Hva "må" man ha lest?

Spin-off fra religionstråden:

Hvilke bøker er på deres "topp 10"-liste for bøker man har stort utbytte av å ha lest med tanke på referensene? Altså at det er mye man går glipp av i andre kulturelle verker/utrykk om man ikke har lest verket. Synse gjerne litt om dere syns verket bør leses i seg selv, eller om det holder å ha "lest filmen" eller fått historien gjenfortalt.

Hmm.. her må jeg tenke litt.
Sånn umiddelbart så tenker jeg at man bør ha god kjennskap til Bibelen, og gjerne Koranen også, men om man trenger å ha lest dem begge fra perm til perm er jeg dog usikker på. Hvorfor? Fordi kristendommen har spilt en så stor rolle i historien vår. (Da snakker jeg Europa og Norge generelt). Generelt så tenker jeg at kunnskap og kjennskap ofte kan være med på å danne mindre fordommer.

Sånn ellers.
Sofies verden. Det er en fin introduksjon til filosofiens verden.

Det er sikkert mange store kjente verk man burde lest eller hatt kjennskap til. Jeg skal dog innrømme at min kulturelle bakgrunn kunne hatt et mer utvidet repertoar..

Topp 10 blir litt vanskelig, men man bør jo roughly kjenne til Hamlet, syns jeg. Og Odysseen. Og Bibelen.

Ringenes Herre bør man nesten ha lest, eller minst sett filmene. Ellers blir man så forvirret når folk begynner å hvese Prrrrreeeeezzzzzcoussssss.

Forbrytelse og straff.

I Norge: Et dukkehjem og Peer Gynt.

Så mye som mulig!

For egen del burde jeg ha lest mer Shakespeare og klassisk, eldre litteratur som man sikker får med seg med om man har grunnfag i litteratur. Det har jeg ofte tenkt når jeg har lest, for jeg merker at det er referanser som glipper for meg. Jeg har lest en del, men tydeligvis ikke nok.

Så jeg har strengt tatt ikke kompetanse til å vite hva man burde ha lest for å være allmenndannet nok. Skal noen av oss maile Janne Haaland Matlary og spørre?

Enig med Polyanna. I tillegg har "De elendige" av Victor Hugo, Ibsens "Vildanden", og "Brave new world" av Aldous Huxley vært viktige for meg. Jeg orker ikke utdype om hvorfor fra iPhonen.

Polyanna skrev:

Topp 10 blir litt vanskelig, men man bør jo roughly kjenne til Hamlet, syns jeg. Og Odysseen. Og Bibelen.

Ringenes Herre bør man nesten ha lest, eller minst sett filmene. Ellers blir man så forvirret når folk begynner å hvese Prrrrreeeeezzzzzcoussssss.

Forbrytelse og straff.

I Norge: Et dukkehjem og Peer Gynt.

Enig i disse (selv om jeg ikke har lest Forbrytelse og Straff). Jeg syns man bør ha vært innom minst et verk av hver av de fire store. Jeg syns også endel amerikansk etterkrigslitteratur er viktig, fordi det beskriver en så stor omveltning i politikk, feminisme og kultur. Men jeg sør problemer med å velge ut en.

The Origin of Species av Charles Darwin som en kuriositet, etterfulgt av The Selfish Gene av Richard Dawkins som var banebrytende med tanke på å forstå evolusjon.

Tja. Bibelen, Hitchhikers Guide, Ringenes Herre, Asbjørnsen & Moe, og så kommer jeg ikke på så mange fler just nu. Jeg er ganske lite belest.

Eg synest vi bør ha kjennskap til sentrale tekstar frå Bibelen, Koranen og Veda-skriftene for å forstå vår kulturhistoriske bakgrunn og det fleirkulturelle samfunnet vi lev i. I og med at kulturhistorien vår i stor grad har eit Europaperspektiv, er Bibelen i ei særstilling her, fordi så mange referanser i andre kulturelle uttrykk kjem herifrå. Vi bør og ha kjennskap til sentrale tekstar frå gresk, romersk og norrøn mytologi, av same grunn.

Ut over det... Tja, denne seier vel det meste:

Tja, synes også dette er vanskelig, og jeg føler selv jeg har noen svin på skogen... Leste mye mer "viktig" litteratur i tenårene og tidlig voksenliv... Shakespeare synes jeg er viktig. Hamlet er nevnt, og det er nok minimum ja. Ibsen synes jeg også er essensiell. Ringenes Herre er et must. Hemingway - selv om jeg virkelig hater måten han skriver på... Poe... Austen... Dickens... Nei, huff, nå angrer jeg nesten for jeg har nevnt noen, for det dukker opp så mange som bør nevnes...

Så da skriver jeg heller: Det Toffskij sier

Jeg synes ofte det er Austen-referanser i annen litteratur. Nå er jo ikke dette i sjanger med bibelen akkurat, men det var det første som falt meg inn. 🙂

Dantes Den gudommelige komedie er et must for alle som liker amerikansk-italiensk mafiosofilm. Og egentlig et must for alle sånn generelt.

Odysseen er nevnt, men jeg synes aboslutt Aeneiden (og gjerne Illiaden) også bør med. Man tar for eksempel referansene i Den guddommelige komdie mye bedre dersom man har lest Aeneiden først.

Man bør også kjenne sin Don Quijote, da henger man lettere med når folk sier de slåss mot vindmøller. (Blant annet, da. DQ har masse, masse referanser til seg.)

Men altså, det er mye stor litteratur som "bør leses" fordi den er stor. Og det er viktig litteratur, som Darwin.

Men hvis man fokuserer på referansene?

Denne mente jeg å ha svart på før, og ganske riktig; jeg siterer meg selv:

meg selv skrev:

Hvis man først leser: Bibelen (forskjellige forfattere), Iliaden (Homer), Gallerkrigen (Gaius Julius Caesar), Heimskringla (Snorre Sturlason), William Shakespeares samlede verker (Francis Bacon), The Murder of Roger Ackroyd (Agatha Christie) og Twilight (Stephenie Meyer), så har man et godt utgangspunkt for å forstå det meste altså.

Ben "There is a time for many words, and there is also a time for sleep" Murphy

Ting som ofte gir gjenklang for min del er

Bibelen
Odysseen
Snorre
Ringenes Herre
P & P og annen Austen
Jane Eyre og annen Brontë
Brødrene Løvehjerte
Narnia
Sult
Don Quijote
Dickens
Anne fra Bjørkely
Asbjørnsen og Moe
HC Andersen
Grimm

Eller, tja, det er kanskje sånn at jo mer man har lest, jo lettere er det å ha lest noe som gir gjenklang?

Francis Bacon.

Odysseen er virkelig verdt å lese, da. En utrolig frisk tekst til å være sånn tretusenish år gammel. Iliaden – vel, jeg må si det med Mandelsjtam:

Sleeplessness, and Homer – and taut sails billow high.
Halfway through the list of ships I strove to read:
An endless file of cranes, a long successive breed
That over Hellas rose, so many years gone by.

An arrow formed of cranes takes aim at foreign shores –
Over kingly heads, the godly roiling foam –
Why make for Troy, Achaeans, if it weren't Helen's home?
Without her there, would you still wield and heave those oars?

The sea, old Homer even – what moves it all is love.
To whom now should I harken, when Homer no more sings?
The blackened sea, grim orator, now swells and flings
His booming breaker on the bedhead, from above.

Nå kom jeg på mange flere også:

Goethes Faust - For referanser som går på Dr. Faust-myten og det å selge sin sjel til djevelen. Man trenger ikke nødvendigvis lese hele, og det finnes også mange andre teaterstykker/historier om myten, men Goethe sin er den mest kjente og hovedvekten av det som blir referert til utspiller seg i første del.

Prosessen av Kafka. Les hele. Den er ikke lang. Kan brukes i sammenheng med alt som har med rettsforfølgelse å gjøre - for egen del. Den blir også referert til hyppig.

Waiting for Godot - Becket. Les stykket eller se en oppsetning på teater eller film. Hvis du har hørt uttrykket, men ikke egentlig kjenner referansen, vil uttrykket få en helt ny dybde etterpå.

Edgar Allan Poe, i hvert fall Tell tale heart. Det er den historien som sikkert alle har hørt deler av - om hjertet som banker under gulvplankene - og det er skikkelig kult å ha lest den. Det blir brukt masse Poe-referanser i moderne filmer/tv-serier og litteratur.

Polyanna skrev:

Men altså, det er mye stor litteratur som "bør leses" fordi den er stor. Og det er viktig litteratur, som Darwin.

Men hvis man fokuserer på referansene?

Jeg har gjort som HI ba om.

For å lese Faust må man minst ha hele den gammelgreske trojanerlitteraturen inne.

Ja, og Dante, da. (Som forutsetter hele den klassiske litteraturen kjent.)