jeg spurte min svigermor litt forsiktig om hun kunne hjelpe meg å sy den ut igjen? Hvorpå hun svarte: Nei, det går ikke an å sy den SÅ mye ut! Da må du i tilfelle la være å spise de neste 14 dagene! Med en falsk latter.


Nå i helgen spurte min lille niese: Skal du ha ENDA en baby du, tante Hannah?
Jeg: Nei jeg skal ikke det
Niesen min: Men du tante? Det SER ut som at du skal ha enda en baby. Er hu helt sikker på at du ikke skal ha en til?

Akkurat den siste tok jeg ikke ille opp da. Hun er en skikkelig sjarmerende 5 åring, som er veldig opptatt av babyer for tiden. Men hun har nok litt rett, magen min er nok litt stor ja

Dagen etter jeg hadde født tvillingene, fikk jeg en komentar av svigermor(hun er vanligvis veeeldig grei) som lurte på om jeg skulle ha en til... Jeg hadde kanskje lagt på meg 15 kg og er ikke stor fra før, så jeg var igrunn ganske fornøyd med at magen ikke var større enn den var så tidlig etter fødselen, men...🙄 Herregud, folk tenker så lite noen ganger at jeg blir helt paff.

Da jeg veide 47 kg kun 7 mnd etter at eldstejenta ble født og noen nære sa: Nå "begynner" du å bli bra. (Da var jeg meget tynn) Men tydeligvis ikke slank nok i følge vedkommende.
Jeg lå i mange år på trivselsvekt 50-52 kg men burde ta av i følge henne. Jeg er 1.60 høy.
Nå tør jeg ikke tenke på hva vedkommede mener inni seg da jeg nå er litt over 60 kg. Vil gjerne ta av 3-5 kg. Dette skyldes at jeg etter siste svangerskapet for endel år siden ikke har kunne trene eller være så aktiv. Jeg er nok smellfeit i følge henne.

"Kristins gange på asfalten koster statens vegvesen flere hundretusen i året" og så gikk de etter meg og sa "se der er det en ny sprekk" og lo seg skakke. En gjenganger i tenårene.

Gravidkommentaren har jeg fått mange ganger, den bryr jeg meg ikke om.

Det som er verst er de som kommenterer maten jeg har i handlevogna min.