Å ta tilbake en kattunge etter tre uker

Godt at dere hentet han tilbake. Jeg håper dere sa at til de atdere er mennesker som ALDRI bør tenke tanken på å få et dyr igjen noen gang! Noen mennesker er bare for teite.

Kastrer han før han kommer i puberteten. Da lærer han seg ikke de faktene ukastrerte hannkatter har. Lykke til. 🙂

I natt har det fortsatt vært noe fresing fra kattemora. Ungen ser bare lei seg ut... Hun slår etter han også. Stakkars lille. Forbauser meg litt at det se tur som om hun ikke kjenner han igjen etter tre uker... Håper veldig det går seg til!

Håper det ordner seg.

Håper det ordner seg.

Dette er dessverre et utslag av at det er altfor lett å få katt. Og det igjen er et utslag av at det er altfor mange kattunger. Det er viktig at vi steriliserer/ kastrerer de kattene vi har ansvar for. Hvis alle gjorde det, ble det ikke lenger slik at de som får kull eller kull nærmest "trøkker" ungene på folk, og det skapes en oppfatning av at det er rimelig lettvint å være katteeier.

Det er jo helt naturlig at en kattemamma jager vekk ungen sin når ungen er stor nok til å klare seg selv. I vill tilstand er det jo livsviktig at det første kattungekullet er selvstendige når det neste kommer. Disse instinktene har jo tamme katter også. Det er dermed helt naturlig at kattemor reagerer som hun gjør. Det er lite trolig at de husker hverandre. Kattunger tyr naturlig til eldre katter, men det er usannsynlig at han faktisk husker moren sin. Han er nok bare fullt klar over at hun er sjefen og at han bør underkaste seg fort som f og det gjør han ved å "innynde seg" og vise fram at han bare er snill og ikke har noe vondt i sinne.

Mor vil nok også venne seg til den nye inntrenger-katten etter hvert, men la de få tid på seg. Jeg har hatt mange katter og det har alltid gått fint å introdusere nye kattunger til de voksne kattene, men det har tatt dager/uker før de har sluttet å frese og være sinte på hverandre. Det er slett ikke alle katter som har blitt perlevenner, men de lærer seg å tåle trynet på hverandre og aksepterer at den andre har kommet for å bli. Min 4 år gamle steriliserte hunnkatt kan fortsatt finne på å jage min 1 år gamle kastrerte hann vekk fra matfatet eller godstolen. Hun sover aldri sammen med ham heller, men hun tåler greit at han er her. Han må bare innimellom minnes på hvem som kom først og hvem som er sjefen.

Håper det går seg til! Jeg ble helt rørt av denne historien. Hold oss oppdatert! Og jeg som ikke liker katter engang..

I dag når kattekrangel mellom tigern og mamman Marie nye høyder. Nå slår de mer etter hverandre, freser og ruller i koll med hyl og spetakkel. Vet liksom ikke helt hva som er rett tilnærming fra vår side... Ganske tydelig at mamman ikke kjenner igjen tigern etter tre uker tror jeg. Stakkars tigern, virker som om han husker mamman...
(og så er jeg redd mamman synes vi er superteite som dro tigern i hus, og stikker fra oss. Det vil vel ikke skje? )
Hvor lang tid skal vi gi dem tro...?

Gi dem et par uker. De må etablere den interne rangordenen i huset. Det er godt mulig at tigern prøver å være sjef, og da må han tuktes til lydighet. De ordner opp i dette. Helt sikkert.

La de få tid på seg. Det ordner seg etter hvert. Et par ukers tid bør du iallefall la de få før du begynner å vurdere andre alternativ. Jeg ville også latt de få lov til å nærme seg hverandre uten menneskelig innblanding. Ingen tvangskosing eller noe sånt. La de få ordne opp og finne ut hvem som er sjef i fred. Jeg ville kun grepet inn hvis noen sto i fare for å bli skikkelig skadet. Noen dask med labben, fresing og et klor her og der hører med.

Få kastrert slyngelen fortest råd også, så har du enda bedre sjanser for at de vil trives sammen.

Det er vel vanlig at mammaen jager ungene når de er store nok, så det kan være det som skjer. Husker at katten vi hadde hjemme virket som om hun ble dritt lei den lille søtnosen etter hvert. Freste og dasket. Og var veldig lettet da den ble gitt bort.

Men det går seg vel til når hun forstår at han er kommet for å bli?

Dette er ikke historien om gutten som kommer hjem til en mamma som slår altså, dette er snakk om to katter som skal etablere rangordning i felles flokk.

Katta skrev:

Dette er ikke historien om gutten som kommer hjem til en mamma som slår altså, dette er snakk om to katter som skal etablere rangordning i felles flokk.

Nettopp. Dette hadde vært akkurat det samme om dere fikk en hvilken som helst kattunge. Det at disse to tilfeldigvis er mor og sønn er helt uvesentlig. De har garantert ingen følelse av at de er i slekt. Det hadde jo ikke vært noe som hadde hindret de i å parre seg om noen uker dersom de ikke hadde vært kastrerte. Å tro at kattene husker hverandre eller merker at de er mor og sønn, er etter min mening å tillegge dyr egenskaper de ikke har.

Takk for innspill folkens, setter pris på det! Jeg synes det er tragisk at de ble skilt i første omgang, men synes ikke tigern skal oppleve flere flyttinger og ønsker derfor å tro at han husker husnog hjem og oss. Jeg tror han gjør det altså...

Akkuratt nå ligger de for første gang med en m mellomrom og skuler på hverandre. Vi håper det er tegn på at det evnt går seg til. Å som vi vil at dette skal gå bra!
Snakket med dyrlege i dag som sa 5 mnd før kastring. Da jeg forløarte situasjonen gikk hun med på å gjøre det om katten var over 2 kilo. Når tigern flyttet herfra var han 1,4 kilo. På de tre ukene han var borte har han lagt på seg en kilo, og var i dag 2450 når jeg veide han! Mamman Marie er 2,4 så de er jevnstore! Vilt. Hun er veeeldig tynn, og spiser kattungemat (og har fått mange ormkurer), men vi får henne ikke opp i vekt. Så i morgen skal jeg bestille time til kastrering, var ca 1ukes ventetid vistnok.

Lhi-My skrev:

Å tro at kattene husker hverandre eller merker at de er mor og sønn, er etter min mening å tillegge dyr egenskaper de ikke har.

Hva da, instinkter?

Veterinæren er på bærtur, finn en annen med smådyrkompetanse. Det vanskeligste med å kastrere kattunger, er å beregne riktig dose sedasjon, noe en oppdatert veterinær ikke har problemer med å gjøre. Det er helt greit å kastrere pusen i morgen, omså.

Input skrev:

Hva da, instinkter?

Følelser.

Minner er ikke avhengig av følelser. Og det er vel helt klart at dyr har følelser uansett.

Flubby skrev:

Veterinæren er på bærtur, finn en annen med smådyrkompetanse. Det vanskeligste med å kastrere kattunger, er å beregne riktig dose sedasjon, noe en oppdatert veterinær ikke har problemer med å gjøre. Det er helt greit å kastrere pusen i morgen, omså.

Okei... Nå bor ikke vi i en stor by, men det finnes en annen dyrlege her, skal sjekke mer i morgen.

Vi bruker dyrlege Moe. Tips! Er i nordbyen.

Magica skrev:

Vi bruker dyrlege Moe. Tips! Er i nordbyen.

Han jeg tenkte jeg kunne ringe til ja. Men han har jo sine sider han også, husker vaksinasjonen (?!?!) til mira